Hva er matematisk angst hos barn?

17 mars, 2020
Historisk sett har matematikk frembrakt frykt i hjertene til mange elever og studenter. Men når den er overdreven og ubegrunnet, kan det være enda mer alvorlig. Denne lidelsen er kjent som matematisk angst.
 

Matematisk angst hos barn er ganske vanlig. Denne lidelsen er karakterisert av en intens følelse av press og nervøsitet når det kommer til å gjøre matte offentlig. Selv om det er enkel multiplikasjon, kan både voksne og barn så vidt takle det.

Interessant nok har matematisk angst hos både barn og voksne ingenting å gjøre med intelligens. Det kan skje med barn som så vidt har tatt sine første skritt eller med noen med universitetsgrad.

Matematisk angst kan bli ansett som en fobi mot tall. Det er alt annet enn et rart fenomen, alle som lider av det må vite at det finnes en lang rekke forskning på denne psykiske lidelsen.

Og denne frykten viser ikke kun sitt stygge ansikt når det kommer til å legge sammen tall på en tavle. Det kan ofte skje på restauranter når man skal dele opp regningen.

Hva er symptomene på matematisk angst?

Du kan se at du lider av denne lidelsen dersom du legger merke til følgende tegn:

  • Svettende hender og panne. 
  • Økt puls.
  • Vanskeligheter med å puste eller snakke. 
  • Rastløshet og utålmodighet.
  • Manglende evne til å konsentrere deg og forholde deg rolig. 

Det har også blitt publisert at hjernen frigjør kortisol, stresshormonet, når man står overfor matematikk. Merkelig nok aktiverer det de samme regionene i hjernen som når noen skader seg.

Hos barn kan matematisk angst ofte føre til enkel avvisning. De vil helt enkelt ikke gjøre oppgavene. De viser heller ikke noen villighet til å forsøke seg på utfordringen og overkomme den. Og det kan til og med påvirke barn som til vanlig gjør det ganske bra i matte.

 
Matematisk angst hos barn er ganske vanlig.

Årsakene til matematisk angst hos barn

For det første er det viktig å poengtere at dette ikke burde forveksles med dyskalkuli. Dyskalkuli er relatert til vanskeligheter med å lære matematikk, ikke en aversjon mot det.

Det har fremdeles ikke blitt bestemt nøyaktig hva som gjør at matematikk er så fryktelig sammenlignet med andre fag. Én ting som er sikkert, er at barn ser dette som en trussel; noe de må stå opp mot før eller senere.

Derfor aktiverer det amygdala, en del av hjernen som aktiveres når noen aner at de nærmer seg fare. Derfor kan én forklaring være frykten for å feile på en prøve.

Selv om dette kan være tilfellet i andre fag, forblir matematikk særegen; det finnes ingen måte å tåkelegge eller dekke over et svar for å gjemme din manglende kunnskap. Det finnes kun to alternativer: Riktig eller galt. Det er også vanligvis en klar vei for å komme til svaret.

Det kan også resultere i en manglende selvtillit. Barn vet ikke hvordan de gjør beregningen riktig, så de slutter å tro på sine egne evner. 

Andre opprinnelser for denne lidelsen kan være usikkerheter, eller lærerens manglende evne til å lære bort. Det kan også være et resultat av manglende støtte fra foreldrene, uansett om de lider av det selv eller fordi de presser barna sine for mye.

 

«Matematikk er særegent; det finnes ingen måte å tåkelegge eller dekke over et svar for å gjemme din manglende kunnskap.»

Hvordan adressere barnets angst?

For å overkomme denne lidelsen vil de fleste mennesker oppsøke psykisk hjelp. Med barn faller det selvfølgelig på foreldrene. Derfor er det viktig for foreldrene å være involverte i barnets fremgang på skolen.

Aversjonsterapi er en veldig vanlig metode. Dette innebærer å stå ansikt til ansikt med frykten for å lære å overkomme den.

Matematisk angst må ikke forveksles med dyskalkuli.

Dette er en metode du til og med kan gjøre hjemme. Men hvordan? Du trenger bare å sette deg ned ved siden av barnet ditt, være ved deres side, og fortelle dem at du også har regnestykker du må gjøre. 

På denne måten kan du hjelpe dem og deretter be dem hjelpe deg. På denne måten vil dere begge komme over denne paralyserende lidelsen.

For mange høres det kanskje ikke viktig ut, eller så kan det virke som et lite problem. Men noen studier hevder at det er en epidemi i visse land, som for eksempel Spania. Uansett er fobier ikke gøy å ha for noen.

Så, dersom du ser at barnet ditt har en ubegrunnet aversjon mot tall og telling, prøv å finne ut om de lider av matematisk angst. Dersom de gjør det, må du ikke nøle med å oppsøke profesjonell hjelp og løse dette så fort som mulig.

 
  • Bragado, C., Bersabé, R., & Carrasco, I. (1999). Factores de riesgo para los trastornos conductuales, de ansiedad, depresivos y de eliminación en niños y adolescentes. Psicothema, 11(4). https://www.redalyc.org/html/727/72711415/
  • Cárdenas, E. M., Feria, M., Palacios, L., & de la Peña, F. (2010). Guía clínica para los trastornos de ansiedad en niños y adolescentes. México: Instituto Nacional de Psiquiatria Ramón de la Fuente Muñiz.
  • GONZÁLEZ-PIENDA, J. A., & Alvarez, L. (1998). Dificultades específicas relacionadas con las matemáticas. JL GONZÁLEZ-PIENDA y J. NÚÑEZ (Coords.): Dificultades del aprendizaje escolar. Madrid: Pirámide. https://cmapspublic.ihmc.us/rid=1K29JZV9S-803YD8-HY/Dificultades%20espec%C3%ADficas%20relacionadas%20con%20las%20matemáticas.doc
  • Pérez Tyteca, P. (2012). La ansiedad matemática como centro de un modelo causal predictivo de la elección de carreras. Universidad de Granada.
  • Picos, A. P., Alonso, S. H., Saez, A. M., & del Rincón, T. O. (2013). Causas y consecuencias de la ansiedad matemática mediante un modelo de ecuaciones estructurales. Enseñanza de las ciencias: revista de investigación y experiencias didácticas, 31(2). https://www.raco.cat/index.php/Ensenanza/article/view/285760
  • Reynolds, C. R., & Richmond, B. O. (1997). Escala de ansiedad manifiesta en niños (revisada). El Manual Moderno.