Viktigheten av leseforståelse

Lesing er en uunnværlig ferdighet i dagens samfunn, men noen ganger er det vanskelig å forstå hva man leser. I den følgende artikkelen vil vi forklare viktigheten av å lære barn leseforståelse.
Viktigheten av leseforståelse
Ana Couñago

Skrevet og verifisert av psykologen Ana Couñago.

Siste oppdatering: 21 november, 2022

Lesing er en ferdighet som tilegnes litt etter litt over tid og med øvelse. Den siste dimensjonen forbundet med lesing som folk utvikler er leseforståelse.

Full forståelse av det du leser er viktig når det gjelder å lære ny informasjon og nytt innhold. Det er grunnlaget for å være en god student. Dessverre er det mange barn som sliter med å nå dette målet.

Derfor er det viktig å lære bort denne evnen tidlig, slik at barn lærer å lese fra de er små.

“Lesing er for sinnet hva trening er for kroppen.”

De kognitive prosessene involvert i leseforståelse

Det er fire ulike faser i leseprosessen. Hver og en av dem er relativt autonome og ervervet for å utføre en bestemt funksjon. De fire kognitive prosessene som er involvert i lesehandlingen er: persepsjonsprosesser, leksikalske prosesser, syntaktiske prosesser og semantiske prosesser.

1. Persepsjonsprosesser

Disse er ansvarlige for avkodingen og gjenkjennelsen av bokstaver eller skrevne tegn.

2. Leksikalske prosesser

Disse settes i verk når du behandler et ord. For å gjennomføre dette beskriver Coltheart-modellen (1980) bruken av to typer ruter:

  • Den leksikalske ruten: forbinder de grafiske tegnene med betydningen direkte. Leseren som bruker denne ruten, leser ordene visuelt. De er kjent med dem og har ordene lagret i minnet.
  • Den fonologiske ruten: konverterer bokstavene til fonemer for å komme frem til betydningen.
Viktigheten av leseforståelse

3. Syntaktiske prosesser

Dette innebærer behandling av setninger med det endelige målet å bygge en syntaktisk struktur som er egnet for gruppering av ord. For dette utvikler Mitchell (1987) en modell som definerer en rekke strategier i to forskjellige stadier:

  • I det første trinnet bygger leseren en provisorisk syntaktisk struktur med grunnlag i analysen av tre nøkler for å gruppere ord: Ordets rekkefølge, de grammatiske kategoriene og tegnsettingen også.
  • I det andre trinnet får leseren tilgang til den semantiske og pragmatiske informasjonen som presenteres i setningen. Dette er nøkkelen til å tyde betydningen av ordene. Det er også en del av analysen leseren bruker på strukturer, for å se om deres tolkning av betydningen er riktig.

4. Den semantiske prosessen

Dette er involvert i leseforståelse. I følge Kintsch (1998) er det nødvendig å gjøre følgende for å virkelig forstå:

Leseforståelse

For å oppnå leseforståelse må du først utvikle fonologisk bevissthet. Dette er evnen til å forstå ord som består av lyder. Senere tilegner du deg automatisering og flyt og vokabular. Til slutt lærer du å absorbere informasjonen og anvende forståelsesstrategier.

Leseforståelse består definitivt av å analysere informasjon på en semantisk måte. Det handler om å lese sakte, avsnitt for avsnitt, og prøve å forstå betydningen av teksten.

For dette må du betale gi oppmerksomhet og unngå å bare skumme teksten mens du leser. Noen ganger slår vi av og fortsetter å lese når vi egentlig ikke absorberer materialet. Noen ganger går du gjennom flere sider før du i det hele tatt innser det.

“Å lese har ingen hensikt hvis du ikke forstår hva du leser.”

Viktigheten av leseforståelse

Viktigheten av leseforståelse

I dag er det sjelden man kommer over noen som ikke leser. I dagens samfunn er de fleste lesekyndige, men det er vanlig å finne personer som ikke har leseforståelsen ferdig utviklet.

Å lese riktig handler ikke bare om å uttale og ha god flyt. Det er også en mye mer kompleks prosess der det endelige målet er forståelse.

Det er klart at læring og absorbering av kunnskap ikke kan oppnås uten et godt nivå av leseforståelse. Dessuten kan det å tilegne seg denne ferdigheten tidlig forhindre problemer med akademisk arbeid på skolen.

Derfor bør vi presse barn til å utvikle denne evnen fra de er små, fordi det også er et viktig instrument for muntlig og skriftlig kommunikasjon. På samme måte gir det oss kunnskap og kraft til å tolke verden rundt oss.

Takket være leseforståelse kan vi lettere løse problemer, enten de er akademiske problemer eller et dilemma vi møter i hverdagen.

I denne teknologiens tidsalder har vi mye informasjon innen rekkevidde. Hvis vi ikke utvikler evnen til å forstå det, vil vi la en verdifull mulighet til å berike oss selv som mennesker gå vårt hus forbi. I denne forstand er det verdt å fremheve følgende setning:

«Jo mer du leser, jo flere ting vil du vite. Jo mer du lærer, jo flere steder vil du gå.» – Dr. Seuss.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Canet Juric, L., Andrés, ML, Burin, DI, & Urquijo, S. (2013). Perfil cognitivo de niños con bajos rendimientos en comprensión lectora. Anales de psicología , 29 (3), 996–1005. https://doi.org/10.6018/analesps.29.3.138221
  • Coltheart, M. (1980). Deep dyslexia: a review of the síndrome. En M. Coltheart, K.E. Patterson y J.C. Marshall (Ed.), Deep Dyslexia, (pp. 22-47). Londres: Routledge y Kegan Paul.
  • Cuetos, F. (1996). Psicología de la Lectura. Madrid: Editorial Escuela Española.
  • Hoyos, MP y Gallego, TM (2017). Desarrollo de habilidades de comprensión lectora en niños y niñas de la básica primaria. Revista virtual Universidad Católica del Norte , 51 , 23–45. https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=7795812
  • Kintsch, W. (1998). Comprehension: A paradigm for cognition. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Mitchell, D. C. (1987). Reading and syntactic analysis. En J. Beech y A. Colley (Ed.), Cognitive approaches to reading (pp. 87-112). Chichester: John Wiley y Sons.
  • Pérez Díaz, E. (2017). Efecto de la estrategia sqa (sé, quiero, aprendí) en la comprensión de textos escritos, de los estudiantes de 2° grado de educación primaria de la institución educativa n° 10271, de Sinchimache, Cutervo, 2014. https://repositorio.unc.edu.pe/handle/20.500.14074/4276
  • Úbeda, G. A. F. (2016). Estrategias metodológicas para fomentar la comprensión lectora. Revista científica de FAREM-Estelí, (20), 5-19.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.