Teorier om språkervervelse

08 juni, 2020
I den følgende artikkelen skal vi se nærmere på noen av de mest kjente teoriene om språkervervelse, en prosess som begynner når barn er omtrent 12 måneder gamle.
 

Det er flere forskjellige tilnærminger eller perspektiver som har forklart språkutviklingsprosessen. I dag skal vi se på noen kjente teorier om språkervervelse, så fortsett å lese.

Spedbarns språk begynner i den prelingvistiske fasen. Denne fasen varer fra et barn blir født til omtrent 12 måneder. Så kommer det lingvistiske stadiet, der barn begynner på den komplekse prosessen med språkervervelse. De begynner å tilegne seg og administrere språk på et funksjonelt nivå.

Teorier om språkervervelse

Skinners teori om operant betinging eller teorien om behavorisme

B.F. Skinner mente at utviklingen av språk utelukkende avhenger av ytre stimuli. I følge denne amerikanske psykologen og forfatteren foregår språkervervelse ved hjelp av operante betingingsmekanismer.

I begynnelsen etterligner barn lydene de hører i språket voksne bruker. Deretter begynner de å knytte visse ord til forskjellige situasjoner, objekter eller handlinger.

Teorier om språkervervelse

Språk er noe som er veldig sammensatt, og behavorismeteorien kommer litt til kort når det gjelder å forklare det. Den overveier ikke noe stadium av språkervervelse. I følge denne teorien er språk ganske enkelt en summering.

 

Den forklarer heller ikke hvorfor alle barn følger en lignende prosess med språkutvikling. Det positive ved denne tilnærmingen er at påfølgende studier vil ta konteksten og barnets måte å snakke på med i betraktningen.

Chomskys psykolingvistiske teori: Den medfødte hypotesen

I følge Chomsky utvikles språk basert på medfødte strukturer. I følge denne forfatteren er det en faktor som kalles “språkervervelsesenheten”. Denne faktoren er noe som er medfødt og som eksisterer i et individs biologiske og genetiske faktorer, og bestemmer tilegnelse og utvikling av språk.

Ut fra denne enheten, er er i stand til å utdype godt strukturerte setninger og forstå hvordan de skal bruke grammatiske regler.

I følge den medfødte hypotesen eksisterer det ingen sammenheng mellom språk og tanke, og begge prosesser er uavhengige. Av den grunn er ikke nåværende studier enige med denne teorien. Imidlertid er dagens eksperter enige om at mennesker har en medfødt tendens til språkervervelse.

Bruner-teorien: Den pragmatiske tilnærmingen

Bruners tilnærming prøver å se etter en tredje vei som tar hensyn til konstruktivisme og sosialt samspill. Den søker å fylle gapet mellom det umulige og det mirakuløse (Skinners behavorisme og Chomsky medfødte).

Bruner, en amerikansk psykolog, konsentrerte studiene sine om sosial interaksjon. Han mente at det må finnes riktige samhandlingsrammer for at læring skal finne sted. Dette kalles stillasbygging.

Han introduserte konseptet “Language Acquisition Support Systems” (LASS). Innenfor dette støtteapparatet beskriver forfatteren babystemme – språket som voksne bruker for å snakke med de små. Det hjelper barn slik at de kan trekke ut strukturen og reglene for språk. Bruner hevdet at barn vil lære å snakke ved å samhandle med mødrene sine.

 

Babystemme karakteriseres som et langsomt, kort, repetitivt og enkelt språk som fokuserer på det konkrete (her og nå). Studier har vist at selv 4-åringer bruker dette språket for å snakke med mindre barn.

Piagets teori om språkervervelse

I følge den sveitsiske psykologen Jean Piaget er språk og tanke to prosesser som er nært beslektet. Kognitive prosesser og strukturer går forut for språk.

Riktig utvikling av disse kognitive prosessene muliggjør dannelse og utvikling av språk. Men så snart et barn tilegner seg språk, bidrar det til bedre tankeutvikling.

“Barn har bare reell forståelse av det som de finner opp selv, og hver gang vi prøver å lære dem noe for fort, hindrer vi dem i å gjenoppfinne det selv.”

– Jean Piaget –

Teorier om språkervervelse

Vygotskys teori: Den sosiokulturelle tilnærmingen

Den sovjetiske psykologen Lev Semyonovich Vygotsky mente at utviklingen av språk og tanker hos barn utvikler seg uavhengig av hverandre. Deretter begynner barn å utvikle privat tale. Med andre ord snakker de med seg selv for å løse problemer og slappe av i møte med spenning. Språk blir derfor et instrument for å regulere atferd.

 

Når barna fyller 4 år begynner samløpet mellom språk og tanke. Barn klarer å gå fra ytre privat tale til indre  tale.

Fra det tidspunktet blir språket mer intellektuelt og tankene blir verbalisert. Med andre ord er det en sammenflyt mellom språk og tanke. Så, ifølge Vigotsky, ender språk som begynner som et sosialt fenomen, opp med å bli et individuelt intrapsykisk fenomen.

“En ordtom tanke er en død ting, på samme måte som en tanke som ikke er ledsaget av ord, forblir i skyggene.”

– Vygotsky –

Hva du må huske på når det gjelder teorier om språkervervelse

Med de mest anerkjente punktene i disse forskjellige teoriene om språkervervelse tatt i betraktning, kan vi konkludere med at barn har en medfødt kapasitet som disponerer dem for språkopplæring. Videre, for at språk skal utvikle seg riktig, trenger barn et tilstrekkelig miljø som gir mulighet for utvikling av både språk og tanke.