Babyens språk som bare du forstår

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 05 juni, 2018

Kjærligheten som en mor og far har for babyen sin kommer til uttrykk på de mest fantastiske måtene. Forbindelsen mellom dem er så intim at deres egne følelser styrer dem og hjelper dem med å forstå den lille babyens språk. Foreldre er oversetterne i den første forunderlige og fascinerende perioden når babyen begynner å snakke for første gang.

Vi er ganske sikre på at du ved flere anledninger har opplevd det følgende. Du er ute med venner og familie, og plutselig begynner babyen din å gurgle og uttrykke tilsynelatende tilfeldige lyder med stor innlevelse. Snart spør alle, mens de ler, hva babyen sier.

Så, uten at du egentlig vet hvordan, fungerer du helt naturlig som en oversetter, og tolker lydene, bevegelsene, rop og pludringen. Enten du tror det eller ei, vet du hva barnet ditt sier fordi du kjenner ham. Du leser bevegelsene, og du forstår følelsene, uttrykket og intensjonene, du forstår babyens språk.

Sammen har dere opprettet et lite univers av tegn og språk der du oppfatter alt. Hvor du igjen fungerer som veileder slik at lydene sakte blir artikulert til ord. Til sammenhengende setninger som vil forme et forståelig og effektivt språk som vil innlemme babyen i denne verden.

Det er uten tvil en fantastisk oppgave som har en spennende opprinnelse …

Barnet ditt begynner å snakke takket være “mors dialekt”

Jenn Berman, en familiepsykoterapeut og ekspert i kommunikasjons- og foreldredynamikk, skrev nylig en interessant bok med tittelen “Super Baby”, utgitt av forlaget Everest. I denne boken forklarer hun både noe helt unikt og fantastisk. At mødre instinktivt vet hvordan de skal kommunisere med babyen sin.

• Eksperter skiller mellom “babyens språk” og “mors dialekt.”
• Når vi snakker med et lite barn som ikke kan snakke, gjør de fleste av oss det gjennom et babyspråk med mange syllabiske repetisjoner, som “ta-ta-ta” eller “gu-gu” …
• Hvorvidt vi mener at denne typen kommunikasjon er barnslig og lit teit, er ikke like nyttig som den kommunikasjonen som brukes av mor og far, som tilbringer nok tid sammen med babyen til at de instinktivt vet hvordan de skal kommunisere med ham.
• Mors dialekt (eller “fars dialekt”) bruker helt normal stemme, men med en spesiell tone og langsommere tale.
• De tilpasser språket helt naturlig. De legger særlig vekt på infleksjon og benytter reell kommunikasjon uten at de begrenser repetisjon av enstavelsesord.
• De bruker en tone i stemmen tilpasset barnets hørselsevne. De overdriver også uttalen av ord på en måte slik at barnet kan skille ulike lyder.

Mor forstår meg: emosjonell binding

Det finnes de som begrenser seg selv til å snakke om morsinstinkt og den hormonelle eksplosjonen som nesten på magisk vis tilsynelatende forvandler en kvinne til en mor.

Imidlertid kommer ikke følelsesmessig binding automatisk bare ved å føde. Det er noe dypere og underliggende, noe som faktisk også kan oppstå uten at man er gravid.

Jeg forstår deg fordi du former en del av hjertet mitt

Noen ganger, bare ved å utveksle et blikk med barnet ditt, vet du med en gang om han er redd, sulten eller om det er noe som plager han som du uten å nøle vil hjelpe han med å få ordnet.

Mors- og farsinstinktet oppstår ved daglig kontakt, av nærhet, av søvnløse netter, fra personligheten vi ser i babyen, og ved hans preferanser, reaksjoner og behov …

Alt dette kommer til å reflekteres før eller senere gjennom hans pludring og lyder som kommer ut når han blir opprømt og vil ha sin favorittleke, når han vil at du skal hente den eller om han vil ha en annen …

Babyens språk oppstår ikke bare ved å imitere, men også av de følelsesmessige samhandlingene som du uttrykker og forstår …

Lyder fulle av følelser

Hver eneste pludrelyd, hulk, følelsesutbrudd eller den første uttalen av “mamma” eller “pappa” oppstår fra den emosjonelle stemningen som bare kan uttrykkes i et tilpasset miljø.

• Jo flere stimuli og jo sterkere bånd, dess mer positive følelser og dess mer effektiv vil  språkutviklingen være. Vi bør imidlertid ikke bli helt besatt av at babyen skal begynne å snakke. Hvert barn har sin egen tid, og hvert barn må følge sin egen rytme i modningsprosessen sin.
• Det vi trenger først og fremst av alt er kjærlighet, å kontinuerlig gi tillit og ro basert på en konstant og rolig, men likevel stimulerende kommunikasjon.

Mor forstår, og vil alltid forstå den lille. Far vil alltid være der klar til å oversette også. Dere begge er de beste kanalene for å legge til rette for at barnet stadig vil blir bedre og at språket til slutt vil sitte.