Perioder av kognitiv utvikling i følge Piaget

Perioder av kognitiv utvikling i følge Piaget
María Alejandra Castro Arbeláez

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 26 april, 2018

Hva er stadiene av kognitiv utvikling i følge Piaget? I den følgende artikkelen skal vi beskrive stadiene definert av Piaget om menneskelig læring.

Begrepet “kognitiv” refererer til alt relatert til kunnskap. Samtidig refererer kunnskap til mengden informasjon som en besitter som følge av læring eller oppnådd erfaring.

Psykologer studerer kognisjon ved å analysere de mentale prosedyrene knyttet til kunnskap. Denne disiplinen er kjent som kognitiv psykologi. Kognitiv psykologi refererer til studiet av mekanismene som er involvert i dannelsen av kunnskap.

Piagets konsept vedrørende stadiene av et barns kognitive utvikling

Kognitiv utvikling er et viktig område innen psykologien. Som et resultat har psykologer utviklet ulike teorier som innenfor studiet av tankeprosesser. Piagets teori om kognitiv utvikling er blant de viktigste.

Piaget mente at det er viktig å la barna utforske på egenhånd for å lære. Denne utforskningen påvirker deres kognitive utvikling.

Denne sveitsiske psykologen mente også at barn i alle aldre er i stand til å løse forskjellige situasjoner og problemer. Piaget evaluerte vanlige feil gjort av barn i ulike aldre.

Hans observasjoner førte til hans konklusjon om at barn i samme aldersgruppe begår de samme feilene. I sin tur konkluderte Piaget også med at kognitiv utvikling skjer i en utviklende rekkefølge.

Piaget refererte til denne sekvensen som perioder av kognitiv utvikling. Han hevdet at periodene i denne prosessen følger en streng rekkefølge hos alle barn fra alle land. Den nøyaktige alderen hvor et barn passerer gjennom hver periode kan imidlertid variere noe fra ett barn til et annet.

Piagets teori deler kognitiv utvikling i 4 perioder. Nedenfor ser vi på hver enkelt i detalj:

Første periode: Den sansemotoriske perioden

Den første perioden av kognitiv utvikling er den sansemotoriske perioden, som varer fra fødsel til 2-års alder. Her lærer barn å eksperimentere og oppdage gjenstandene rundt dem.

Dette gjør de ved hjelp av sine 5 sanser og deres motoriske evner. Dette eksperimentet gir dem mulighet til å lære et konsept som refereres til som objektets varighet.

Før man lærer dette konseptet, forstår ikke barn at objekter fortsetter å eksistere selv når de ikke ser dem. Det er derfor det er så morsomt å leke borte-tittei, å dekke ansiktet ditt og deretter, på magisk vis, dukke opp igjen.

mor leker med barn

Piagets konklusjon vedrørende den sansemotoriske perioden

Barnet begynner å lære om verden rundt seg, og denne kunnskapen vil tjene som grunnlag for andre fase.

Andre periode: Den preoperasjonelle perioden

Den preoperasjonelle perioden begynner å vises hos barn rundt to år og varer til 7-års alder. Dette stadiet er preget av egosentrisme, som er typisk for barn i denne alderen.

Deres egoentriske perspektiv gjør dem ikke i stand se andres perspektiv. Med andre ord har de vanskelig for å se noe fra en annen vinkel, eller sette seg i andres sko.

Selv om barn i rundt 6 eller 7 år kan begynne å vise empati, er denne egosentriske tanken dominerende i det meste av denne perioden. Barnet forstår verden fra eget perspektiv.

Imidlertid manifesterer barn i dette utviklingsstadiet seg og kan bruke symbolsk tanke. Med andre ord kan de snakke.

Piagets konklusjon vedrørende den preoperasjonelle perioden

Overgangen fra den sensorimotoriske perioden til den preoperasjonelle perioden skjer gjennom imitasjon. Imitasjon gir et bilde i barnets hjerne, en prosess som involverer språk.

Tredje periode: Den konkretoperasjonelle perioden

Piagets tredje fase av kognitiv utvikling begynner fra 7 år og varer til 12 år. Under den konkretoperasjonelle perioden begynner barn å anvende prinsipp og logikk. De kan løse problemer på en mer rasjonell og logisk måte, men bare når det gjelder konkrete objekter eller hendelser.

Barn i denne aldersgruppen er ennå ikke i stand til å håndtere abstrakte begreper. Faktisk er deres tanke sentrert rundt handlingene de utfører.

Ifølge Piaget er også barn i denne fasen i stand til å ha et induktivt resonnement.

Piagets konklusjon vedrørende den konkretoperasjonelle perioden

Dette stadiet er preget av en gradvis reduksjon i egosentrismen. Denne nedgangen skyldes barnets økende forståelse av gruppering. Imidlertid har disse barna ennå ikke utviklet abstrakt tanke og resonnement.

barn med pc

Fjerde periode: Den formaloperasjonelle perioden

Denne fjerde perioden av Piagets teori om kognitiv utvikling er det formaloperasjonelle perioden, som begynner rundt 12 år. På dette tidspunktet er barnet i begynnelsen av ungdomsårene, noe som vil føre det til voksen alder.

Ungdomsbarnet er nå i stand til å håndtere abstrakt tanke. Derfor er det nå i stand til å hypotesere.

At barnet er i stand til å hypotesere betyr at det ikke lenger bare tenker på virkeligheten, men også hvordan man gjør ting. Barn i dette utviklingsstadiet har bedre forståelse for miljøet rundt dem, samt årsak og effekt.

Piaget’s konklusjon vedrørende den formaloperasjonelle perioden

Ved starten av denne perioden er individets evne til å resonnere hovedsakelig det å gå mot fakta. Dette er tidsperioden hvor barnet begynner å utvikle sin egen teori om hvordan han ser på verden.

Selv om de fleste barn når dette stadiet, gjør ikke alle det. Dessverre er de som ikke når denne perioden ofte sett på som mindre intelligente.

Konklusjon

Dette er de fire stadiene av kognitiv utvikling i følge Piaget. Denne berømte psykologen mente at hele prosessen med å utvikle intelligens kunne være relatert til en stimuleringsprosess som involverer to viktige aspekter. Disse aspektene er assimilasjon og akkomodasjon.

Og til slutt er det viktig for foreldrene å være oppmerksomme på Piagets perioder av kognitiv utvikling. På den måten kan de være sikre på at barna utvikler seg sunt, fra fødsel til voksenliv.

Denne bevisstheten vil også gi foreldre bedre forståelse for sine barns evner i henhold til deres alder. Det hjelper også foreldre til å gi tilstrekkelige aktiviteter og unngå å danne urealistiske forventninger til barna sine.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Linares, A. (2007). Desarrollo cognitivo: Las teorías de Piaget y de Vygotsky. Col-legi Oficial de Psicólegs de Catalunya.
  • Piaget, J. (1980). Teoría del desarrollo cognitivo de Piaget. Creative Commons Attribution-Share Alike.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.