Synaptisk beskjæring i barndommen og ungdommen

18 april, 2020
Synaptisk beskjæring er en prosess der hjernen til barn og ungdommer får bedre funksjon og tilpasning til omgivelsene.

Ved første øyekast virker barndommen og ungdommen som to livsstadier uten noe til felles. Men de deler faktisk noen viktige likheter. Det er en god grunn til at “trassalderen” er kjent som “den første puberteten”. Faktum er at en prosess i hjernen tar sted under dette stadiet av barndommen, som er veldig lik en som oppstår mellom 12 og 14-årsalderen. Denne prosessen er kjent som synaptisk beskjæring.

Menneskehjernen er et komplekst og fascinerende organ som er i en tilstand av konstant forandring. Dette er spesielt sant i løpet av de to første tiårene av livet. Å forstå dens funksjon kan hjelpe oss med å se ting fra våre barn og tenåringers perspektiv. Det hjelper oss å være der for dem på en kjærlig måte gjennom disse overgangene. Derfor vil du i den følgende artikkelen lære alt om synaptisk beskjæring og hvordan det påvirke de unge.

Hva er synaptisk beskjæring?

Synaptisk beskjæring er en prosess som oppstår i hjernen som innebærer å eliminere nerveforbindelser. Disse forbindelsene oppstår basert på læring, og når det er for mange tilstede, blir hjernen ineffektiv. Derfor kvitter synaptisk beskjæring seg med forbindelser som blir lite brukt, noe som frigjør kapasitet i hjernen til mer nyttige og aktive forbindelser.

Synaptisk beskjæring frigjør plass i hjernen.

Kort fortalt er det en prosess som omformer hjernen. Og som et resultat minker en rekke eksisterende hjerneforbindelser, og de som blir igjen, blir sterkere. Denne reguleringen gir hjernen en optimal funksjon, og fremfor alt gjør det den mer tilpasset sine omgivelser.

Synaptisk beskjæring i barndommen

Fra tiden et embryo utvikler seg frem til toårsalderen vil en enorm menge nerveforbindelser forme seg. Dette er fruktene fra barnets oppdagelser og kunnskap de har tilegnet seg. Og etter denne eksponentielle veksten, tar den første synaptiske beskjæringen og restruktureringen sted. 

Dette er en programmert prosess som er nødvendig når det kommer til barnets utvikling. Men omgivelsene spiller også en viktig rolle, og det er her oppdragelsen kan gjøre en stor forskjell:

  • Babyer trenger å få tilstrekkelig stimulering for at denne beskjæringen kan finne sted. Hvis ikke vil de opprettholde et overflødig antall forbindelser som gjør hjernen ineffektiv. Kort sagt vil barnet miste evner.
  • Målet med denne prosessen er å oppnå en bedre tilpasning til omgivelsene. Derfor vil påvirkninger som kommer fra det eksterne ha en innvirkning på hvilke forbindelser som forblir og hvilke som blir fjernet. De som barnet bruker oftest vil bli sterkere, mens de som barnet bruker mindre, vil forsvinne. Derfor vil oppdragelsen veilede denne prosessen med omformingen av hjernen. Barnet vil beholde og styrke de mest utviklede evnene og områdene.

Hva skjer i ungdommen?

Tidligere trodde man at hjernen var fullstendig utformet når barnet hadde nådd ungdomsalder. Men eksperter har senere oppdaget av hver region i hjernen følger sin egen gang.

Visse områder fortsetter å lage nye synapser i løpet av puberteten. Dette er sant for pannelappen, som går gjennom en stor økning i forbindelser mellom 11- og 12-årsalderen. Dette baner så vei for en ny beskjæringsprosess.

Synaptisk beskjæring forekommer også i ungdommen.

Vi må huske på at denne delen av hjernen er ansvarlig for planlegging, organisering, målsetting, osv. Og den når ikke full ytelse før prosessen er fullstendig, rundt 20-årsalderen. Fra dette perspektivet er det mye enklere å forstå vanskelighetene som tenåringer har med kognitiv kontroll.

De selekterer og velger bort informasjon og former sin evne til å regulere seg selv, men er fremdeles ikke fullt utviklet. Derfor trenger voksne å være forståelsesfulle for ungdommer og tilby dem veiledning og regulering frem til de kan regulere seg selv. 

På samme måte vil pannelappen ha forbindelser med hjernestrukturer som amygdala, som er ansvarlig for impulser og følelser, før man har fylt 30 år. Individer oppnår dermed evnen til å selv-regulere seg, og den typiske impulsiviteten fra ungdommen vil forsvinne. 

Veilede prosessen

For å konkludere, er synaptisk beskjæring en naturlig og nødvendig prosess i hjernen. Det hjelper hjernen med å modnes og optimalisere funksjoner. Men å forstå når hjernens omforming tar sted vil hjelpe oss med å forstå våre barn mye bedre.

Mest av alt vil det hjelpe oss med å veilede prosessen gjennom opplevelser, læring og stimuli som vi gir småbarn og tenåringer. 

  • Cáceres, C. B. (2017). La neurociencia en la primera infancia. Apuntes de Ciencia & Sociedad7(1).
  • Triskier, F. J. (2006). Algunas especulaciones respecto a las modificaciones neurobiológicas durante la adolescencia. EL RESCATE Y LA MEMORIA17(70), 424.