Pedagogisk psykologi: Alt du trenger å vite

Pedagogiske psykologer utvikler næringsplaner og undervisningsmodeller for å optimalisere læringsprosessen og forbedre administrasjonen for utdanningsinstitusjoner. På samme måte anvender pedagogisk psykologi forskriftene og prinsipper innenfor psykologi, til læringen som finner sted på skolen.

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 20 juni, 2019

Spesialister i pedagogisk psykologi forsikrer at metodene som blir brukt i klasserommet helt klart utvikler de kognitive evnene til studentene.

Hva er pedagogisk psykologi?

Pedagogisk psykologi er en underdisiplin av psykologi, vitenskapen som studerer mentale prosesser og menneskelig oppførsel. Fokuset ligger på kvaliteten av læringen som tar sted i utdanningssentrene.

Dermed er målet å øke effektiviteten av læringsprosessene og tilegnelsen av kunnskap. Kort fortalt, analyserer det nærgående hvordan individuelle studenter utvikles og lærer.

For eksempel skreddersyr disse ekspertene læringsmetoder slik at utdanningssentrene utfører oppgavene sine mer effektivt.

Psykologiske teorier tilknyttet utdanning

Pedagogiske psykologer utvikler teorier om menneskelig utvikling og læringsprosesser. De vektlegger måten vi forholder oss til kunnskap, noe som har gitt en overordnet forbedring i læringen.

Pedagogiske psykologer fortsetter den viktige jobben for å avansere det vi allerede vet om utdanning.

Jean Piaget: Fire stadier

Den sveitsiske psykologen Jean Piaget fastslo at barn erfarer fire utviklingsstadier i sin kognitive kapasitet, og en av teoriene hans fokuserer på måte elever klarer å utvikle abstrakte, logiske tanker ved 11-årsalderen.

Med tanke på dette, er han en av de mest innflytelsesrike figurene i det psykologiske feltet.

Lev Vygotsky: Læring, samfunn og kultur

Den russiske psykologen Lev Vygotsky analyserte måten samfunnet og kultur påvirker barns kognitive utvikling. Vygotskys forskning var sentrert rundt atferdsmønstre som barn tilegner seg, avhengig av de sosiale omgivelsene barnet utvikler seg i.

I tillegg utforsket han også konseptene med pedagogisk stillas, og den nærmeste utviklingssonen. Begge disse konseptene er fortsatt relevante i dag.

Pedagogisk psykologi: De sosiale variablene til Albert Bandura

Albert Bandura var interessert i hvordan sosiale variabler og en persons omgivelser kunne påvirke læringsprosessen. Bandura understreket et konsept han kalte egen mestringsevne, som refererer til oppfatning folk har om sine egne evner til å overkomme motgang og vanskelige situasjoner. 

Dette er et viktig konsept for å overkomme hindringer og utvikle mestringsatferd for daglige utfordringer man står overfor når man prøver å nå sine mål.

Pedagogisk psykologi: Paradigmene til María Montessori

María Montessori var en velkjent lærer som utviklet mange egne pedagogiske teorier. Hun foreslo fire nøkkelpilarer for elevutdanning. Hennes forskning var basert på læringsmiljøet og studentens sinn, både barn og voksne.

Videre var hun også interessert i det hun kalte de følsomme periodene eller de periodene der en elev er mer sannsynlig til å lære.

Individualisering av læringsprosessen

Pedagogisk psykologi analyserer elevers karakteristikker. De setter pris på hver enkelt elevers forskjeller, noe de bruker for å styrke deres utvikling og læring.

Kreativitet, motivasjon, kommunikasjonsferdigheter og intelligens, er viktige aspekter for spesialister innenfor pedagogisk psykologi.

Med tanke på dette, er motivasjon grunnleggende; det gjør elevene mer villige til å tilegne seg kunnskap og strekke seg etter livsmålene sine.

Pedagogiske psykologer jobber med å øke motivasjonen hos elevene for å styrke læring i klasserommet. Denne metoden implementerer også oppgaver som korresponderer med læringsmål.

Læringsvansker og pedagogisk psykologi

Læringsvansker er et annet fokuspunkt for pedagogisk psykologi. Når en elev ikke kan lære på samme måte som sine medelever, begynner psykologene å søke etter en årsak bak det.

Derfor involverer en annen del av en pedagogisk psykologs arbeid å behandle dysleksi eller andre læringsvansker som ADHD eller hyperaktivitet.

Sammen med læreren vil de lage studieplaner som er tilpasser hvert enkelttilfelle. Ideen er å unngå enhver negativ påvirkning på læringsutbyttet til barnet, ungdommen eller den voksne.

Lidelser som depresjon og angst, og problemer som kommer av mobbing, er flere forskningsemner for pedagogiske psykologer. Pedagogiske psykologer bruker individuelle terapier og ser til at nødvendige endringer i læreplanen blir gjort.

Historien til pedagogisk psykologi

De første studiene relatert til pedagogisk psykologi og barn som viser problematisk atferd, oppstod på 1880-tallet. Det var ikke før senere, rundt 1920, at ekspertene begynte å adressere psykologiske problemer som spesielt oppstod hos barn, både i og utenfor skolen.

Rundt samme tidsperiode begynte ekspertene å vie oppmerksomhet til de effektive aspektene ved læring, og den emosjonelle og sosiale utviklingen til eleven.

De første psykologene som spesifikt studerte til å bli eksperter på læring, begynte ikke å oppstå før rundt 1955. Dette er da arbeidet til pedagogiske psykologer endelig ble synlig i skolen og på læringssentrene.

For å konkludere, er rollen som pedagogisk psykologi spiller i dag, nå klar. Disse spesialistene hjelper hver elev til å kunne oppnå sitt fulle potensiale, gitt deres individuelle læringsevner.

Videre trener de og støtter lærere og elevenes familier. Som en konsekvens, er deres arbeid grunnleggende for suksessrik utvikling av undervisning og læringsprosessen.