Hvordan lære barn å gå: 9 feil du bør unngå
Stimuleringen barn trenger for å kunne utvikle seg vil variere fra et stadium til et annet. Noen stadier krever mindre stimulering enn andre, men likevel er alle viktige. For eksempel kan prenatal stimulering noen ganger utelukkes helt når det kommer til å lære barn å gå.
I løpet av enkelte stadier i spedbarnsperioden kan stimulering være nyttig. Likevel er det noen ganger bedre å unngå stimulering enn å stimulere på feil måte.
Barn som vokser og er under utvikling er i stand til å lære mange ting på egenhånd. De kan oppnå visse ferdigheter og mål med lite eller ingen assistanse fra andre.
Stimulering er viktig for at barn skal kunne utvikle seg på en god måte. Dette innebærer blant annet å gi barn tilgang til verktøyene de trenger for å kunne tilpasse seg til omgivelsene.
Det er imidlertid enkelte ting foreldre bør unngå. Noen ganger hender det at foreldre blir for ivrige og går for langt. Overstimulering er ikke bra for barn, og det samme gjelder visse stimuleringsmetoder.
Feil vi bør unngå når vi skal lære barn å gå
Foreldre kan fritt velge hvordan de vil oppdra barna sine. Likevel har spesialister funnet feil og metoder som vi virkelig bør unngå.
Det er en vanlig oppfatning at det ofte gjøres feil når foreldre prøver å lære barn å gå. For å forsikre oss om at våre kjære små ikke blir påvirket av våre dårlige vaner, bør vi ta oss tid til å undersøke og overveie følgende anbefalinger.
La læringsprosessen komme naturlig uten tvinge det frem
Unngå å ta barnet ditt i hånden for å “hjelpe” til. Det er bedre å oppmuntre barna til å gå på egenhånd. Dette vil fremme autonomi i fremtiden. Du bør aldri tvinge barna dine til å gå når de ikke har lyst eller ikke er klare for det. Det er meget viktig at barna dine kan bevege seg slik de selv vil og på eget initiativ.
Unngå å være redd for alt
Det er viktig å tillate barnet ditt å bli kjent med sine nye ferdigheter. Vi bør ledsage barna uten å presse dem. Barnet ditt bør aldri føle seg overveldet av urimelige forventninger eller frykt.
Å bruke en gåstol
Å bruke en gåstol når barnet ditt skal lære seg å gå, vil faktisk forsinke prosessen. Da vil det ta lenger tid før barnet ditt føler seg trygg nok til å gå på egenhånd. I tillegg kan bruk av gåstol ha dårlige konsekvenser på sikt, som endringer i oppbygningen av barnets ben og føtter. Gåstoler er også kjent for å være en av hovedårsakene til ulykker i hjemmet.
Gåsko
Babyføtter trenger ikke støtte fra stive sko. Tvert imot så bør babyer faktisk gå uten sko så mye som mulig. Ifølge eksperter er fotsålen deres fortsatt under utvikling når de lærer seg å gå. Så sko vil ikke være til hjelp, men kan derimot faktisk skade føttene deres.
Hvis du allikevel vil at barnet ditt skal bruke sko, er det best om du tar skoene av hver gang barnet skal gå. Om du kjøper barnesko, bør sålene være myke og fleksible.
Husk at den eneste funksjonen en sko bør ha er å hindre barnet ditt i å skli og for å beskytte dem for mulige skader. Sko som hindrer utviklingen og formasjonen av fotens vrist kan gjøre at barnet ditt får dårligere stabilitet.
Unngå overstimulering
Det er vanlig at foreldre bruker leker for å lære barn å gå. Det er likevel viktig at det ikke er for mange distraksjoner når man skal lære barn å gå. Ellers kan det bli vanskelig for dem å fokusere på selv gåingen. Leken du velger bør være noe babyen kan leke med, og ikke noe mer.
Det kan være en leke eller et gjenstand som kan brukes som et enkelt brennpunkt å fokusere på. Du bør passe på så du ikke overstimulerer babyen din med for mange gjenstander på en gang. Du bør også unngå leker med blinkende lys og høye lyder som kan gi for mye stimulering for sansene til babyen din.
Uroer må plasseres på riktig sted
Når man skal dekorere babyrommet, har noen foreldre for vane å henge uroer på feil plass. Hvis du henger uroen ved siden av sengen eller lekegrinden, eller om du henger den for høyt, vil den ikke være til stor hjelp.
Det riktige stedet å henge uroer er rett over sengen. Den bør være såvidt innen rekkevidde slik at babyen kan forsøke å strekke seg etter den. Dette vil motivere babyen din til å bevege på seg, og det vil forhindre endringer i nakkestillingen.
Få babyen din til å sitte selv
Hvis barnet ditt ikke kan sitte av seg selv, bør du sørge for å gi skikkelig støtte. Det er veldig vanlig at foreldre støtter barna sine opp med puter når de skal sitte før de har blitt fem måneder gamle.
Dette kan være veldig farlig fordi kroppene deres ikke klarer å opprettholde denne posisjonen. Det kan faktisk resultere i at barna dine mister nødvendig muskelaktivitet hvis du plasserer dem i ugunstige posisjoner.
Å løpe foran barnet ditt
Mange foreldre prøver å få barna til å gå ved å få barna til å følge etter dem. Når barnet kommer nærmere, flytter de seg lenger og lenger bort fra barnet for at barnet skal gå lenger. Dette er egentlig ikke feil i seg selv, men du burde ikke flytte deg hvis barnet ditt har klart å komme seg bort til deg og prøver å få kontakt.
Med andre ord, hvis barnet ditt endelig har klart å gå bort til deg, burde du gi barnet ditt gleden av å ha nådd målet. Ellers vil babyen din bare bli frustrert. Hvis vi fortsetter å flytte oss bort når barna strekker seg etter oss, vil de til slutt ikke være med på leken lenger.
Å gå med armene hevet
Den riktige måten å støtte barn på når de lærer å gå, er å plassere hendene dine akkurat under armhulene eller i høyde med bekkenet. Eksperter anbefaler dette siden disse teknikkene tillater barnet ditt å gå på en naturlig måte. Ingen går med armene hevet, så dette ville også vært unaturlig for barnet ditt.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Cabrera, M.C. y Sánchez C. (1982). La estimulación precoz; un enfoque práctico. Editorial Siglo XXI: España.
- Dorance, S. y Matter, P. (2001). Juegos de estimulación para los más pequeños. Madrid: AKAL.
- Gallahue, D. (1982). Understanding motor development in children. New York: John Wiley and sons.
- Guerrero, A. M., & Primaria, I. Y. (n.d.). La estimulación temprana. https://archivos.csif.es/archivos/andalucia/ensenanza/revistas/csicsif/revista/pdf/Numero_14/AMALIA_MORENO_1.pdf
- Moreno, J. A. (1999). Motricidad infantil. Aprendizaje y desarrollo a través del juego. Murcia: Diego Marín.
- Moreno, J. A., & De Paula, L. (2006). Estimulación de los reflejos en el medio acuático. Revista Iberoamericana de Psicomotricidad y técnicas corporales, 6(2), 193-206. https://www.um.es/univefd/reflejos.pdf
- Ordoñez, M. y Tinajero, L. (2012). La importancia de la estimulación temprana en la etapa infantil. Madrid, 208-240.