Teknikker for å håndtere akademisk stress

Mange barn og tenåringer viser tegn til å reagere på skolepresset. Deretter begynner de å lide flere plager. Utvilsomt får den konstante rytmen gjennom hele studieåret og intense eksamener noen barn til å føle seg engstelige og stressede.
Teknikker for å håndtere akademisk stress
María Alejandra Castro Arbeláez

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 28 mars, 2021

Vi lever i en hektisk verden, der livets rytmer er hektiske og stressende. Barn opplever også dette stresset på skolen. Heldigvis finnes det noen teknikker for å håndtere akademisk stress som kan hjelpe barn.

Skolepress er et fenomen som rammer mange barn. Det er en tilstand som ofte skyldes en upassende måte å håndtere akademisk stress på over lang tid.

Dette medfører negative konsekvenser, både fysiske og psykologiske. For å overvinne denne situasjonen vil vi vise deg noen teknikker for å håndtere akademisk stress.

Mange barn og tenåringer viser tegn til å reagere på skolepresset. Deretter begynner de å lide flere plager. Utvilsomt får den konstante rytmen gjennom hele studieåret og intense eksamener noen barn til å føle seg engstelige og stressede.

Hvis de ikke får hjelp, kan noen barn lide depresjonsepisoder. De kan til og med utvikle sykdommer.

Teknikker for å håndtere akademisk stress

1. Å puste med magen

Pusteøvelser er den raskeste og mest effektive metoden for å redusere effekten av stress og angst i kroppen. For å gjøre dem, lær barnet å puste gjennom nesen og fylle magen. Pust deretter ut gjennom munnen og tøm magen.

Å puste med magen hjelper blant annet til for å redusere hjertefrekvensen. Vi anbefaler å øve på denne teknikken med barnet ditt ved leggetid eller når som helst du synes er bra.

2. Tenk deg å gå ned en trapp

Den andre anti-stress teknikken er basert på den avslappende følelsen av å puste. Den lar også barnet visualisere noe positivt. Akkurat som den forrige ideen, kan barnet ditt gjøre dette sittende eller stående. Lukk deretter øynene og pust dypt i 1-2 minutter.

Se for deg at du går ned en trapp med trinn nummerert 10 til 1. Nederst går du gjennom en dør som fører til havet. Det er en hyggelig og fredelig atmosfære. Som et resultat føler barnet en indre tilstand av ro.

Teknikker for å håndtere akademisk stress

På dette stadiet bør barnet starte positiv visualisering. Det er et veldig nyttig verktøy for å bekjempe stress i alle situasjoner og føle seg avslappet. Be dem forestille seg å lukte og høre vinden mens vannet treffer huden deres.

Deretter skal barnet puste i samme tempo som bølgene i 1-2 minutter. Når de begynner å føle seg bedre, bør de forestille seg å gå tilbake gjennom døren og opp trappene. De bør også telle trinnene 1–10. Til slutt, la dem puste dypt og åpne øynene.

“Vårt største våpen mot stress er vår evne til å velge en tanke fremfor en annen”.

–William James–

3. Progressiv muskelavslapping for å håndtere akademisk stress

En av teknikkene for å håndtere akademisk stress er progressiv muskelavslapping. Det er en veldig effektiv øvelse for å slappe av muskelspenning og avlaste stress. Det er også en tilpasning av dynamisk avslapning som har en grunnleggende idé: stram musklene, slapp deretter av i dem.

For det første bruker barnet ansiktsmusklene for å tvinge frem et smil. Slapp av ansiktsmuskulaturen tre ganger på rad. Deretter kan du få dem til å stramme kjeven, og deretter slappe av mens de sakte åpner munnen.

Deretter må de strekke ut armene horisontalt foran seg. Legg hendene på hodet med armene utstrakte. Be dem strekke seg opp og la armene falle til siden.

Barnet skal late som om de klemmer en appelsin i høyre hånd, og kaste den til bakken. Samtidig skal de svinge armen. Gjør deretter det samme med venstre hånd etter å ha gjort det tre ganger med høyre.

Til slutt, ikke glem bena og føttene. Barnet skal stå barbeint, og late som om de graver i sanden med tærne.

Et barn som ligger med hodet på bordet

4. Latterterapi for å håndtere akademisk stress

Latter hjelper til med å produsere endorfiner, hormonene til velvære. Det er en av de beste teknikkene for å takle akademisk stress og redusere spenningen.

I en økt med latterterapi finnes det forskjellige teknikker. Du kan velge teknikken for å motstå latter.

Denne metoden er å be barnet se på en annen person uten å bevege seg og holde seg rolig, og prøve å ikke le. Deretter gjør den andre personen alt mulig for å få dem til å smile.

Denne avslapningsøvelsen lar dem fokusere på den andre personen. Blant alle teknikkene for å håndtere stress er latter den mest naturlige.

Kort sagt, disse teknikkene for å håndtere akademisk stress hjelper barna å lære å håndtere sitt eget stress. Som mor anbefaler vi at du finner kilden til barnets stress for å hjelpe dem.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Alfonso Águila, B., Calcines Castillo, M., Monteagudo de la Guardia, R., & Nieves Achon, Z. (2015). Estrés académico. Edumecentro, 7(2), 163-178. http://scielo.sld.cu/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S2077-28742015000200013
  • Barraza, A., & Silerio, J. (2007). El estrés académico en alumnos de educación media superior: un estudio comparativo, Revista Investigación Educativa, 23 (7): 48-65.
  • Barraza Macías, A., & Rodríguez, O. (2010). “Estrés de examen, variables moduladoras y reprobación escolar”, Revista Internacional de Psicología, 11 (2): 1-18.
  • Calleo, J., and Stanley, M. (2008). “Anxiety Disorders in Later Life: Differentiated Diagnosis and Treatment Strategies”, Psychiatric Times, 26 (8): 45-51.
  • Del Barrio, V. B. (2003). “Estrés y salud”, en Q., J. Ortigosa, S. M. Quiles y C. F. Méndez (eds.), Manual de Psicología de la Salud con Niños, Adolescentes y Familia, Madrid: Pirámide, 47-69.
  • Díaz Martín, Y. (2010). Estrés académico y afrontamiento en estudiantes de Medicina. Humanidades Médicas, 10(1), 0-0. http://scielo.sld.cu/scielo.php?pid=S1727-81202010000100007&script=sci_arttext&tlng=en
  • González, M. L. G., & Hernández, P. M. (2009). Estrés y adolescencia: estrategias de afrontamiento y autorregulación en el contexto escolar. Studium: Revista de humanidades, (15), 327-344.
  • Orlandini A. (1999). El estrés, qué es y cómo evitarlo. México: FCE.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.