Pedagogikken til Jean-Jaques Rousseau

I dagens artikkel skal vi se nærmere på de pedagogiske ideene til Jean-Jaques Rousseau, som har gitt en viktig innvirkning på utviklingen av moderne pedagogikk.
Pedagogikken til Jean-Jaques Rousseau
María Matilde

Skrevet og verifisert av pedagogen María Matilde.

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Å plassere barn i oppmerksomhetens sentrum i den pedagogiske prosessen er den sentrale ideen i pedagogikken til Jean-Jaques Rousseau. Han eksponerte sin pedagogiske teori i et av sine mest anerkjente verk, Emile – eller om oppdragelse (1762). Denne boken er en filosofisk avhandling om menneskets natur og utdanning.

Den politiske, sosiale og filosofiske tanken til Jean-Jaques Rousseau

Jean-Jaques Rousseau ble født i Genève 28. juni 1712 og var en pedagog, filosof, musiker og botaniker. Hans politiske ideer utgjorde en vesentlig del av det teoretiske grunnlaget for opplysningstidens intellektuelle og kulturelle bevegelse. Senere var de også en viktig faktor i den franske revolusjonen.

I sin politiske tenkning forsvarte Rousseau den republikanske staten som den eneste regjeringsformen. Han publiserte ideene sine i sitt arbeid Om samfunnspakten (1762).

Han skrev at i denne sammenhengen: Det burde være folket som har suverenitet og generell vilje til å lovfeste. I følge Rousseau var dette en måte å garantere samfunnets beste for nasjonens borgere.

Pedagogikken til Jean-Jaques Rousseau

Jean-Jaques Rousseau ga et stort bidrag til pedagogikken med sin filosofiske tenkning når det gjelder utdanning – noe som selvfølgelig var i tråd med hans politiske og sosiale filosofier.

Så i Emile – eller om oppdragelse antyder han en naturlig evolusjon hos barn og voksne, som han påpeker som edel av natur. Vi skrev også om behovet for å forme barn for å kunne møte og passe inn i et samfunn som han beskriver som korrupt.

Pedagogikken til Jean-Jaques Rousseau: Menneskets og naturens godhet

Rousseaus pedagogikk antyder og beskriver et utdanningssystem som ser på den naturlige utviklingen til barn og menneske som en måte å tilpasse og forbedre samfunnet. Videre fastholdt han at undervisning skulle skje i og i kontakt med naturen. Han baserte denne påstanden på ideen om godheten til både mennesket og naturen.

I denne forstand, for å maksimere et barns utvikling, bør utdanning følge rytmen i naturen og ikke i samfunnet. Dessuten bør den legge vekt på barnas interesser, respektere deres tilstand som barn og ikke som voksne.

Rousseau foreslo en utdanning organisert i perioder. Den første karakteriserte han for det meste av kroppsøving, som ville vare opptil barnet blir 4 år. Deretter, når barnet er mellom 2 og 12 år, foreslo han en utdanning med fokus på utvikling av ytre sanser.

Videre, mellom 12 og 15 år, skulle barn delta i intellektuell utdanning. Og til slutt, fra 15 år til voksen alder, ville barn lære moralsk utdanning.

De grunnleggende søylene i Jean-Jaques Rousseaus pedagogikk

  • Forsvar av en utdanning som tar hensyn til barns natur og deres egenart.
  • En utdanning som må utvikles ved hjelp av sanseorganer. Dessuten skal den utvikle seg ut fra et individs opplevelse av naturen og de tingene og menneskene som omgir dem.
  • Forsvar av menneskets frihet. Dette betyr å være imot enhver type utdanning som er rigid, alvorlig eller basert på straff.
  • En pedagogisk didaktikk basert på utviklingen av barns uavhengighet og evne til å observere og forstå omgivelsene… underlagt naturlovene. Det samme er tilfelle når det gjelder forhold mellom mennesker.
  • Lærere må følge et prinsipp om “ingen inngripen”. Med andre ord, de skal “gjøre alt uten å gjøre noe”. Dette betyr at rollen som en lærer er å fungere som en veileder i læringsprosessen.
Pedagogikken til Jean-Jaques Rousseau
  • Undervisning i forskjellige typer jobber, enten håndverk eller landbruksoppgaver, som et middel til å lære yrker og nyttige ferdigheter. Dette er måten en mann kan tjene til livets opphold og ivareta sin frihet.
  • Når barn fyller 16 år, må de vende tilbake til samfunnet. Deres moralske utdanning må forberede dem til å utføre gode gjerninger. Dermed skal deres moralske utdanning være basert på gode følelser, god dømmekraft og god vilje.
  • Rousseau antyder behovet for seksualundervisning etter fylte 16 eller 17. Han foreslår videre å unngå å snakke om religion i løpet av barndommen. Snarere vurderte han at barn gradvis ville tilegne seg kunnskap om det guddommelige på egen hånd. Videre fremmet Rousseau en hjertets religion, snarere enn en basert på religiøse sannheter.

Jean-Jaques Rousseaus arv

Aktiv undervisning i naturen, hensynet til barns interesser og særegenheter og frihetens forsvar … Hensynet til dannelsen av menn av gode følelser … Og behovet for å utføre gode gjerninger for å leve i et samfunn som trenger forbedring. Dette er noen av de viktigste pedagogiske og filosofiske ideene som Rousseau utviklet.

I likhet med bidrag fra andre pedagogiske tenkere, betydde de pedagogiske forestillingene til Rousseau store fremskritt og endringer i hans tid. Hans mest progressive ideer har lagt til rette for de mer demokratiske og komplekse pedagogiske forestillinger som eksisterer i dag.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.



Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.