Det er viktig å la elevene ha en stemme

17. august 2019
Barn har sine egne tanker og meninger, og vi bør lytte til dem og ta dem i betraktning. Nedenfor forklarer vi hva det vil si å la elevene ha en stemme.

Utdanningssystemet har muligheten til og privilegiet av å forme mennesker. Dette gjelder ikke bare faglig, men også når det gjelder verdier. Derfor er skolen det ideelle stedet for å skape et bedre samfunn for fremtiden. For å oppnå dette målet er det viktig å lytte til barna og kjenne til meningene deres. Derfor skal vi snakke om å la elevene ha en stemme i dagens artikkel.

Vi har plikt til å lære opp barna våre, men også å lære av dem. Derfor må lærere aktivt lytte til elevene sine. På den måten kan vi forstå hvordan de ser verden, hvilke synspunkter de har og hva som bekymrer dem.

Hva betyr det å la barn få en stemme?

Uttrykket «elevstemmen» er et begrep som får stadig større popularitet og betydning rundt om i verden. Konseptet refererer til de initiativene som har som mål å øke rollen og deltakelsen til elevene i visse aspekter av skolemiljøet.

Viktigheten av å la studentene ha en stemme

For å gjøre det, må skoler gi barn midler og mål som lar dem ta flere beslutninger. Det betyr å gi dem en aktiv fremfor passiv rolle i egen utdanning og læring.

Samtidig er det verdt å påpeke at alle elver skal ha en stemme uten diskriminering når det gjelder følgende:

  • Handikap
  • Alder
  • Kjønn
  • Nasjonalitet
  • Religion
  • Skoleprestasjoner

Det er viktig å gi elevene muligheten til å bli lyttet til. Alle elever har meninger, uavhengig av karakteristikk og kapasitet, og disse meningene betyr noe.

Aktiviteter som lar elevene ha en stemme

Å la elevene ha en stemme gir mulighet for elevenes deltakelse i å forbedre skolene sine. Det fungerer også som et verktøy for mobilisering og endring, slik at skolene kan tilby en mer inkluderende og demokratisk utdanning.

Noen aktiviteter som kan hjelpe lærerne med å gi elevene en stemme er følgende:

  • Konsultative arrangementer: Forslagsbokser, avstemning, valgpaneler, etc.
  • Rollespill: Å gjennomføre gruppedynamikk basert på rollespill.
  • Lego Serious Play: Denne metoden, laget av Lego, lar barn bruke byggeklosser til å representere løsninger på et bestemt problem.
  • Sosial eller deltakende kartlegging: Her lager barn kart med forskjellige grafiske elementer for å representere problemer og løsninger.

En ny lærermentalitet

Å la barn få en stemme innebærer en endring i mentaliteten til lærere og professorer når de påtar seg rollene som utdanningsformidlere. Derfor trenger de å glemme tradisjonelle undervisningsmetoder.

Tradisjonelt er lærerne sentrum for oppmerksomheten i klasserommet, og elevene er bare mottakere av informasjon. Å la elevene ha en stemme betyr å endre denne dynamikken.

Samtidig må lærerne sette sin autoritative stilling til side og la elevene delta i skolehverdagen. Dette lar dem utvikle personlig autonomi, påta seg ansvar og bli selvsikre individer.

«Målet med utdanning skal være å produsere et selvstyrende individ, ikke å produsere et individ som skal styres av andre.»

– Herbert Spencer –

Viktigheten av å la studentene ha en stemme

Konklusjon om å la elevene få en stemme

Skolene må implementere inkluderende pedagogisk praksis som lar elevene ha en stemme. Samme praksis bør oppmuntre til fredelig sameksistens og tilstrekkelig pedagogisk støtte for å fremme endring og forbedring i skolene.

Derfor er det på tide å motivere barn til å delta mer i egen utdanning. I denne sammenhengen ønsker vi å fremheve følgende utsagn:

«Deltakelse betyr å lære sammen med andre og samarbeide med dem i delte opplevelser. Det krever aktivt engasjement i læringen og å ha en mening om hvordan utdanning oppleves. Dypere handler det om å bli anerkjent, akseptert og verdsatt for en selv.”

– Booth & Ainscow –

Selvfølgelig bør barnas deltakelse ikke reduseres til utdanningsmiljøet alene. Snarere må vi lære å lytte til og respektere barns stemmer på alle områder, inkludert i deres eget hjem og lokalsamfunn.

Avslutningsvis kan vi si at å oppmuntre til deltakelse og la elevene få en stemme har langvarige fordeler. Ikke bare påvirker det barns utdanning positivt, men det hjelper også til å danne borgere som vil delta aktivt i fremtidens samfunn.

«Skoler skal være et sted der barn lærer og uttrykker seg fritt.»

  • Booth, T. y Ainscow, M. (2015). Guía para la educación inclusiva: desarrollando el aprendizaje y la participación en los centros escolares. Madrid: OEI.
  • Fielding, M. (2011). La voz del alumnado y la inclusión educativa: una aproximación democrática radical para el aprendizaje intergeneracional. Revista Interuniversitaria de Formación de Profesorado, 25(1), 31–61.
  • Susinos, T. (2012). Las posibilidades de la voz del alumnado para el cambio y la mejora educativa. Revista de Educación, (359), 16-23.
  • Susinos, T. y Ceballos, N. (2012). Voz del alumnado y presencia participativa en la vida escolar. Apuntes para una cartografía de la voz del alumnado en la mejora educativa. Revista de Educación, (359), 24-44.