Bruk av straff og belønning for skolekarakterer

18 mai, 2019
Hvis du er en av foreldrene som bruker straff og belønning når det gjelder ditt barns skolekarakterer, er denne artikkelen for deg.

Effektiviteten av straff og belønning når det gjelder utdanning er en pågående debatt blant foreldre. Dette er fordi begge taktikkene gir barna forskjellige former for motivasjon, og dette er ikke alltid effektivt. I denne artikkelen skal vi se nøye på bruk av straff og belønning for skolekarakterer, og se om dette fungerer eller ikke.

Generelt sett vet vi at straff og belønning kan endre en persons atferd. Derimot kommer bruken av straff og belønning med den faren at karakter-fokusert læring går i mot det som er meningen med å lære.

Grunnen til å lære blir dermed å få gode karakterer og belønninger, ikke for å mestre pensum. Som et resultat slutter vi å lete etter nyskapende og kreative løsninger på vanskelige problemer.

Bruk av straff og belønning

Belønning og straff er brukt for å motivere barna til å oppnå målene sine. På den ene siden er belønninger en positiv måte vi kan forme barnets atferd på. Hvis noen gjør noe bra så priser vi ham eller henne for det.

På den andre siden er straff det motsatte av belønning, og det blir tatt i bruk når noen ikke når målet sitt.

Hvis et barn får en dårlig karakter på skolen blir han eller hun straffet, noe som ikke gir barnet noen fordeler. For eksempel er barnet nødt til å være mer inne eller han eller hun er nødt til å bruke deler av sommerferien på å studere.

Belønninger

Mange foreldre vil motivere barna sine. Derfor bruker de belønninger når de skal oppfordre de små barna sine til å få gode karakterer. Belønninger kan komme i alle slags former, som for eksempel en gave eller mer tid til å leke.

I de fleste tilfeller må begge parter være enige om belønningene. Målet er å oppmuntre barnet til å nå visse mål.

Bruk av straff og belønning kan føre til at du må gi barnet ditt mange gaver, som denne jenta.

Mens det er sant at belønninger motiverer barna til å få bedre karakterer, er det en sjanse for at belønningen kan være den eneste motivasjonen barnet har.

Derfor, hvis du velger å bruke belønninger for skolekarakterer, pass på at disse belønningene ikke er for store eller hyppige. Husk også å passe på at barna forstår at virkelig suksess er å få mer kunnskap.

Når det gjelder belønningene burde du ta hensyn til at det er bedre å gi barna immaterielle belønninger de kan sette pris på. Dette er mer realistisk for barnet. For eksempel kan barnet få lov til å gjøre noe som en belønning for en fullført oppgave eller hvis barnet har en positiv holdning.

“Bruken av straff og belønning kommer med den faren at karakter-fokusert læring går i mot det som er meningen med å lære.”

Straff

Foreldre straffer barna sine når barna ikke følger de bestemte reglene. Dette betyr at foreldrene setter retningslinjer for barna på begynnelsen av skoleåret. Dermed setter de opp en liste med straffer for barna hvis de ikke følger reglene eller ikke oppnår visse mål.

Straffer og konsekvenser involverer oftest å ta bort noe som eleven liker. Poenget med disse er at de skal fraråde barnet fra å repetere den dårlige oppførselen.

En matteprøve med karakteren F-.

Derfor er det frykten for denne straffen som får barn til å følge de bestemte retningslinjene. Bare det å nevne straff kan få barn til å oppføre seg ordentlig. I noen tilfeller kan derimot frykt føre til at eleven bare jobber for å overleve. De jobber ikke for å nå sitt fulle potensiale.

Ta hensyn til det faktumet at straff for dårlig atferd alltid må være realistisk, logisk og effektiv for hver aldersgruppe.

Til slutt må du ikke glemme at bruk av straff og belønning for skolekarakterer burde ta en slutt når barnet har oppnådd god selvkontroll. Dette er ikke lett, og kommer ikke til å skje over natten. Men ideelt sett burde barn oppnå dette etterhvert som de blir eldre.

Vårt råd er å alltid snakke med barnet ditt. Forklar hvorfor du bruker straff og belønning basert på skolekarakterer. Læring er tross alt det mest verdifulle du kan tilby.

  • Roth, C. (2011). The Entrepreneur Equation: Evaluating the Realities, Risks, and Rewards of Having Your Own Business. BenBella Books.
  • Navas, L., Maicas, G. S., & Germán, M. A. S. (2003). Predicción de las calificaciones de los estudiantes: la capacidad explicativa de la inteligencia general y de la motivación. Revista de psicología general y aplicada: Revista de la Federación Española de Asociaciones de Psicología56(2), 225-237. https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=760681