Overgangsobjekter: Leken som barnet ditt ikke kan leve uten

15. september 2019
De fleste har sett hvordan barn ofte har en spesiell tilknytning til et bestemt kosedyr, sutteklut eller lignende. De tar med seg disse objektene uansett hvor de går, og det kan virke som de ikke klarer å leve uten dem. Men hva slags psykologisk betydning har egentlig disse overgangsobjektene?

Overgangsobjekter har en viktig funksjon når det gjelder vekst og utviklingen av modenhet hos barn. De spiller også en viktig rolle når barn skal venne seg til å være uten mødrene sine. I dag skal vi snakke om hva overgangsobjekter er og forklare hvorfor de er så viktige.

Hva er overgangsobjekter?

Barnelege og psykoanalytiker Donald Winnicott fant opp dette ordet da han refererte til den første eiendelen et barn ser på som noe som er separat fra dem selv.

Overgangsobjekter er materielle objekter som barn føler seg spesielt tilknyttet til. De er ekstra glade i dette objektet, og de har det med seg overalt. De pleier også å ha ekstra behov for dette objektet når de er lei seg eller trøtte.

Tilknytningen som barna føler til disse objektene, er ikke direkte forbundet med lek. Det er mer noe som er forbundet med eierskap og trygghet. De holder dem, suger på dem, kysser dem og klemmer dem inntil seg, og noen ganger kan de også kaste disse objektene på gulvet.

Det å ha et overgangsobjekt er helt normalt og kan være en naturlig del av en sunn psykologisk utvikling. Disse objektene oppfyller en viktig funksjon når barn skal bli vant med å være adskilt fra moren sin. De spiller også en viktig rolle når det kommer til barnas utvikling av selvbilde og identitet som et enkeltindivid.

Det er likevel ikke slik at alle barn utvikler en slik tilknytning til et overgangsobjekt ettersom denne prosessen vil være forskjellig fra person til person.

Hva kjennetegner et overgangsobjekt?

Når det kommer til overgangsobjekter, finnes det mange ting som skiller dem fra hverandre, og de er forskjellige for alle barn. Men når det er sagt, så finnes det enkelte kjennetegn som alle overgangsobjekter har til felles:

  • De har en behagelig tekstur og er vanligvis glatte og myke. Dette er direkte relatert til surrogatmoreksperimentet til Harry Harlow der han kom frem til at unge skapninger har et iboende behov for tilknytning til en myk figur for å kunne føle seg trygg og beskyttet.
  • Barn velger overgangsobjektet sitt vilkårlig. Foreldre og andre omsorgspersoner kan ikke påvirke denne prosessen. I stedet må barna velge dette selv, selv om vi foreldre måtte ha andre ønsker.
  • Overgangsobjekter er uerstattelige. På samme måte som det er umulig for voksne å velge objektene for barna, er det også umulig å erstatte dem. Hvis et overgangsobjekt skulle bli borte, vil barnet bli enormt lei seg. Denne tristheten vil ikke gå over selv om foreldrene forsøker å finne et nytt overgangsobjekt til dem. Det vil være fullstendig opp til barnet om han eller hun danner en tilknytning til et nytt objekt.
  • Overgangsobjekter har sin egen lukt som barna kjenner igjen. Denne lukten gjør at barna føler en form for familiaritet til objektet. Derfor anbefales det ikke å vaske objektet.
  • De er uadskillelige. De små barna tar med seg overgangsobjektet hvor enn de måtte gå, og spesielt når de skal legge seg. Det er viktig at de ikke blir tatt bort, ettersom dette kan gjøre at barnet blir veldig lei seg og fortvilet. Med tiden etter hvert som barnet utvikler seg, vil disse objektene gradvis bli mindre viktige for dem.

Hva slags rolle spiller overgangsobjektene?

For det første representerer disse objektene en stor overgang i barnas utvikling. Som nyfødte opplever barna en total differensiering når det kommer til moren deres. Med andre ord, de er klar over at moren deres er et annet separat vesen.

Etterhvert som de vokser, begynner de å forstå denne separasjonen og at skjønner at mor og barn er to forskjellige vesener. Videre vil de forstå at moren deres ikke alltid kan være der for dem absolutt hele tiden.

Overgangsobjekter er der sammen med barna idet de går gjennom denne overgangen og gir dem en viss trygghetsfølelse. De representerer tilknytningen som en baby føler til moren sin og oppfyller enkelte av babyens behov når moren er fraværende.

Dermed gir overgangsobjektene dem glede og trygghet. Denne tryggheten gjør det enklere for barna å kontrollere separasjonsangsten sin, å bli emosjonelt selvstendige og det blir enklere for dem å møte forskjellige situasjoner.

Når er overgangsobjektene ekstra viktige?

Disse viktige psykologiske funksjonene kommer ekstra klart frem ved leggetid og når barna er triste og trøtte. I disse tilfellene har barna et ekstra stort behov for overgangsobjektene sine.

Barn kan også begynne å ty til overgangsobjektene igjen – selv om de egentlig er ferdige med dem – under viktige hendelser. For eksempel når et nytt søsken kommer til verden, ved skolestart, når man flytter til et nytt hjem osv.

Vanligvis begynner barn å knytte seg til overgangsobjektet sitt når de er mellom fire og seks måneder gamle. Denne tilknytningen varer vanligvis frem til de er ca. 3-4 år gamle.

Så snart barna klarer å få kontroll over følelsene sine og blir mer selvstendige, vil tilknytningen til objektet bli mindre alvorlig. Eller så kan de naturligvis erstatte objektet med andre interesser.

  • Harlow, H. F. (1962). Development of affection in primates. Roots of behavior: genetics, instinct, and socialization in animal behavior/by thirty-one authors; edited by Eugene L. Bliss.
  • Winnicott, D. W. (1967). Objetos y fenómenos transicionales : Un estudio sobre la primera posesión no Yo. Recuperado de https://www.pep-web.org/document.php?id=revapa.024.0817a