"Nei"-stadiet: Hva det er og hvordan takle det

18 januar, 2020
Fra én dag til neste, har barnet ditt radikalt endret atferden sin og begynt å si "nei" til alt. Oppdag i denne artikkelen alt du trenger å vite om "nei"-stadiet.

Fra én dag til den neste har din lille, det søte og tilfredse barnet som alltid har samarbeidet med et smil, begynt å si nei til absolutt alt. De vil ikke ta på sokkene sine, de vil ikke legge seg, de vil ikke gre håret sitt. Er denne situasjonen kjent? Hvis den er det, kan barnet ditt ha kommet i “nei”-stadiet.

Du har kanskje bestemt deg for å ikke vie oppmerksomhet til denne plutselige og bråe endringen i ditt barns oppførsel. På den andre siden kan det hende at du føler at de ikke vil adlyde deg og utfordre deg; at de oppfører seg dårlig. Men dersom du setter deg selv i deres ståsted, vil du se hva som skjer fra et større perspektiv.

“Nei”-stadiet

Når barn fyller to år, går de gjennom en rekke viktige kognitive endringer. De begynner å bli bevisste på seg selv som individer, separate fra foreldrene sine. Fra dette punktet og videre, vil de kunne differensiere sin egen eksistens, ønsker og meninger.

Liten gutt som nettopp har kommet inn i "nei"-stadiet.

Denne fascinerende oppdagelsen får dem til å ville eksperimentere med sin nye oppdagelse i sine omgivelser. Dermed ønsker de å uttrykke sin individualitet og lære å bruke den. Og det beste verktøyet for å gjøre dette, er trass. I tillegg begynner de å differensiere sine egne interesser fra andres, i tillegg til sin individuelle eksistens.

Derfor begynner barn systematisk å si nei. De sier “nei” når de er sinte og vil uttrykke sin uenighet. Men det har også å gjøre med at de er slitne eller til og med ikke følger vanene sine. I dette stadiet vil de mest sannsynlig svare “nei” selv når de blir presentert for et tilbud som er fordelaktig for dem eller virker appellerende. De lærer fremdeles å utøve viljen sin.

Perspektivet du burde ta til deg

Når man står overfor denne forvirrende atferdsendringen, vet mange foreldre ikke hvordan de skal reagere. De tolker barnets negative respons som en utfordring eller manipulering. I tillegg tror de at barnet deres blir ulydig eller frekk. Dermed tror de at de må korrigere denne oppførselen. Derfor er det vanlig at de mister tålmodigheten og krangler med barnet.

Virkeligheten er at til tross for å ha nyvunnet vilje, er ikke barnets evne til å resonnere fullstendig utviklet ennå. Barnet ditt vil ikke bry deg eller utfordre deg. De vil lærer heller å navigere seg i verden. 

De ser ikke faren ved handlingene sine eller den negative innvirkningen de har på deg, da de helt enkelt ikke klarer dette ennå. Opp til en viss alder er barnets tankegang egosentrisk. Dermed klarer de ikke å ta hensyn til andres perspektiver.

I tillegg, dersom du tenker over det, oppdager du at du kan ha påvirket barnet ditt med denne oppførselen. Hvor mange ganger om dagen sier du “nei” til barnet ditt? Og hvor mange ganger sier de det til deg? Det er enkelt å forstå hvorfor barn begynner å bruke dette ordet ettersom hvor ofte de får høre det.

Jente i "nei"-stadiet.

Dessuten, akkurat som at du har grunner til å si nei til ditt barn, har de også grunner til å gjøre det. Du kan åpenbart ikke gi etter for alle deres nykker. Men likevel kan du tilegne deg en mer respektfull og forståelsesfull holdning. 

Til slutt; barn er ikke automater eller gjenstander du eier. De er små mennesker, med sine egne tanker og følelser som må bli respektert på lik linje med andre.

Hvordan takle “nei”-stadiet

  • Du må forstå de kognitive prosessene som barnet ditt går gjennom. Prøv å se ting fra deres perspektiv og forstå at de ikke utfordrer deg. Med andre ord, lærer de å leve.
  • Prøv å unngå å si “nei” til dem. På denne måten vil du vise dem at det finnes mer konstruktive måter å uttrykke en mening på.
  • Vær tålmodig og prøv å ikke miste besinnelsen når barnet ditt sier “nei”. Selv om det kan ta en halvtime for dem å ta på sokkene sine, er det best å unngå å skrike til dem.
  • La også barnet ditt velge visse ting, slik at de progressivt utøver viljen sin. Men ikke gi etter for ting  du mener er viktig. Grenser og koherens er grunnleggende for barnets utvikling.

Husk at “nei”-stadiet vil forekomme og all innsatsen og respekten du har investert i å oppdra barnet ditt vil lønne seg til slutt. På denne måten vil du veilede barnet ditt på hvordan de takler meningene og følelsene sine.