Hva er den beste alderen for å lære å lese?

01 mars, 2020
Etter hvert som barn vokser og blir eldre, begynner ofte foreldre å lure på hva som er det ideelle tidspunktet for å lære barna å lese. Det viser seg at det er flere faktorer som spiller inn når man skal finne svaret på dette spørsmålet. 
 

Så hva er den beste alderen for å lære å lese? Dette spørsmålet avhenger av evnene og modenheten til hvert enkelt barn. Det å prøve å fremskynde denne læringsprosessen og presse barna kan være kontraproduktivt, og dessuten kan det føre til mye frustrasjon.

Første krav: å kunne snakke skikkelig

Det første kravet er at barn må kunne beherske morsmålet sitt godt før de skal lære seg å lese. De må kunne snakke og gjøre seg forstått og samtidig forstå hva som blir sagt til dem.

Modenhet er et annet aspekt som bør tas med i bildet, ettersom det kan ta tid for barn å bli modne nok til å ta til seg denne formen for læring. Barn trenger en tilstrekkelig psykisk og kognitiv utvikling før de kan begynne på læringsprosessen.

Det tar en god del tid fra et barn kan lage sine første lyder til det kan snakke klart. Hvor lang tid det tar varierer fra barn til barn. Å forstå skriftspråk krever at barnet har nådd et tilstrekkelig høyt intellektuelt nivå for å kunne mestre dette.

Hvor gamle bør barn være før de kan lære å lese?

Barn pleier å møte på skriftspråk for første gang når de er i alderen tre til fem år. Leker, tegninger og det å kunne noen bokstaver eller ord – som for eksempel navn – kan vekke barns interesse for skriftspråk. I denne alderen holder det i massevis å bare kunne gjenkjenne noen tegn og bokstaver og begynne å bruke en blyant.

Under normale omstendigheter, bør vi begynne å involvere barna i lese- og skriveaktiviteter når de har blitt seks år gamle. På dette stadiet kan barna utvikle ferdighetene sine fort eller sakte. Dette kommer an på ferdighetene deres.

 

Læringsprosessen vil gå raskere om barnet har:

  • god motorisk koordinasjon
  • evne til visuell organisering
  • et bredt ordforråd
  • gode evner til å lytte
  • interesse for læring

Er det kontraproduktivt å begynne for tidlig?

I dagens samfunn går alt fortere og fortere, og det kan se ut til at barn må utvikle seg raskere også. Tiden vi lever i, er en tid med konstant stimulering utenfra. Men, å fremskynde visse prosesser kan faktisk være kontraproduktivt.

Dette kan føre til økt frustrasjon hos barn og forårsake problemer i forbindelse med uttrykks- og forståelseevne og som man ikke ser følgene av før i 12-årsalderen.

«Tilstrekkelig psykisk og kognitiv utvikling er en forutsetning for å kunne lære å lese.»

Det å gå fra muntlig språk til å skrive er et veldig stort skritt å ta. Selv om et barn har blitt vant til å skille mellom forskjellige lyder, er det å kunne skille en bokstav fra en annen er noe ganske annet. I begynnelsen kan det være forvirrende og altfor abstrakt for dem. Derfor kan det å fremskynde læringsprosessen føre til at de blir mindre motiverte.

Utviklingen av grafomotoriske ferdigheter

 

Både den tradisjonelle metoden og den konstruktivistiske læringsteorien sier at den grafomotoriske aktiviteten begynner sånn ca. når man er i 3-årsalderen. Senere vil dette utvikle seg til forsøk på å skille mellom ord og forsøk på å skrive ned ordene.

Motivasjon er avgjørende

Hvis man skal lære seg noe nytt, kommer man ikke veldig langt uten motivasjon. Foreldre og lærere kan bidra til å motivere barna slik at de når målene sine. Men det er viktig at barna ikke føler seg for hardt presset.

Etter at et barn har fylt fem år, vil han eller hun være i stand til å tilpasse seg til rutiner, utvikle sosiale evner, og leke og arbeide sammen med andre barn. De kan få til det meste, men vi bør la dem utvikle seg i sitt eget tempo.

Det er ikke uvanlig at barn imiterer andre. De kan bli interessert i å lese og skrive når de ser at voksne holder på med det. Det kan være at de begynner å gjenkjenne eller prøver å skrive bokstavene i navnet sitt. Noen kan til og med prøve å skrive et brev til for eksempel besteforeldre eller venner.

Så hva er egentlig den anbefalte alderen for å lære å lese? Svaret på dette spørsmålet avhenger av modenheten til hvert barn.

Hvordan kan vi få frem barnas kreativitet?

Det finnes ting vi kan gjøre for å vekke barnas lese-, skrive- og lærelyst tidligere. Med disse enkle aktivitetene kan vi få frem kreativiteten deres:

  • Å lese en god historie
  • Vise dem bokstaver og leker som er relatert til ord
 
  • Vise dem bøker med forskjellige leker
  • Gi dem tegne- og skrivematerialer som de kan øve med

«Det er ikke uvanlig at barn imiterer andre. De kan bli interessert i å lese og skrive når de ser at voksne holder på med det.»

Formålet med alt dette er at barna skal ha det gøy. På denne måten vil de kunne oppdage bøkenes fantastiske verden, og det er en oppdagelse som vil følge dem for resten av livet.

Barn som kan uttrykke og uttale ord på en god måte, og som kan forstå hva de sier, er klare for å lære seg å lese. Hvis de forstår konsepter som ned, opp, før, etter, høyre eller venstre, vil det være enklere for dem å begynne å lese.

Når de kan tegne noenlunde kontrollerte streker med blyanten og har riktig trykk på blyanten, vil de snart være i stand til å kunne skrive også. Vi kan lære dem å skrive bokstaver og etter hvert setninger, ved å gjøre forskjellige aktiviteter kan få frem kreativiteten og fantasien deres.

Det viktigste er at du lar barna lære i sitt eget tempo og hjelper dem hele tiden uten å legge press på dem.

 
  • Aguirre, R. (2004). La lectura y la escritura en la escuela. En J. Peña González y S. Serrano de Moreno (Comps.), La lectura y la escritura en el siglo XXI (pp. 70-79). Mérida. Venezuela: CDCHT – ULA.
  • Cassany, D. (1996). Describir el escribir. Cómo se aprende a escribir. Barcelona, España: Pai-dós Ibérica S. A.
  • Fons, M. (2001). Enseñar a leer y a escribir. En Didáctica de la lengua en la educación infantil. Monserrat, Bigas y Monserrat Correig (Edits.) pp. 179-212. Madrid: SÍNTESIS, S. A.
  • Villalobos, J. (2006). La lectura y la escritura como herramientas para el desarrollo del cono-cimiento y aprendizaje. En J. Peña González y S. Serrano de Moreno (Comps.), La lectura y la escritura. Teoría y práctica (pp. 33-58). Mérida. Venezuela: Consejo de Desarrollo Científico Humanístico y Tecnológico y Consejo de Estudios de Postgrado Universidad de Los Andes.
  • Vygotsky, L. (1979). El desarrollo de los procesos psicológicos superiores. Barcelona: Grijalbo.