Friedrich Fröbel og barnehagens historie

16. oktober 2019
Vi bruker ordet "barnehage" mye, men visste du at den første barnehagen er rundt 200 år gammel? Les videre for å finne ut om barnehagens historie.

I dag er viktigheten av barnehager som et sted å dekke små barns spesifikke behov udiskutabel. I denne artikkelen skal vi finne ut hvordan pedagogen Friedrich Fröbel hadde en så viktig rolle å spille i barnehagens historie.

Friedrich Fröbel, født 21. april 1782, i Tyskland, var en tysk pedagog som skapte begrepet barnehage. Fröbel utviklet et pedagogisk program basert på behovet for å gi førskolebarn pedagogisk oppmerksomhet gjennom lek.

Mange mennesker anser Fröbel som grunnleggeren av utdannelse i tidlig barndom. Han var ansvarlig for å tenke gjennom og organisere dette spesielle stadiet i et barns utdanning. Videre gjorde han det etter spesifikke kriterier, metodologier, ressurser og undervisningsmateriell.

Friedrich Fröbel og barnehagens historie

Når vi ser på barnehagens historie, ser vi at den dukket opp som et alternativ til tradisjonell førskoleopplæring. Det var en måte å bryte med ideen om skolebygninger og lukket arkitektur – steder som ikke bragte barna i direkte kontakt med sitt naturlige miljø.

I tillegg til dette endret Fröbel også de aksepterte ideene om familiestrukturen, og også oppdragelsespraksis. I følge ham skal utdannelsen et barn får hjemme forsterkes av en profesjonell offentlig utdanning i en bygning som er avsatt til formålet.

Fröbel var en følger av Pestalozzis pedagogikk. Han mente at det var en mors ansvar å gjennomføre det meste av barnets utdanning i familiens hjem. Fröbel tok imidlertid denne første ideen, og argumenterte for en utdanning som fortsetter med disse ideene, men som også finner sted utenfor hjemmet.

Friedrich Fröbel og barnehagens historie

Fröbel var opptatt av ideen om at kvinner skulle ha ansvar for utdanning i familiens hjem, akkurat som Pestalozzi opprettholdt. Han argumenterte imidlertid for at det også burde være en offentlig institusjon som var ansvarlig for utdanning av førskolebarn.

På denne måten representerte barnehagen et kompromiss mellom utdanning av barn hjemme og utenfor hjemmet. Ved å begrense økter til tre eller fire timer om dagen skulle barnehagen således supplere og ikke erstatte familien.

I 1837 åpnet han sin første barnehage. Tre år senere skulle han kalle det en «kindergarten», som betyr «barnehage». Det ble sannsynligvis valgt fordi stedet de brukte hadde en hage med planter, og læreren fungerte som en gartner.

Hans pedagogiske ideer fortsatte å utvikle seg. Som et resultat har de nå blitt brukt i praksis over hele Europa og verden, og er fremdeles mye brukt i dag.

Hovedtrekk ved barnehagene

Hovedmålet med barnehagene var å tilby en naturlig og inkluderende utdanning. Det skulle da skje i et organisert – men samtidig åpent – dynamisk og fleksibelt skoleområde, der barn kunne utvikle seg raskt.

Fröbels pedagogiske metoder, som han brukte i barnehagene, hadde som mål å vekke barns bevissthet om mangfoldet i alt rundt dem. De gjorde dette gjennom sanger, spill og leker, uttrykksfulle kroppsbevegelser, og også samarbeid med andre.

Han utarbeidet ideene for å dyrke et barns natur og ikke begrense dem, og prioriterte alltid et barns spontanitet. Dermed søkte Fröbel å gi barn en komplett utdanning ved å konsentrere seg om alle aspekter av utviklingen deres:

  • Aktiv. Å realisere kapasitetene sine gjennom handlinger og gjennom lek, og dermed lære å få kontakt med verden.
  • Sensorisk. Å fremme persepsjonen deres og utviklingen av sanseorganene deres ved å bruke deres kontakt med verden, andre mennesker og gjenstandene som omgir dem.
  • Kognitiv. Dette er resultatet av kontakten med omgivelsene og dens virkelighet.

Hva barn lærer i barnehagen

For å oppnå sine pedagogiske mål utviklet Fröbel en metodikk basert på bruk av enkle gjenstandsmaterialer. Han skapte dermed det han kalte “lekegaver” og “beskjeftigelser”.

Dette var solide gjenstander basert på geometriske figurer (kuber, sylindre og kuler), med en økende kompleksitet. Barna ville bruke disse gjenstandene som spesifikke didaktiske materialer for å leke og gjennomføre forskjellige aktiviteter.

Fröbels intensjon var at barn gjennom disse materialene skulle tilegne seg manuelle ferdigheter og trene sansene sine. Samtidig ville de lære om former, farger, bevegelser, materie og ordassosiasjon.

Friedrich Fröbel og Barnehagens historie

“Gavene” introduserte følgende konsepter:

  • Farge: Seks garnkuler med regnbuefarger.
  • Form: En ball, en sylinder og også en trekloss.
  • Antall: En demontert kube i åtte mindre kuber.
  • Utvidelse: En demontert kube i åtte parallellepipeder.
  • Symmetri: En demontert kube i 27 terninger.
  • Andel: En avtakbar kube i 27 små parallellpipediped kuber.
  • Overflate: Treplater, hele firkanter og halve firkanter i forskjellige farger.
  • Linjer og konturer: Pinner i ulik lengde, komplette metallsirkler, halvsirkler og også kvadrater, alle i forskjellige farger.
  • Punkter: Runde steiner, linser, erter, pappbiter.
  • Og til slutt gjenoppbygging: Pinner og kuler med hull for å lage figurer.

Avsluttende betraktninger om barnehagens historie

I barnehagens historie kan vi se at bortsett fra spill og arbeidet med «gavene», brukte Fröbel også to andre aktiviteter for sine pedagogiske formål. Disse aktivitetene var «bevegelsesleker» og «hagearbeid«. På denne måten fullførte han de tre aspektene ved barnehageaktivitetene sine.

For det første var bevegelsesleker løp, dans og handlinger. Disse tillot barn å uttrykke seg gjennom bevegelse. Og for det andre lot hagearbeidet barna oppleve hvordan en plante vokser, fra det øyeblikket den ble plantet til den til slutt blomstrer. De trengte også å lære å passe på dem for å produsere denne veksten. På denne måten prøvde Fröbel å få barn til å få kontakt med naturen gjennom hagearbeid.

  • Heisland, H. (1993). Friefrich Fröbel. Perspectivas Revista Trimestral de Educación. (3-4). Vol. XXIII. pp. 501-519. Recuperado de http://www.ibe.unesco.org/sites/default/files/frobels.PDF
  • Gervilla Castillo, A. (2006): Didáctica básica de la educación infantil: conocer y comprender a los más pequeños. Editorial Narcea. Madrid.