Tips for å gjenopprette tarmfloraen hos barn
Ikke vær redd, men våre barns tarmer er bebodd av mer enn 400 arter av mikroorganismer som koloniserer dem fra de er i mors liv. Dessuten, til alles overraskelse, jo mer variert bakterie- eller tarmfloraen er, jo sunnere vil babyen være. Derfor vil vi dele med deg noen tips for å gjenopprette tarmfloraen til barn når den er endret.
Hva er tarmflora?
Tarmfloraen eller mikrobiotaen kan beskrives som en hær av bakterier som lever i slimhinnen i tykktarmen. Der jobber de sammen for helsen til verten. Den består av billioner av bakterier som til sammen veier mellom 300 og 600 gram. Mer enn 95 % av dem lever i tykktarmens lumen, mens resten lever i magen og tynntarmen.
Hvor kommer bakteriene fra?
Alt tyder på at koloniseringen av den mikrobielle floraen i tarmen begynner i mors liv og deretter fortsetter ved fødselen. Når barnet vokser, spiller også miljøfaktorer og ernæring en rolle i denne prosessen.
- Fra livmoren: I 2017 ga tidsskriftet Pediatric Obesology tittelen en av sine artikler som Are we colonized with bacteria in utero? Bevisene ser ut til å indikere at det er en direkte overføring av bakterier fra mors liv til barnet. Dette er grunnen til at morens generelle helse under svangerskapet er så viktig.
- Fødselsmåte: Tarmfloraen varierer avhengig av om fødselen er ved keisersnitt eller vaginal fødsel. Når det er ved keisersnitt, vises kolonisering senere og er av lav andel og lavt mangfold. På den annen side, ved vaginal fødsel, koloniserer vaginale og fekale bakterier tarmen og viser stor variasjon.
- Svangerskapsalder: Hos premature babyer er floraen mindre mangfoldig og det er et lavt antall nyttige bakterier, kjent som probiotika. Disse inkluderer bifidobakterier og laktobaciller.
- Fôring: Morsmelk er hovedfaktoren som tillater kolonisering av det nyfødte barnets tarm. Det letter veksten av 85 % av probiotiske bakterier. Senere dukker det opp andre som vokser med endringene i kostholdet under veksten.
- Genetiske og miljømessige faktorer, fysisk aktivitet og livsstil: Floraen kan endre seg avhengig av miljøforhold eller sosial status. Miljøet, geografisk plassering, rase og til og med eksponering for kjæledyr fra en ung alder har en betydelig effekt på mikrobiomet til barn, som rapportert i magasinet Elife.
Hva er hovedfunksjonene?
Hovedfunksjonene til tarmfloraen er skissert av Only About Children:
- Styrker immunforsvaret: Tarmen huser 70 % av kroppens immunsystem og etablerer en beskyttende barriere mot patogene bakterier som forhindrer sykdom.
- Oppretthold helsen til fordøyelsen: Probiotika produserer et lite fett kalt smørsyre, som tjener til å gi energi til cellene i tykktarmen. De stimulerer også tarmbevegelser for å forhindre forstoppelse.
- De produserer vitaminer: Bifidobakterier produserer B-vitaminer for å støtte vertshelsen.
- De bidrar til mental helse: Tarmfloraen produserer kjemikalier mellom tarmen og hjernen som bidrar til å aktivere nevrotransmittere som fremmer mental helse.
Hvordan kan tarmfloraen endres hos barn?
Her er årsakene som fører til endring av dysbiose av tarmfloraen hos barn.
Ukontrollert bruk av antibiotika
Noen antibiotika som ødelegger de sykdomsfremkallende bakteriene som forårsaker sykdom kan også oppheve tarmfloraen. I tillegg, som rapportert i tidsskriftet MicrobiologicOpen i 2022, kan tilfeldig bruk av antibiotika endre den mikrobielle sammensetningen, modifisere funksjonen og øke motstanden til bakterier mot disse stoffene.
Feil ernæring
Journal of Translational Medicine i 2017 forklarer at noen kostholdskomponenter kan modifisere variasjonen av tarmbakterier. Blant dem er overflødig sukker, raffinerte korn, usunt fett eller lavt fiberinnhold i kostholdet.
Sykdommer
Noen sykdommer som diaré av smittsom opprinnelse kan endre balansen mellom de ulike formene for tarmflora hos barn. Andre, som de som er nevnt i PeerJ, kan også modifisere det bakterielle økosystemet.
Hvis noen av disse faktorene endrer tarmfloraen, bør den balanseres så snart som mulig. Rollen til dysbiose i utviklingen av flere metabolske lidelser som diabetes, fedme og de som er relatert til immunsystemet er godt dokumentert.
Du bør umiddelbart konsultere barnelegen i følgende tilfeller: Barnet har hyppig migrene, lider av intoleranse overfor visse matvarer, er svært utsatt for infeksjoner, lider av forstoppelse og vekslende diaré, kolikk eller har overdreven gass og magesmerter.
Tips for å gjenopprette tarmfloraen hos barn
Når noen av disse faktorene påvirker mengden og mangfoldet av tarmfloraen hos barn, er det avgjørende å gjenoppbygge den umiddelbart. Noen enkle strategier som du kan implementere hjemme, brukes til dette formålet.
Riktig kosthold
Noen enkle kostholdsendringer kan bidra til å gjenopprette tarmfloraen. Tidsskriftet Cell Metabolism sier at en måte er å gi bakteriene næringsstoffer som tillater deres vekst, som kalles prebiotika.
Fiber som prebiotikum
Fordi det ikke fordøyes, reiser kostfiber til tykktarmen for å bli fermentert av bakteriefloraen. Dette er hvordan de får energi og opprettholder funksjonene til cellene sine. I utgangspunktet anbefales grønnsaker som er en kilde til fruktoligosakkarider (FOS). Denne typen fiber har vist seg å gjenopprette allerede eksisterende tarmflora. De finnes blant annet i asparges, løk, banan, jordbær, epler, purre, tomater, fersken og sikori.
Grønnsaker å inkludere er de som gir fordøyelige karbohydrater, som fruktose, glukose og sukrose. Disse finnes i frukt og ikke-stivelsesholdige grønnsaker. Gulrotjuice eller eplemos er gode alternativer for å gjenopprette tarmfloraen. Andre kilder til fiber finnes i hele korn, som ris, mais og hvete.
Probiotika
En annen måte å gjenopprette tarmfloraen på er gjennom kommersielle probiotika. Dette innebærer å øke forbruket av mat laget med fermenterende og nyttige bakterier. Blant denne gruppen anbefales fermenterte meieriprodukter som yoghurt, men de som på etiketten sier at det inneholder «levende kulturer»; og kefir, en mindre tykk type surmelk.
Utfør antistressaktiviteter
Tidsskriftet Brain, Behavior, and Immunity delte i 2019 at stress hos barn og ungdom påvirker den mikrobielle sammensetningen av tarmfloraen, uavhengig av kosthold. I tillegg indikerer det at positive følelser må vekkes i dem slik at de senker stressnivået og stabiliserer tarmmikrobiotaen. Derfor er det viktig å gi barna plass gjennom blant annet maling, sport, dans eller håndverk.
Tygg maten godt
En Open Access- artikkel konkluderte med at riktig tygging kan spille en nøkkelrolle for å gi et gunstig tarmmiljø. Derfor er et godt tips å oppmuntre til gode matvaner hos barn for å lette fordøyelsen og forbedre tarmfloraen.
Reduser antibiotikainntaket
Indikasjonen av antibiotika bør overlates til barnelegen. Men som foreldre må vi være oppmerksomme på effekten av overdreven bruk av disse stoffene på tarmhelsen.
Følg et sunt kosthold og livsstil
Vi må prøve å opprettholde eller gjenopprette tarmfloraen hos barna våre, siden det er en barriere som styrker immunforsvaret og forebygger sykdommer. Ved endring må vi umiddelbart gå til helsepersonell som kan foreskrive riktig behandling. I tillegg anbefaler vi deg å opprettholde et sunt kosthold, inkludert tilsetning av mer gunstige bakterier. Oppmuntre også til gode tyggevaner og fremme antistressaktiviteter.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Hasan, N., & Yang, H. (2019). Factors affecting the composition of the gut microbiota, and its modulation. PeerJ, 7, e7502. https://doi.org/10.7717/peerj.7502
- Kumbhare, S. V., Patangia, D. V. V., Patil, R. H., Shouche, Y. S., & Patil, N. P. (2019). Factors influencing the gut microbiome in children: from infancy to childhood. Journal of biosciences, 44(2), 49.
- Michels, N., Van de Wiele, T., Fouhy, F., O’Mahony, S., Clarke, G., & Keane, J. (2019). Gut microbiome patterns depending on children’s psychosocial stress: Reports versus biomarkers. Brain, behavior, and immunity, 80, 751–762. https://doi.org/10.1016/j.bbi.2019.05.024
- Pandey, K. R., Naik, S. R., & Vakil, B. V. (2015). Probiotics, prebiotics and synbiotics- a review. Journal of food science and technology, 52(12), 7577–7587. https://doi.org/10.1007/s13197-015-1921-1
- Patangia, D. V., Anthony Ryan, C., Dempsey, E., Paul Ross, R., & Stanton, C. (2022). Impact of antibiotics on the human microbiome and consequences for host health. MicrobiologyOpen, 11(1), e1260. https://doi.org/10.1002/mbo3.1260
- Patel, R., & DuPont, H. L. (2015). New approaches for bacteriotherapy: prebiotics, new-generation probiotics, and synbiotics. Clinical infectious diseases : an official publication of the Infectious Diseases Society of America, 60 Suppl 2(Suppl 2), S108–S121. https://doi.org/10.1093/cid/civ177
- Singh, R. K., Chang, H. W., Yan, D., Lee, K. M., Ucmak, D., Wong, K., Abrouk, M., Farahnik, B., Nakamura, M., Zhu, T. H., Bhutani, T., & Liao, W. (2017). Influence of diet on the gut microbiome and implications for human health. Journal of translational medicine, 15(1), 73. https://doi.org/10.1186/s12967-017-1175-y
- Song, S. J., Lauber, C., Costello, E. K., Lozupone, C. A., Humphrey, G., Berg-Lyons, D., Caporaso, J. G., Knights, D., Clemente, J. C., Nakielny, S., Gordon, J. I., Fierer, N., & Knight, R. (2013). Cohabiting family members share microbiota with one another and with their dogs. eLife, 2, e00458. https://doi.org/10.7554/eLife.00458
- Sonnenburg, E. D., & Sonnenburg, J. L. (2014). Starving our microbial self: the deleterious consequences of a diet deficient in microbiota-accessible carbohydrates. Cell metabolism, 20(5), 779–786. https://doi.org/10.1016/j.cmet.2014.07.003
- Yaoita, Fukie & Watanabe, Keita & Kimura, Ikuo & Miyazawa, Masayuki & Tsuchiya, Shinobu & Kanzaki, Makoto & Tsuchiya, Masahiro & Tan-No, Koichi. (2022). Impact of habitual chewing on gut motility via microbiota transition. Scientific Reports. 12. 10.1038/s41598-022-18095-x.Por
- Zaman, S. A., & Sarbini, S. R. (2016). The potential of resistant starch as a prebiotic. Critical reviews in biotechnology, 36(3), 578–584. https://doi.org/10.3109/07388551.2014.993590
