Prosjektbasert læring: Elever som hovedpersoner i egen læring

En av de mest moderne tilnærmingene til utdanning i dag er brosjektbasert læring (PBL), som er basert på at elevene utvikler sine egne aktive læringsevner. Det er en ny metode for undervisning og læring som setter eleven i sentrum for sin egen læringsprosess.

Skrevet og verifisert av sosialpedagogen Natalia Cobos Serrano.

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Den mer tradisjonelle dynamikken i et lærerstyrt klasserom som passivt mater elevene informasjon har ingen plass i prosjektbasert læring-filosofien (PBL). Essensen i PBL-pedagogikk er å sikre at eleven er hovedaktøren i sin egen læring.

Med et PBL-fokus er hvert medlem av utdanningssamfunnet der for å hjelpe elevene med å tilegne seg ferdighetene og autonomien de trenger for å gjennomføre prosjekter, slik at de kan lære å løse hverdagens problemer på egen hånd.

Hva innebærer prosjektbasert læring?

Prosjektbasert læring er et av pedagogikkene som brukes i aktive tilnærminger til læring. I motsetning til de tradisjonelle metodikkene for direkte læring, fokuserer PBL på kunnskapen elevene utvikler selv, og dette gjør det lettere å motivere dem. Elevenes læring er dypere og mer givende som et resultat.

I tillegg er et annet aspekt som skiller PBL fra resten av metodologiene hvordan rollene til læreren og eleven er veldig forskjellige. Læreren er en tilrettelegger i et aktivt læringsscenario, og eleven påtar seg en mer aktiv rolle i sin egen utdanning.

Et annet sentralt trekk ved PBL er dens økosystemiske tilnærming til utdanning. Dette betyr at det er nødvendig for alle i systemet å aktivt implementere denne typen pedagogiske tilnærminger.

Likeledes må lærere analysere alle de mange faktorene som kan påvirke utviklingen fordi disse henger sammen. Lærerens rolle er å være en tilrettelegger eller en veileder som orienterer elevene når de tar fatt på forskjellige prosjekter.

Hvordan utvikle et PBL-prosjekt?

Utviklingen av et PBL-prosjekt består av tre faser:

1. Første fase. Eleven etablerer parametrene for å starte prosjektet, inkludert målene, innholdet og oppgavene de trenger å fullføre. Prosjektemnet skal gjenspeile elevens interesser. Derfor må læreren ta dette med i betraktningen når man hjelper eleven med å velge et emne.
2. Andre fase. Eleven begynner å gjennomføre prosjektet og definerer sluttproduktet. Det endelige prosjektet kan for eksempel være en brosjyre eller et vitenskapsprosjekt. Gjennom teamarbeid gjennomfører elevene forskning og reflekterer over funnene sine.
3. Tredje og siste fase. Elevene selvevaluerer ytelsen sin og verdsetter læringsprosessen nesten like mye som sluttproduktet. De utvikler prosjektet i steg og evaluerer hva de er i ferd med å lære før de produserer sluttproduktet. Dermed assimilerer elevene det de har lært dypere.

Hva er fordelene med å bruke denne pedagogikken?

Elevene ser etter informasjon og produserer eget innhold i PBL. De læres også å diskutere spørsmål og reflektere over kvaliteten på informasjonen de samler inn. Dette fokuset, som er på mer enn bare sluttproduktet, forbedrer elevenes motivasjon til å lære.

Willard og Dufferin, som er forskere ved University of Ohio, bemerker at prosjektbasert læring forbedrer tilfredsheten og forbereder elevene bedre på å møte situasjoner i det virkelige liv i fremtiden.

”Dagens samfunn har en ny forestilling om undervisning. Lærere oppdaterer ferdighetene sine kontinuerlig for å følge med i tid, og både lærer og elev er i stand til å relatere seg på samme nivå. De snakker det samme språket.”

Eduardo Rodriguez Sandoval, professor ved National University i Colombia, fastholder at elever som deltar i prosjektbasert læring lærer mye mer og utvikler bedre ferdigheter.

De forbedrer evnen til å jobbe som et team, og de viser større innsats og interesse. De lærer å gi presentasjoner og de har en dypere forståelse av faglige og hverdagslige begreper.

Til slutt innebærer prosjektbasert læring en omkonseptualisering av undervisnings- og læringsprosessen. Det er en pedagogikk som er bedre tilpasset de innovative kravene i dagens samfunn. Det vil bidra til å støtte en ny generasjon kreative og fremadstormende elever.