Når barn får munnsår: Årsaker og behandlinger

Munnsår, også kalt forkjølelsessår eller herpes, skyldes bakterier eller virus. I de fleste tilfeller er ikke dette noe alvorlig problem, og det er ikke vanskelig å behandle det. 
Når barn får munnsår: Årsaker og behandlinger

Siste oppdatering: 22 februar, 2020

Det er veldig vanlig at barn får munnsår. Denne typen infeksjon skyldes sopp eller bakterier og kan være litt ubehagelig eller vondt for barna bl.a. når de åpner munnen for å spise. Derfor er det best å behandle disse sårene så fort som mulig for å unngå unødvendig smerter.

Hvordan vet vi om barna har fått munnsår?

Hvis huden på leppene eller i munnvikene ser betent og rød ut, eller om du ser sårskorper eller sprukken hud i disse områdene, er det mest sannsynlig munnsår. Det vil også være en bestemt lukt når de åpner munnen.

Hvis du har en baby, vil det første tegnet være at den gråter. Og dersom du har eldre barn, vil de kunne fortelle deg at de har vondt og forklare hva som skjer.

Munnsår kan være ganske vondt og irriterende, og barn pleier ofte gni på dem og gjøre dem våte. Dette vil dessverre gjøre situasjonen verre.

Årsakene til at barn får munnsår

For å kunne behandle munnsår riktig, bør man først avgjøre hvorfor de oppstod. Her er de vanligste årsakene til at barn får munnsår:

Spytt

Mye spytt på leppene og området rundt leppene gjør at bakteriene sprer seg raskere, spesielt streptokokker og stafylokokker. Fuktigheten fra spyttet kan også føre til produksjon av en sopp som heter candida. Denne soppen er smittsom og kan lett overføres til andre personer gjennom fysisk kontakt.

Når en baby får nye tenner, vil han eller hun være mer utsatt for å utvikle munnsår. Dette skyldes høy spyttproduksjon og mye sikling.

Vitaminunderskudd

Noen barn har underskudd på vitamin A, B og D, folsyre, jern og sink, og noen har anemiske symptomer på grunn av dårlig kosthold. På grunn av dette vil de også være mer mottagelige for munnsår. En annen vanlig grunn til at barn får munnsår er allergiske reaksjoner på mat og kosmetiske produkter.

Hvis huden på leppene eller i munnvikene ser betent og rød ut, eller om du ser sårskorper eller sprukken hud i disse områdene, er det mest sannsynlig munnsår.

Bruk av smokk

Når babyer bruker smokk og tåteflasker, kan dette før til mer spytt i munnvikene, som igjen øker sannsynligheten for munnsår.

barn med munnsår

Andre årsaker til at barn får munnsår

  • Bruk av bitering og suging på tomler og fingre
  • Å være utsatt for ekstreme temperaturer, enten det er veldig kalde værforhold eller mye sterk sol i lange perioder
  • Bruk av tannproteser som ikke passer godt
  • Nervøsitet
  • Dehydrering
  • Fordøyelsesproblemer

I tillegg til dette kan stress pga. skoleeksamener eller lignende også bidra til økt risiko for munnsår. Andre grunner kan være virus som influensa eller feber.

Slik behandler du munnsår

Det viktigste er å vita hva som er grunnen til at barnet ditt har fått munnsår. Legen deres vil foreskrive nødvendige medisiner som betennelseshemmende medisiner, antibiotika og kremer mot bakterier og sopp.

Hvis utbruddet ikke er altfor alvorlig, kan du enkelt behandle det hjemme med følgende behandlingsmetoder:

  • Ha et kosthold som er rikt på vitaminer og mineraler.
  • Pass på at barna får i seg nok væske, spesielt vann.
  • Ha en god hygiene i hjemmet.
  • Tørk barnet rundt munnen jevnlig med en ren og myk klut.
  • Påfør medisinske kremer.
  • Unngå all mat som gir allergiske reaksjoner.
  • Ikke server sterkt krydret mat eller svært syrlig mat i perioden barnet har munnsår.
  • Pass på at barnet med munnsår ikke har for nær fysisk kontakt med søsken eller andre mennesker, da munnsår er veldig smittsomt.
  • Forsøk å unngå kløe og berøring på området med munnsår.
jente med munnsår

5 plantebaserte behandlinger som kan kurere munnsår

Det finnes også noen plantebaserte behandlinger som kan ha god effekt. Husk at det vanligvis tar 6 til 7 dager før munnsår forsvinner. Hvis det tar lenger tid en dette, kan du etter hvert kontakte en spesialist.

  • Aloe vera: Det finnes mange fordeler med aloe vera-planten. Den har fuktighetsgivende, antibakterielle og helbredende egenskaper, og dette er et effektivt middel. Du kan få kjøpt aloe vera i en helsebutikk, eller så kan du utvinne det fra selve planten. Gni geleen direkte på munnsåret omlag tre ganger om dagen.
  • Legeblidnesle: Plantesaften fra legeblidnesle skal kunne hjelpe mot kløe om plantesaften smøres på såret.
  • Nypefrøolje: Denne oljen har fantastiske fuktighetsgivende og helbredende egenskaper. Påfør et par dråper tre ganger om dagen. Det anbefales å bruke den rett etter at munnsåret har oppstått.
  • Honning: For at honning skal ha god effekt, er det viktig å velge en som er helt naturlig. Honning kan bekjempe infeksjoner og er et effektivt middel mot bakterier. Påfør et par dråper med honning før leggetid.
  • Ringblomst (Calendula officinalis): Denne blomsten har antiseptiske, bakteriehemmende, desinfiserende og betennelsesdempende egenskaper. Vask området med munnsår, gjerne et par ganger om dagen, og påfør kremer som er laget av denne planten. Som for eksempel Calendula salve eller Arnica salve.

Hvis barnet ditt har fått munnsår, er det ingen grunn til å bekymre seg. God hygiene sammen med riktig behandling vil raskt ta knekken på problemet. 


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Akhtar, N., Zaman, S. U., Khan, B. A., Amir, M. N., & Ebrahimzadeh, M. A. (2011). Calendula extract: effects on mechanical parameters of human skin. Acta Poloniae Pharmaceutica68(5), 693–701. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21928714/
  • Bermúdez Bermúdez, M., Cuadro Montero, K. M., Parra Sanabria, E. A., Rueda Jiménez, A., & Peña Vega, C. P. (2021). Manifestaciones en la cavidad bucal y en la cara asociadas a la COVID-19. Universitas Médica62(3), 115–131. https://doi.org/10.11144/javeriana.umed62-3.mcbc
  • Cazzolla, A. P., Cosola, M. D., Ballini, A., Santacroce, L., Lovero, R., Testa, N. F., Lacarbonara, V., De Franco, A., Troiano, G., Cantore, S., Di Comite, M., Nocini, R., Muzio, L. L., Crincoli, V., & Dioguardi, M. (2021). The association between nutritional alterations and oral lesions in a pediatric population: An epidemiological study. BioMed Research International2021, 9992451. https://doi.org/10.1155/2021/9992451
  • Clínica Dental Los Valles. (2018). Causas, tratamiento y contagio de las Boqueras. Clínica Dental Los Valles. https://www.clinicalosvalles.es/boqueras-causas-tratamiento-y-contagio/
  • García López, E., Blanco Ruiz, A. O., Rodríguez García, L. O., Reyes Fundora, D., & Sotres Vázquez, J. (2004). Queilitis: Revisión bibliográfica. Revista Cubana de Estomatologia41(2), 0–0. http://scielo.sld.cu/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0034-75072004000200009
  • Langlais, R. P., Miller, C. S., & Nield-Gehrig, J. S. (2011). Atlas a color de enfermedades bucales. Editorial El Manual Moderno. https://books.google.es/books?id=RXfLCQAAQBAJ&dq=las+boqueras+o+queilitis+se+clasifican+en+unilaterales+o+bilaterales&lr=&hl=es&source=gbs_navlinks_s
  • Lei, Z., Cao, Z., Yang, Z., Ao, M., Jin, W., & Yu, L. (2019). Rosehip oil promotes excisional wound healing by accelerating the phenotypic transition of macrophages. Planta Medica85(7), 563–569. https://doi.org/10.1055/a-0725-8456
  • Lugović-Mihić, L., Pilipović, K., Crnarić, I., Šitum, M., & Duvančić, T. (2018). Differential diagnosis of cheilitis – how to classify cheilitis? Acta Clinica Croatica57(2), 342–351. https://doi.org/10.20471/acc.2018.57.02.16
  • Patil, S., Rao, R. S., Majumdar, B., & Anil, S. (2015). Clinical appearance of oral candida infection and therapeutic strategies. Frontiers in Microbiology6, 1391. https://doi.org/10.3389/fmicb.2015.01391
  • Pelta, R., & Vivas, E. (1997). Piel y Alergia. I.B.D. https://books.google.es/books?id=AQDAiWLj8_YC&dq=Parietaria:+permite+aliviar+la+queilitis+de+forma+natural%3B&lr=&hl=es&source=gbs_navlinks_s
  • Ras Monleón, R. M., & Riera Ras, P. (1998). Manejo de las queilitis de contacto en atención primaria. Atencion primaria22(1), 53–58. https://www.elsevier.es/es-revista-atencion-primaria-27-articulo-manejo-queilitis-contacto-atencion-primaria-14851
  • Sánchez, M., González-Burgos, E., Iglesias, I., & Gómez-Serranillos, M. P. (2020). Pharmacological update properties of aloe Vera and its major active constituents. Molecules (Basel, Switzerland)25(6), 1324. https://doi.org/10.3390/molecules25061324
  • Siedentopp, U. (2010). La miel: producto alimenticio y medicinal eficaz contra la inflamación, la tos y la ronquera. Revista internacional de acupuntura4(1), 48–51. https://doi.org/10.1016/s1887-8369(10)70013-2

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.