7 vaner å unngå når man oppdrar tenåringer

21. januar 2020
Å oppdra tenåringer krever tålmodighet, styrke og å være et godt forbilde. Men det er også best å unngå viss atferd.

Når man oppdrar tenåringer, må ma være veldig forsiktig med hva man gjør og sier. Husk at ungdommer danner sine egne karakterer i løpet av denne fasen av livet, og bestemmer hvem de vil være.

Det er best å unngå ekstrem strenghet eller avslappethet. Dette hjelper tenåringen din til å ha en mer balansert oppførsel.

Selv om du ikke vil at barna dine skal oppleve noen form for lidelse eller ubehag, er begge deler veldig viktig. Hvorfor? Fordi du ikke alltid vil være der for å beskytte og forsvare dem, og du vil heller ikke alltid kunne trøste dem.

Voksenlivet er fullt av hindringer. Barn skal være forberedt på best mulig måte, og lære å ta vare på seg selv.

De vanligste feilene når man oppdrar tenåringer

1. Få dem til å tro at de er universets sentrum

Selvfølgelig er barna dine det viktigste i livet ditt, og det er flott å vise dem at du elsker dem. Imidlertid vil barn som er idoliserte snarere enn elsket, vokse opp og tenke at verden dreier seg om dem.

Elsk barna dine så mye du kan, men ikke la dem bli egoistiske og selvopptatte. Du vil hjelpe dem med å utvikle en sunn selvfølelse mens de holder beina plantet på jorda.

2. Å tenke at barna dine er perfekte

Rådgivere og lærere på skolen kan bekrefte at foreldre aldri vil høre noe negativt om barna sine. En forelder kan reagere ved å angripe den som forteller dem noe de ikke forventet å høre om barnet sitt. Forsøk å være åpen for meninger fra andre mennesker som samhandler med barnet ditt.

Det beste du kan gjøre når du oppdrar tenåringer er virkelig å lytte til dem før situasjoner blir mer kompliserte. Ungdom konstruerer fortsatt identitetene sine. Dette betyr at det er et godt tidspunkt å hjelpe dem med å korrigere atferden sin.

tenke at barna dine er perfekte

3. Å leve gjennom barna dine

Barn er ikke utvidelser av dine håp og drømmer. De har sine egne mål, ønsker og ambisjoner. Feir suksessene, men ikke press dem.

Alt du gjør bør være rettet mot deres lykke, ikke øke din. Tenåringer er ikke en ny sjanse for foreldrene. Det er autonome individer som bør følge sine egne veier.

4. Oppføre seg som deres beste venn

Et av de store samfunnsproblemene er foreldre som ikke liker foreldreskap og ikke er klare til å oppdra tenåringer. Å ønske kjærlighet og aksept fra barna dine kan føre til å blande rollene dine.

«Å være overbeskyttende kan være veldig skadelig fordi det skaper borgere som er avhengige og noen ganger tyranniske. De har vokst opp med å tro at verden dreier seg om dem, at de styrer huset, ikke at de er en del av en familie.»

– Javier Urra –

5. Hoppe over familietid

Det er ikke noe mer berikende for en familie enn å dele kvalitetstid sammen. Selv om jobb, tretthet og husarbeid kan gjøre det vanskelig, kan du finne en måte å få det til å passe inn.

Det fantastiske med å ha tenåringsbarn er alt du har gått gjennom for å komme til dette punktet. En mor eller far som er til stede er den beste gaven du kan gi dem.

6. Å glemme viktigheten av et godt eksempel

Handlinger sier mer enn ord. Foreldre har den vanskelige oppgaven med å vise handlingene de forventer av barna sine.

Hvis du vil at barna skal være den beste versjonen av seg selv, er det nå tid for deg å være ditt beste jeg. Husk at de alltid observerer deg og lærer av alt du gjør.

Å glemme viktigheten av et godt eksempel

7. Beskyttelse mot motgang

For at barn eller tenåringer skal bygge karakter, selvsikkerhet, resiliens og utholdenhet, må de overvinne sine egne utfordringer.

Hver vanskelighet de overvinner i dagliglivet lærer dem nye verdier. Tilfredsstillelsen ved å føle seg dyktige og uavhengige hjelper dem å bli sterke, vellykkede voksne.

På lang sikt kan det å oppdra tenåringer komme med noen alvorlige utfordringer. Selv om det ikke er en riktig måte å gjøre ting på, vil det å unngå disse feilene holde deg på en tryggere rute.

Veiled dine barn gjennom et av de vakreste og vanskeligste stadiene i livet.

  • Casado, I. (2013). Adolescencia. FMC – Formación Médica Continuada En Atención Primaria. https://doi.org/10.1016/s1134-2072(04)75726-6
  • Iglesias Diz, J. L. (2013). Desarrollo del adolescente: Aspectos físicos, psicológicos y sociales. Pediatria Integral.
  • Hurlock, E. (1995). Psicología de la adolescencia. Psicología de la adolescencia.
  • Naranjo, C. R., & González, A. C. (2012). Autoestima en la adolescencia: Análisis y estrategias de intervención. International Journal of Psychology and Psychological Therapy.
  • Roa, A. (1982). La adolescencia. Revista Chilena de Pediatria.
  • Silva-Escorcia, I., & Mejía-Pérez, O. (2014). Autoestima, adolescencia y pedagogía. Revista Electrónica Educare. https://doi.org/10.15359/ree.19-1.13