Har vi en tendens til å velge en partner som ligner foreldrene våre?
De unge tilbringer en god del av livet sammen med foreldrene. Dette gjelder spesielt i fasen av vekst og utvikling. Som barn er foreldrene deres største innflytelse når det gjelder romantiske forhold. Derfor bør det ikke komme som noen overraskelse at mange av dem, når de blir eldre, velger en partner som ligner på foreldrene.
Men hvor kommer ideen om å velge en partner som ligner på foreldrene våre fra?
Evolusjonen av det emosjonelle miljøet
Voksne veileder emosjonene og følelsene sine basert på læringen og oppveksten sin. Dette forklarer ungdommens disposisjon når det gjelder å lete etter en partner. De velger ofte å tilbringe livet sitt med noen som har fysiske egenskaper og personlighetstrekk som ligner foreldrene sine.
Selvfølgelig gjør enkeltpersoner disse valgene ubevisst og uten engang å legge merke til det. Likeledes blir mange ungdommer forelsket i partnere som oppfører seg som foreldrene sine på en eller annen måte. Når de innser det, blir de ofte overrasket, og deres første reaksjon har en tendens til å være fornektelse.
De overbeviser seg selv om at dette er umulig. Men faktum er at det er vitenskapelig bevist.
Dette betyr ikke at barn har fantasier eller føler seg tiltrukket av foreldrene sine. Snarere har det å gjøre med skikker og oppdragelse.
Når barn ser en voksen utføre en viss oppgave, etterligner de den fordi de tror det er slik ting gjøres. Det er et spørsmål om å følge foreldres eksempel og gjenta kjente mønstre.
Varige forhold som eksempel
Dette er grunnen til at eksemplet som foreldre gir barna sine er så viktig. Å vokse opp i nærvær av et sunt forhold som involverer gjensidig kjærlighet og respekt, driver barn til å lete etter et lignende forhold.
Når barn er veldig små, er ideen om romantikk ofte ukomfortabel for dem. Når de vokser opp, forstår de at for å finne lykke og kjærlighet, kan de bruke foreldrenes eksempel som guide.
Likeledes er det veldig viktig at barn ikke vokser opp og ser foreldrene deres slåss og krangle. Ethvert negativt eksempel i løpet av barndommen vil også påvirke et barns fremtidige personlige beslutninger.
Som voksne vil de ha en tendens til å se etter å helbrede smerter og sår de opplevde på grunn av foreldrenes usunne forhold. Det er veldig sannsynlig at de selv havner i konfliktfylte forhold.
Hvorfor velger vi en partner som har trekk som likner foreldrene våre?
I følge vitenskapelige studier er det statistisk sannsynlig at ens ideelle partner er basert på trekk han eller hun ser hos foreldrene.
Forskere i USA bekrefter at det er en sammenheng mellom arvestoffet blant par.
Men utover mulige vitenskapelige årsaker, må vi også analysere og forstå barnas oppfostringsfaktorer. Dette er en av årsakene bak måten vi velger en partner – i henhold til trekkene som foreldrene våre har til felles.
Et liv basert på kjærlighet og respekt
Det er i utgangspunktet en grunn til at voksne velger en partner som ligner på foreldrene. Hvis de alltid har sett foreldrene våre leve lykkelig sammen, og foreldrene har gitt dem kjærlighet og hengivenhet, vil de søke det samme for seg selv.
Hvis en person får kjærlighet og ømhet fra foreldrene sine fra en ung alder, er det forståelig hvorfor de føler et sterkt bånd med dem.
Hvis foreldre dessuten sørger for et omsorgsfullt hjem og dekker grunnleggende behov, er det logisk at de blir et eksempel å følge. Når barn vokser opp og blir forelsket, vil de ubevisst lete etter noen som vil fylle den samme rollen.
Hvorfor er det sånn? De føler at denne personen ikke vil skade dem, fordi de baserer beslutningen på følelser og opplevelse. Hvis de alltid har vært lykkelig med noen som dette, vil de ønske å tilbringe resten av livet på samme måte.
Den ideelle partneren
Den ideelle partneren trenger ikke nødvendigvis å ligne foreldrene fysisk. Det som er sant, er at partneren vi søker å tilbringe resten av livet med, vil ha lignende holdninger og oppførsel.
“Personer velger ofte å tilbringe livet sammen med noen som har fysiske karakteristikker og personlighetstrekk som ligner foreldrene sine.”
Slik sett kan tiltrekningen de opplever være basert på psykologiske likheter mellom partnere og foreldre.
Dette kan være vanskelig å forstå. Det er imidlertid viktig at vi velger en partner som passer med personligheten og livsstilen vår, selv om dette valget er ubevisst.