Å krangle foran barna er en dårlig idé

Sett deg selv i ditt barns ståsted. Hvordan ville du følt deg dersom dine foreldre kranglet foran deg, selv om du ikke visste hva de snakket om? Dette er en veldig stressende erfaring, en som potensielt kan ha veldig negative effekter.

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 18 juni, 2019

Stressende og sinte øyeblikk kan lede til dårlige beslutninger. I disse tilfellene når vi er rasende på partneren vår, er det mulig å glemme et viktig faktum: Det er alltid best å unngå å krangle foran barna.

Det er også viktig å undersøke hvordan denne typen oppførsel kan påvirke dem. Alle par i verden krangler. Selv det lykkeligste paret går gjennom noen vanskelige perioder.

Disse er en nødvendig del av å bli kjent med hverandre. Med tanke på dette, er krangling nesten uunngåelig. 

Uansett har krangler en reell ulempe ettersom vi ikke vet hvordan de ender. Vi må huske at fornuften kan bli tilsidesatt i disse øyeblikkene, spesielt når de er lidenskapelige av natur.

Som et resultat, virker det ikke som det beste valget å krangle foran barna. Dersom barn er tilstede, er det best å legge sinnet til side og utsette diskusjonen til dere er alene.

Som vi vil se, kan denne forholdsregelen unngå store skader på barnas velvære.

Hvorfor vi burde unngå å krangle foran barna

1. De er ikke modne nok til å forstå hva som foregår

Små barn er ikke forberedt på voksenproblemer. Å krangle foran barna drar dem i bunn og grunn med inn i emnene, noe som ikke på noen måte er deres feil eller deres ansvar å løse.

Å tolke ordene han eller hun hører, kan skape negative følelser inkludert skyld, usikkerhet, tristhet og frykt.

2. Vi setter et dårlig eksempel ved å krangle foran barna

Det er ikke akkurat noe nytt at barn ser opp til foreldrene sine som rollemodeller. Hva slags ting lærer vi dem når vi krangler over en uenighet, selv med noen vi elsker så høyt som partneren vår?

Vi trenger å gjøre det motsatte: Hjelpe dem med å verdsette dialog og forståelse, og lytte når vi skal løse uenigheter. Uansett hvor sinte vi blir, kan vi ikke miste besinnelsen foran dem.

3. Å krangle foran barna gjør dem forvirret

Når man er vitne til krangler mellom to mennesker som er så nærme som foreldrene sine, føler barna seg pliktige til å velge side. I disse tilfellene, selv om de kanskje ikke viser det, kan de føle seg forvirret over å høre hver forelders versjon.

Disse følelsene kan lede til mistillit og til og med motvilje mot foreldrene. Det tar åpenbart lang tid å reparere så store skader på forelder-barn-forholdet.

4. Å krangle foran barna fører til stress

Den traumatiske opplevelsen ved å vitne foreldrene krangle, kan gjøre barna stresset. Som et resultat mister de fokus på skolearbeid og læring, som krever konsentrasjon.

Barndomsstress kan forårsake fysiske og psykologiske symptomer. I tillegg kan det trigge mer alvorlige lidelser, som angst, panikkanfall og lærevansker.

5. Det kan sette en presedens for vold

Uheldigvis kan vi ikke forsømme det faktum at mange krangler leder til vold av en av partene. I tillegg til den åpenbare skaden det forårsaker offeret, finnes det få ting som er så negativt som å vitne til slike handlinger for barn. 

Ikke bare vil man presentere vold som en løsning på problemer, men det vil sannsynligvis skape alvorlige, negative konsekvenser for barnets mentale og emosjonelle helse.

Trenger barna å se forsoning?

Noen mener at du ikke alltid kan unngå å krangle foran barna. De tror at det er en måte å vise dem av livet innebærer problemer og at ting ikke alltid er perfekt.

Det er selvfølgelig viktig å vise dem riktig måte å løse problemer. Dette må fremfor alt være basert på respekt, empati og kommunikasjon. Vi må være forsvarlige og fornuftige når vi har disse samtalene.

Når det kommer til forsoning, er det bra å understreke den andre forelderens verdier, og vise tegn på ømhet, som klemmer og kjærtegn.

Når dere igjen har funnet roen, kan dere begge kommunisere til barnet at dere angrer på hva som har skjedd, og vil prøve å unngå at det skjer igjen. Det er høyst viktig for barnet å føle at familieenheten er intakt.

Til slutt må vi gjøre det klart at dette kun må forekomme når man er sikker på at handlingen blir suksessfull. Ellers er barnet sårbart for risikoene som er nevnt tidligere, som bare vil være til skade for hans eller hennes velvære.