Er langvarig amming skadelig for mødre?

Er langvarig amming skadelig for mødre?

Siste oppdatering: 15 august, 2018

Når en mor ammer i mer enn ni måneder, møter hun ofte mye kritikk fra familiemedlemmer, venner og allmennheten. Dette sosiale presset er utvilsomt en av de største vanskelighetene ved langvarig amming, og det blir verre for mødre som begynner å avvenne barnet etter at det har blitt to år.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler fullamming i de første seks månedene av livet, og å kombinere det med andre matvarer til barnet er minst to år. Etter den perioden er det opp til mor og barn å bestemme hvordan man skal fortsette.

Under dette premisset kan langvarig amming være helt normalt i seks eller syv år, siden det ikke foreligger data som viser at det er skadelig for barnet eller moren.

Tvert imot støtter mange studier langvarig amming som en måte å styrke båndet mellom mor og barn, samtidig som det gir næringsrik mat som hydrerer, beskytter og utvikler immunsystemet. Det hjelper også barnet å føle seg trygg med sin mor og gir gunstig hud-til-hud kontakt.

Studiene konkluderer med at jo lengre man ammer, desto større fordel blir det for både mor og barn, noe som vil påvirke helsen deres gjennom hele livet.

Er langvarig amming skadelig for moren?

Det bør bemerkes at den naturlige avvenningsperioden kan skje mellom to og seks år. For å sikre at barnet får alle næringsstoffene fra melken til å utvikle sterke ben og organer, bør det drikke brystmelk og ikke kumelk i løpet av den perioden.

Imidlertid, og til tross for de mange fordelene som brystmelk gir barn, er det ofte ikke anbefalt å amme i en periode på mer enn to år.

Langvarig amming for mor involverer vanligvis sosiale og kulturelle vanskeligheter. Dette er press som mødre ikke alltid takle like godt, selv om de vet om fordelene med morsmelk.

Langvarig amming kan være helt normalt for moren til barnet er 6 eller 7 år.

Sosiale barrierer

Ofte tror folk at langvarig amming kan skade barnet og forårsake psykiske problemer, og at etter de første ni månedene, er brystmelk ikke lenger tilstrekkelig for riktig ernæring.

Problemet med langvarig amming er mangelen på informasjon om emnet. Samfunnet bør kjenne fordelene ved langvarig amming for å hjelpe mødrene som har valgt å fortsette å amme så lenge de og deres barn ønsker å gjøre det.

Fordeler med langvarig amming for mor og barn

Det er vitenskapelig bevis på at lengre amming fortsetter, desto større fordeler for barnet og for moren. Blant annet bidrar det til å redusere forekomster av diaré, akutte smittsomme sykdommer, luftveissykdommer, fedme, diabetes og kreft.

Er langvarig amming skadelig for moren?

Langt fra å være skadelig, er langvarig amming gunstig for mors fysiske og følelsesmessige helse. De som har praktisert det, har en lavere sannsynlighet for å lide av bryst- og eggstokkreft.

I tillegg bidrar det til å holde blodtrykket og kolesterolet lavt. Disse mødrene har også en lavere sjanse for å lide av type 2 diabetes og osteoporose.

Mange studier tyder på at brystmelk ikke mister næringsstoffene over tid, og at etter det første året er det rikere på fett og energi. Dette er relatert til større kognitiv og psykomotorisk utvikling hos barn.

Med tanke på at et barns immunsystem ikke er ferdig utviklet før de er 7 år, bør barneleger anbefale langvarig amming.

Brystmelk er mer gunstig enn noen annen type melk på grunn av sin høye andel av antistoffer og næringsstoffer, noe som gir babyer større beskyttelse mot infeksjoner.

Oppsummert gir langvarig amming bare fordeler for moren og for barnet. Deres spørsmål og kritikk er basert på falske overbevisning og fordommer.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Binns C., Lee M., Low WY., The long term public heatlh benefits of breatsfeeding. Asia Pac J Public Health, 2016. 28 (1): 7-14.
  • Abou Dakn M., Health effects of breastfeeding on the mother. Bundegesundheitsblatt Gesunhdeitsforschung Gesundheitsschutz, 2018. 61 (8): 986-989.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.