Waldorfpedagogikken: 5 pedagogiske nøkler

30. oktober 2019
Waldorf-skoler skaper et fritt og samarbeidsbasert miljø. Det er ingen eksamener. Den støttes av kunstneriske og manuelle aktiviteter som hjelper barn å utvikle seg på en balansert måte.

Waldorfpedagogikken ble utviklet på begynnelsen av 1900-tallet. Denne metoden, også kjent som Steinerskoler, er et av de mest kjente alternative utdanningssystemene i dag.

Det kommer fra forskning og lære fra den tyske filosofen Rudolf Steiner. Han søkte et utviklingsbasert læringsprogram som passer for hvert aldersområde. Det vil si at det er et balansert utdanningssystem tilpasset utviklingen til hvert enkelt barn.

Dens metodikk fremmer utformingen av hvert barns individuelle evner. Innholdet elevene studerer er ikke det eneste fokuset. Den fokuserer også på prosessene som brukes for å undervise barna.

For å gjøre dette deler den den pedagogiske utviklingen inn i fire stadier, hver med forskjellige aktiviteter.

Waldorfpedagogikken: 5 pedagogiske nøkler

«I livet er reisen til kunnskap mer verdifull enn kunnskapen i seg selv.»

– Rudolf Steiner –

Metoden til Waldorfpedagogikken er veldig unik og har derfor mange kritikere. Den foreslår et mye friere utdanningssystem enn den tradisjonelle tilnærmingen. Dette er fordi den mener at å evaluere barn etter deres kunnskapsnivå kan skade selvfølelsen deres. Nøklene til Waldorf-utdanningssystemet er:

Waldorf-skoler: 5 pedagogiske nøkler

  1. Vekt på utvikling av kunstneriske ferdigheter og fantasi. I følge Waldorfpedagogikken omfavner disse ferdighetene den naturlige måten barn uttrykker seg på. Den mener dette er de beste måtene å utvikle og få kunnskap.
  2. Ingen eksamener. Denne metoden fremmer motivasjon og personlig vekst for hver elev. De tror dette beskytter selvfølelsen deres. Ved å bevege seg i sitt eget tempo, liker barna å lære bedre og kan oppdage hva som interesserer dem.
  3. Barn lager sin egen lærebok. Etter prinsippene i nøkkel nr. 2 er det ingen lærebøker. Hver elev lager sin egen personlige bok fra sine daglige arbeider og personlige erfaringer.
  4. Skolemiljøet er en forlengelse av hjemmet. Det handler ikke bare om dens varme farger, åpne områder, mye natur og håndlagde leker. En veileder følger barnet på alle trinn, og knytter bånd til både barnet og familien. Dette hjelper læreren med å forstå og hjelpe barnet på en best mulig måte.
  5. Fremming av fri, spontan og naturlig undervisning og læring. Elevenes samspill med omgivelsene er så viktig. Undervisning er ikke begrenset til bare å instruere visse begreper, men til det «hvordan» og «hvorfor» som ligger bak dem. Dette motiverer elevene til å danne seg egne meninger om omgivelsene når de vokser.

Stadiene til Waldorfpedagogikken

Akkurat som i andre utdanningssystemer begynner Waldorf-skoler undervisning fra førskolen. Denne fasen, preget av barns første trinn, jobber for et trygt, omsorgsfullt og strukturert miljø. I det kan barn gjerne eksperimentere.

De vil lære gjennom imitasjon og lek, med aktiviteter lagt til. På denne måten lærer de i et kjent miljø. I tillegg til å utvikle sine motoriske ferdigheter, vil de lære å relaterte og få kreativitet, fantasi og initiativ. De vil også forbedre hukommelsen, organisasjonsevnene og fremfor alt nysgjerrigheten og gleden av den naturlige verdenen.

Utdanningssyklusen i 12 trinn

Skoler i dag har generelt 7 år barneskole, 3 år ungdomsskole og 3 år videregående skole. I Waldorfpedagogikken varer imidlertid grunnskolen 8 år, ungdomsskolen er 2 år, og videregående skole er 2. Hver av disse trinnene fokuserer på ulike aktiviteter som tilpasser seg hvert enkelt barn.

«Alt et barn lærer i skoleårene, skal kunne strekke seg inn i det praktiske livet.»

– Rudolf Steiner –

Barneskolen fokuserer på at barnet oppdager verden og nærer interessene og entusiasmen deres. Konseptene læres på en kunstnerisk måte. Den prioriterer læringsprosessen, prosesseringskapasiteten og den generelle forståelsen.

Waldorfpedagogikken: 5 pedagogiske nøkler

På ungdomsskolen er hovedmålet derimot å motivere elevene slik at de kan ha sine egne synspunkter. I stedet for å begrense seg til “hva” for å lære et konsept, vil de også utforske “hvordan”.

Klasseromsaktiviteter er sentrert om eksperimentering og forskning. De har mer vitenskapelige, presise og objektive mål, men uten å glemme kunsten.

Til slutt, på videregående, kan barna velge mellom å fokusere på teknologi, samfunnsfag, humaniora og kunst. Denne fasen viser tenåringer hvordan de kan gjøre en forskjell i verden. De lærer at de kan endre ting som ikke stemmer eller trenger forbedring. Aktivitetene kombinerer studier med industrielt og sosialt arbeid.

  • Mestres, A. F. (2015). Pedagogía Waldorf: Trabajar la creatividad para fomentar la Educación Emocional en Educación Infantil. Universidad internacional de la Rioja.
  • Moreno, M.M. (2010). Pedagogía Waldorf. Arteterapia. Papeles de Arteterapia y Educación Artística Para La Inclusión Social.
  • Rodríguez Grajal, E. (2012). Pedagogía Waldorf: un enfoque en educación. (Trabajo de Fin de Grado). Universidad Internacional de la Rioja, Barcelona. https://reunir.unir.net/bitstream/handle/123456789/530/Rodriguez.Elisabet.pdf?sequence=1&isAllowed=y