Kos og trøst er ikke å skjemme bort, men å lære bort

Kos og trøst er ikke å skjemme bort, men å lære bort
María Alejandra Castro Arbeláez

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 29 mai, 2018

Det at man trøster barna, er oppmerksom på deres behov, beroliger dem når de er redde eller overøser dem med klemmer og omsorg, betyr ikke at du skjemmer dem bort. Det er foreldre som ignorerer og forlater barnet sitt som gir en dårlig oppdragelse.

En interessant studie som omhandler emosjonell intelligens viser at de fleste babyer gjennom dagen opplever en god del mer psykisk smerte enn fysisk smerte. Dette er uten tvil noe å tenke på: de emosjonelle plagene har å gjøre med faktorer som sult, frykt og utrygghet.

Dette er instinktive faktorer som signaliserer et ekte ubehag, og er noe hvert enkelt barn vil gi uttrykk for på sin måte. Av denne grunn må vi mødre forstå virkeligheten til hvert enkelt barn. Vi må forstå at å tilfredsstille deres behov ikke er det samme som å skjemme dem bort.

Vi inviterer deg til å ta et dypdykk ned i dette emnet, som ofte fører til uenigheter. 

Trøst: kunsten å forstå behov

Hvis en venn gråter, lar vi ham ikke gråte til det ikke er flere tårer igjen. Hvis partneren vår, søsteren vår eller faren vår gråter, forlater vi ikke rommet og lar de bli alene til de har stoppet. Hvorfor skal vi da gjøre dette mot barn?

Den fantastiske kunsten av å kunne gi trøst, er å vite hva noen trenger, og å klare å trykke på de rette knappene for å dempe psykisk eller emosjonell smerte. Det er derfor ikke alltid det holder å si: “ro deg ned, det går bra”.

For små barn er den mest virkningsfulle trøsten fysisk kontakt og en stemme som snakker i rolig og kjærlig tone.

Det er disse små tingene som setter små autentiske avtrykk i et barns modnende hjerne. All stimuli, også mangel på stimuli, vil være med på å fastsette den senere utviklingen til babyen.

La oss ta en titt på noen flere interessante aspekter.

Oppfatning av god barneomsorg

Ord er viktige i språket vårt, men noen ganger prøver man å definere unormal oppførsel med populære utsagn, mens det i virkeligheten handler om en helt naturlig prosess. Det kan, for eksempel, hende at du har vært i situasjoner der du har måttet holde ut med venners og families kommentarer, mens du holder barnet ditt i armene og prøver å roe det ned.

“Du skjemmer ham bort”, forteller de oss. Vi forholder oss tause, for vi vet at hvis vi viser en positiv styrke til rett tid kan vi unngå raseriutbrudd. Vi vil redusere stress og få barna våre til å føle seg tryggere når de skal utforske omgivelsene i sitt eget tempo.

  • Kunnskap om god barneoppdragelse er å vite konsekvensene av langvarig gråt uten tilsyn. Nevrologisk sett vil det utløse stress. Et høyt nivå av kortisol, kroppens eget stresshormon, påvirker nevrotransmitterne, intensiverer stress og utløser et større behov for oppmerksomhet.
  • En god omsorgsperson vet også at trøst, omfavnelse og tilstedeværelse gjør at vi knytter sterkere bånd til barna våre. Våre barn trenger dette trygge festet i sine første tre leveår. Det er i denne epoken at deres vitale behov er enkle, men essensielle. Trygghet, kjærlighet, erkjennelse og behovet for berikende stimuli.

Et barn som får gråte til det er tom for energi, eller ikke mottar klemmer og omsorg er et barn som utvikler et fiendtlig syn på verden. Det vil alltid ha “piggene ute” og føle at det hele tiden må forsvare seg selv, og da noen ganger med sinne.

Det er ikke godt nok.

Fremme en emosjonell utvikling som hjelper barnet ditt i oppveksten

Den emosjonelle utviklingen starter ikke når barnet allerede er god på å kommunisere og vi alt har laget regler, satt grenser og forhandlet om regler. En 8 måneder gammel baby som drar i håret ditt når den blir sint trenger å få utløp får sitt sinne og frustrasjon.

  • Den emosjonelle opplæringen starter fra den dagen vi kommer hjem fra sykehuset etter fødselen, og legger barnet i babysengen. Vi må ikke glemme at den første emosjonelle kontakten starter rett etter fødselen. Den startes i det den nakne babyen legges inntil morens hud.
  • Amming er en vakker anledning til å forsterke dette båndet, med overføring av trygghet, ro og velbehag. Senere vil kunsten å gi trøst på en respektfull måte hjelpe barnet ditt å vokse opp i et trygt miljø.
  • Man skjemmer heller ikke bort barnet ved å avstå fra negative reaksjoner. En toåring som kaster en leke i bakken eller klorer sin bror eller mor hanskes med sine følelser, som han ikke ennå forstår. Han må lære å kanalisere, forstå og håndtere dem.

Oppgaven med å forstå følelser og å jobbe seg gjennom dem krever kunnskap og intuisjon. Dette skal vi aldri overse hos barn, bare fordi de er små. De små tingene i dag kan forandres til å bli enorme i morgen. Det er derfor nødvendig å vise oppmerksomhet, og fore dem med positive følelser og lære seg kunsten å oppdra et barn. 


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Bowlby, J. (1986). Vínculos afectivos: formación, desarrollo y pérdida. Madrid: Morata.
  • Bowlby, J. (1995). Teoría del apego. Lebovici, Weil-HalpernF.
  • Garrido-Rojas, L. (2006). Apego, emoción y regulación emocional. Implicaciones para la salud. Revista latinoamericana de psicología, 38(3), 493-507. https://www.redalyc.org/pdf/805/80538304.pdf
  • Marrone, M., Diamond, N., Juri, L., & Bleichmar, H. (2001). La teoría del apego: un enfoque actual. Madrid: Psimática.
  • Moneta, M. (2003). El Apego. Aspectos clínicos y psicobiológicos de la díada madre-hijo. Santiago: Cuatro Vientos.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.