Viktigheten av å ha en god balanse mellom jobb og fritid

Selv om både voksne og barn har rett til en god balanse mellom jobb og fritid, er det fortsatt rom for forbedring.
Viktigheten av å ha en god balanse mellom jobb og fritid
Pedro González Núñez

Skrevet og verifisert av barnepedagogen Pedro González Núñez.

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Å jobbe og ha et aktivt familieliv på samme tid er ikke alltid like lett. I dagens verden er det fortsatt en lang vei å gå før vi oppnår en god balanse mellom jobb og fritid.

La oss se det nåværende globale bildet, og hvor dette komplekse, men avgjørende problemet er på vei.

Er det mulig å oppnå en god balanse mellom jobb og fritid?

Selv om både voksne og barn har krav på en tilstrekkelig balanse mellom jobb og fritid, er det mye å forbedre i denne forbindelse. Noen mennesker jobber hjemmefra eller har fleksibel arbeidstid. Imidlertid er det ikke slik i de fleste tilfeller.

Sannheten er at det fortsatt er mye arbeid å gjøre. En løsning vil være å omfordele arbeidstiden, men det er ikke lett å oppnå.

Foreldre tilbringer vanligvis størstedelen av dagen utenfor hjemmet. Barn på sin side spiser vanligvis frokost, lunsj og en matbit på skolen eller bruker tiden på fritidsaktiviteter. Dette betyr at når alle er hjemme, så er det knapt tid igjen.

Å tilbringe tid med barna våre er avgjørende

Mange foreldre har ikke tid de kan tilbringe med barna sine, og de kan heller ikke dekke alle barnas affektive og sosiale behov. Men vi må være oppmerksom på de negative konsekvensene av dette. Disse konsekvensene påvirker ikke bare hjemmene våre, men også våre barns utvikling.

Vi må være klar over at barn trenger å tilbringe tid med familiene sine, slik at de kan vokse opp i et lykkelig og sunt miljø. Det er bevist at barn er lykkeligere når de har et sterkt, sunt forhold til foreldrene sine. Det er viktig for barnets utvikling å ha stabile forbilder gjennom livet.

Hva kan gjøres?

Sannheten er at hvis vi ikke har nok ressurser eller tid til å tilbringe med barna våre, vil vi ikke kunne opprettholde et konstant samspill som garanterer våre barns velvære.

Imidlertid er det flere aspekter som kan være mulige løsninger.

1. Mamma- og pappapermisjon

For det første kunne mange land trenge lenger fødselspermisjon. Flere land rundt om i Europa tilbyr det allerede.

2. Fordelene ved å jobbe hjemmefra

På samme linje er det muligheten for å jobbe hjemmefra, samt fleksibel arbeidstid.

Det er viktig å forstå at vi må vurdere det å oppnå en god balanse mellom jobb og fritid som en nødvendighet. Av denne grunn må regjeringer se det som et verktøy for å beskytte familier – spesielt for barn, som er en ekte investering for samfunnet som helhet.

Den lange veien til en god balanse mellom jobb og fritid

Fortsatt en lang vei å gå

Det er viktig å oppmuntre til en rekke tiltak med balanse mellom jobb og fritid i tankene. Slik kan familier ha en virkelig ledende rolle i barnas oppvekst. Dette er nøkkelen, spesielt i løpet av de første årene av livet.

Blant disse tiltakene kan vi også inkludere etablering av offentlig hjelp for foreldre. Denne hjelpen ville innebære tilskudd til barnehage som vi har her i Norge.

Foreldre trenger å finne ekstra tid mens de venter på tiltak og hjelp, hvis de noen gang kommer. Til det må du skille mellom hva som er et must og hva som ikke er det. Dette betyr å finne ut av dine virkelige prioriteringer og forpliktelser.

Dette betyr også å finne ut hva som er unødvendig på oppgavelisten din, slik at du kan tilbringe mer tid med familien.

Ikke glem at du også kan delegere visse oppgaver for å oppnå en bedre balanse mellom jobb og fritid. Vi kan ikke understreke dette nok: å delegere, spørre og gi hjelp er et stort skritt. Ofte ønsker vi å gjøre alt – en umulig oppgave.

Å be om hjelp vil være en lettelse fordi du vil få mer dyrebar tid med familien. I tillegg vil det bidra til å berolige skyldfølelsen og gi deg lykke, redusere stress og angst.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Bojorge-Martínez, A. E. (2016). Los patrones de comunicación familiar y su impacto en la promoción de la dieta correcta y la activación física en la adolescencia. Tesis de Maestría, Maestría en Comunicación de la Ciencia y la Cultura. Tlaquepaque, Jalisco: ITESO.
  • Koerner, A., & Fitzpatrick, M.A. (2002). Toward a Theory of Family Communication. Communication Theory, 12, 70 – 91.
  • Tapia, M. (2008). La Comunicación Familiar: Definición, Teorías y Esquemas. Facultad de Filosofía y Letras. Universidad de Navarra. Pamplona: España
  • Suarez, O., & Moreno, J. (2002). La familia como eje fundamental en la formación de valores en el niño. Carabobo: Universidad de Carabobo.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.