Måter du ødelegger barnets selvfølelse

1. mai 2018

For både voksne og barn er god selvfølelse en av de viktigste, immaterielle ressursene til et menneske. Uten det er vi ute av stand til å gjøre en positiv evaluering av oss selv. Dette er viktig for å utvikle seg sosialt, beskytte seg selv og være glad i seg selv.

Som foreldre vil vi at barna våre skal vokse opp så trygt at vi prøver å være nær dem til enhver tid i livene deres, uansett hva omstendighetene er. Uten å innse det ender vi opp med det motsatte resultatet.

Våre ord og handlinger skaper ofte ikke dyktige mennesker, men forårsaker dyp tristhet og lav (noen ganger null) selvfølelse.

Ingen er født med kunnskap om hvordan man er en perfekt mamma, pappa, onkel, bestefar eller lignende. Og siden vi forstår dette vil vi nå fortelle deg hvordan du kan utvikle enkelte vaner som kan hjelpe deg å ta bedre vare på dine barns selvfølelse, og til og med styrke den.

Har du noen gang følt deg trist av å se et barn med lav selvfølelse? Er du en av de foreldrene som konstant prøver å beskytte dem fra verden? Hvis svaret til disse spørsmålene er bekreftende, er det på tide å reflektere litt.

Husk at barn trenger kjærlighet, støtte, veiledning og oppmuntring fra foreldrene sine. Livet kan være en ganske kompleks vei å gå, og det er viktig å vite hvordan man kan være en god veileder for de små, slik at du kan hjelpe dem å vokse.

En god selvfølelse hjelper oss til å bygge oss selv opp. Takket være god selvfølelse og god psykisk helse, kan vi utvikle mer positive holdninger. Vi kan også fremme gode forhold og opplevelser som er nyttige for våre omgivelser.

Selvfølelse motiverer og inspirerer

Den venezuelanske psykologen, Pablo Ríos Cabrera, sier i sin bok Psicología la Aventura de conocernos (Psykologi: eventyret av å kjenne oss) at god selvfølelse er knyttet til forventninger og suksess. Selvfølelse får oss til å vokse, søke mål og skaper forventninger for å oppnå suksess med disse målene.

For eksempel, se for deg at datteren din har lyst til å bli astronaut. Hun vil forme visse forventninger for hvordan hun skal oppnå denne drømmen. Hvis hun gjør det er det et tegn på sunn selvfølelse. På den andre siden, om det er for vanskelig for henne å skape disse forventningene hvor hun ser for seg at drømmen blir til virkelighet, Houston, vi har et problem.

La oss fortsette å analysere eksempelet litt mer gjennom de følgende, mulige scenariene:

Mulig scenario #1: å skade barnets selvfølelse

Barnet ditt forteller deg at hun har lyst til å bli astronaut når hun blir stor. Det neste vi gjør er å gå rundt og rundt saken, og å gjøre noen feil som:

  1. Vil hjelpe med skoleoppgaver relatert til verdensrommet og ender opp med å gjøre det helt selv. Vi tror at ved gjøre dem «perfekt» vil barnet ligget bedre an. (Det er bra å delta aktivt i barnets oppgaver men vi må også gi dem rom til å tenke og løse problemer selv. Vi burde oppmuntre til selvstendighet.)
  2. Ja, vi kjøper henne bøker og teleskop for å se på stjernene, men vi lar henne ikke sette det sammen selv. Vi gjør alt. (Det er en ting å følge med på avstand hvordan det settes sammen. Det er noe annet å la barnet føle seg ubrukelig ved at vi gjør alt selv.)
  3. Vi lar henne ikke dra til et planetarium eller på noen verdensrom-relaterte aktiviteter. Det vi heller gjør er å la henne være hjemme fordi hun er «bedre tatt vare på». (Overdreven beskyttelse setter store begrensninger for barn, som gjør at de føler seg usikre, engstelige og som selvfølgelig senker selvtilliten deres.)

Resultatet: Den lille kan ikke forestille seg at hun kommer til å bli en astronaut, fordi vi har sabotert drømmen. Ved å skaffe alt vi tror de trenger, har vi faktisk begrenset mulighetene for utvikling og dermed, også begrenset selvfølelsen.

Mulig scenario #2

Hun forteller oss at hun vil bli astronaut når hun blir eldre. Uansett hvor realistisk eller ikke drømmen hennes virker for oss, gjør vi følgende.

  1. Vi samarbeider med henne hver gang hun ber om hjelp til skoleoppgaver som har med verdensrommet og romteknologi å gjøre.
  2. Vi skaffer teleskop, bøker, leker og lignende relatert til det hun drømmer om, og lar henne utforske det selv fra første øyeblikk. Hvis hun har noen problemer, da hjelper vi, men vi blander oss ikke inn i prosessen. Det viktigste er at hun lærer selv og at hun føler seg veiledet og støttet.
  3. Vi evaluerer på bedre vis, forslag om å dra på planetarium eller gå på et romkurs. Hvis vi har ressursene, hvorfor ikke peke henne i den retningen. Hvis det ikke passer for henne trenger hun ikke å føle seg «forpliktet» til å prøve det i fremtiden om hun tenker på det på nytt.

ADVARSEL! Hvis vi ikke har ressursene til å gjøre en aktivitet, så er det nest beste å alltid se etter alternativer. Prøve å tilbringe så mye kvalitetstid med datteren vår som mulig. For eksempel, hvorfor ikke arrangere en filmkveld om verdensrommet?

Hva skjer om du ikke lar dem gjøre feil?

Hvis barn ikke får gjøre feil og vi overbeskytter dem for å forhindre at de har en dårlig opplevelse, eller bare å gjøre feil generelt, vil de ikke være i stand til å fungere i livet og de vil bli avhengige av andre. De vil også ha lav selvfølelse. De vil tro at å gjøre feil er en dårlig ting fordi «det gjør vondt.»

Derfor bør du ikke stjele muligheten deres til å lære fra sine feil. Til å innrømme at de tok feil og gi dem muligheten (og tilfredsstillelsen) til å løse problemene selv.

Lær barna dine å gjøre ting på best mulig måte, og å ta ansvar for sine handlinger. På denne måten kan de ha et sunt syn på feil og de vil innse hvor hjelpsomme feil kan være. De vil takke deg for resten av livet og du vil føle deg mer komfortabel med deg selv.

Gå for det!

FRA NETTET