Mannsdominerte yrker: Disse yrkene trenger flere damer

· 28. april 2019
Det finnes fortsatt altfor mange mannsdominerte yrker. Og er det noe samfunnet trenger så er det kvinner i stillinger som omhandler forskning, teknologi og vitenskap. Vet du hva vi snakker om? Kanskje du har en hjemme og ikke engang innså det.

På grunn av den økende etterspørselen har det de senere årene blitt mer populært for kvinner å peile seg inn på yrker innen vitenskap, teknologi og forskning. Men som med andre mannsdominerte yrker, så er det fortsatt mange hindringer som må overvinnes.

Det er fortsatt altfor stor forskjell mellom menn og kvinner innen disse fagfeltene.

Mannsdominerte yrker: Er det virkelig færre kvinner som jobber innen vitenskap, teknologi og forskning?

I en studie som ble utført av professor Martin W. Bauer ved Institutt for psykologi- og adferdsevitenskap ved London School of Economics (LSE), ble det konkludert med at mangelen på kvinnelige rollemodeller på disse feltene er en grunn til at noen jenter finner vitenskapen uinteressant.

Ifølge Bauer er interessen for vitenskap, teknologi og forskning blant jenter mellom 11 og 12 år utbredt. Det avtar imidlertid irreversibelt etter fylte 15 år.

Videre forbedrer ikke ting seg når vi ser på høyere utdanning. Bare en av tre ingeniørutdannede er kvinner, mens bare en av fem kandidater innen datavitenskap er kvinner.

I en analyse utført av land som tilhører OECD (Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling) ble det funnet at selv etter å ha gjennomført en utdanning innen naturvitenskap/teknologi, ender kun 43% av kvinnene opp som fagfolk innen matematikk, fysikk eller teknologi, sammenlignet med 71% av mennene som studerer disse emnene.

De tilgjengelige dataene gjør det klart at 15 år gamle jenter overgår sine mannlige kolleger når det gjelder leseferdigheter. Men når det gjelder matte, kommer gutter best ut.

Det er færre jenter enn gutter blant de som scorer høyest i matte (10,6% av jentene mot 14,8% av guttene). Det samme gjelder for naturfag (7,7% av jentene mot 9,3% av guttene).

Hvorfor trenger vi flere kvinner i disse yrkene?

Kort sagt er konklusjonen at det nå er en veldig hensiktsmessig tid å utvikle motiverende taktikk. I et samfunn som i økende grad krever flere fagfolk innen teknologisektoren, er det viktigere enn noensinne å ta opp kvinners inkludering i denne typen mannsdominerte yrker.

Litt inspirasjon

Det amerikanske Ad Council ønsket å motivere kvinner til å overvinne fordommer og frykt når det gjelder vitenskap. Derfor startet de, i samarbeid med Google, IBM, GE, Microsoft og Verizon, kampanjen «She can STEM». STEM står for Science, Technology, Engineering og Mathematics.

De har lykkes med dette ved å vise hvor interessante disse områdene kan være, delvis ved å vise frem syv fremtredende og vellykkede STEM-kvinner.

Disse STEM kvinnene er:

Lisa Seacat DeLuca, ingeniør hos IBM.
Tiera Fletcher, strukturanalyseingeniør hos Boeing.
Maya Gupta, vitenskapelig forsker ved Google.
Danielle Merfeld, direktør for fornybar teknologi hos General Electric.
Nicki Palmeer, direktør for nettverksingeniører på Verizon.
Bonnie Ross, direktør for Microsofts Halo Game Studio.
Lucianne Walkowicz, astronom på Adler Planetarium.

«Når jenter ikke føler seg oppmuntret og bemyndiget i STEM, ser vi alvorlige konsekvenser, ikke bare for jenter og kvinner, men for fremtiden for innovasjon i vårt land.»

– Lisa Sherman, Ad Councils president og administrerende direktør –

Fremtiden for kvinner innen forskning, teknologi og vitenskap

For tiden er det en betydelig og aktiv innsats for å fremme kvinner innen forskning, teknologi og vitenskap. I henhold til EU vil det i 2020 imidlertid være rundt 756 000 ledige stillinger innen informasjon, teknologi og kommunikasjon.

Til slutt kan vi tolke disse dataene som reflekterer betydningen av initiativer som «She can STEM» og gjøre fremtredende kvinner i feltet mer synlige.

Den greske filosofen Hypatia, astronauten Sally Ride, primatologen Jane Goodall og den legendariske Marie Curie er bare noen få bemerkelsesverdige eksempler.

Rollene kvinner kan fylle bør ikke begrenses på noen måte, og disse nye utviklingsområdene er ivrige etter å rekruttere dem.

  • López, M. (2018). Mujeres en STEM, Futuras líderes.
  • Oliveros, M. A., Cabrera, E., Valdez, B., & Wienner, M. S. (2016). La motivación de las mujeres por las carreras de ingeniería y tecnología. Entreciencias: Diálogos En La Sociedad Del Conocimiento. https://doi.org/10.1007/s11199-007-9362-6
  • Rossi Cordero, A. E., & Barajas Frutos, M. (2015). Gender imbalances in STEM career choice. Enseñanza de Las Ciencias. Revista de Investigación y Experiencias Didácticas. https://doi.org/10.5565/rev/ensciencias.1481