Hvorfor får noen par bare døtre?

16. juli 2019
Mange mødre og fedre lurer på hvorfor de bare får døtre, når det er et flertall av jenter i familien. Selv om det ikke finnes et sikkert svar, er det flere mulige grunner som eksperter fortsatt diskuterer. Les dagens artikkel for å finne ut mer.

Hvorfor får noen par bare døtre? Les mer om dette i denne artikkelen!

Noe av det som er mest spennende med å være gravid, er å finne ut om du venter en gutt eller en jente. Mange foreldre har et ønske, og lager til og med planer om aktiviteter de vil gjøre med sin fremtidige sønn eller datter.

Hva bestemmer barnets kjønn?

Kromosom 23

Når det kommer til et barns kjønn, er den avgjørende faktoren kromosomet i mannens sædcelle som ender opp med å befrukte morens egg. Det er viktig å påpeke at hver av cellene i kroppen vår består av 46 kromosomer.

Disse kromosomene er gruppert i par (23 par), og hvert par inneholder ett kromosom fra moren, og ett fra faren.

datter med bamse

XX-kromosomer tilhører det kvinnelige kjønn, mens XY-kromosomer tilhører det mannlige kjønn.

Kromosom nummer 23 inneholder informasjonen som vil avgjøre babyens kjønn. Hver kjønnscelle (egg eller sæd) bærer halvparten av kromosomene (23).

Når det kommer til en mors egg, er kromosom 23 alltid X. Når det gjelder fars sædcelle, kan kromosom 23 enten være X eller Y.

Hvis sædcellen som befrukter en kvinnes egg er X, så vil hun få en jente. Hvis sædcellen inneholder et Y-kromosom, så blir babyen en gutt.

Hva skjer med sæd?

Nå kan du tenke at du bare har jenter fordi du bare har X-kromosomer. Dette er et tema for debatt blant eksperter.

Noen hevder at barnas kjønn er helt tilfeldig. Andre sier imidlertid at det har å gjøre med sædcellens tilstand.

Det er imidlertid flere grunner som kan forklare et kvinnelig  flertall:

Sædens egenskaper

Det antas at det er forskjeller på sæd når det gjelder fart, motstand og styrke.

For eksempel er sædceller som bærer X-kromosomer sterkere og mer motstandsdyktige, men samtidig er de mer langsomme. Spermiene som bærer Y-kromosomer er imidlertid raskere, men også svakere og mindre.

Hvis et par har sex før en kvinne har eggløsning, er det større sjanse for at sædcellen som befrukter egget skal bære X-kromosomet, fordi den er mer motstandsdyktig.

Men dersom et par har sex under eggløsning så øker sjansene for en gutt, på grunn av sædcellens hastighet som bærer Y-kromosomet.

Ødeleggelsen av det mannlige kjønn

Det viser seg at at det i noen familier finnes en tilstand som ødelegger gener av et spesifikt kjønn – hovedsakelig mannlig. Selv om de kan bli unnfanget, er deres sjanser for overlevelse svært små.

Spermaanomalier

En annen forklaring på kvinnelig flertall er en merkelig tilstand der sperma ødelegger Y-kromosomer. Denne tilstanden blir imidlertid fortsatt forsket på, så det kan ikke anses som et vitenskapelig faktum.

jentebaby

Fordelene med å ha bare døtre

Uansett hvilket kjønn barnet ditt har, så elsker alle foreldre sine sønner og døtre, og har mye kjærlighet og omsorg å gi. Å ha bare døtre har imidlertid visse fordeler, blant annet følgende:

  • For mødre: Du får en venn med mulige interesser til felles, fra klær til reise. Dette gir plass til en rekke positive erfaringer mellom deg og din datter. Lær henne for å være sterk og intelligent fra en ung alder.
  • For fedre: Du lærer en ny rolle for å identifisere behovene til datteren din, noe som vil gjøre deg mer omsorgsfull og forståelsesfull. Videre vil du beskytte døtrene dine, og sørge for at de oppnår suksess og lykke.

Som konklusjon så er det X- og Y-kromosomene i mannens sædceller som bestemmer barnets kjønn. Når det gjelder flertallet av ett kjønn over et annet, så kan det være helt tilfeldighet, tilstanden til sæden, anomalier eller defekter.

En ting er i hvert fall sikkert, og det er at å være foreldre til bare døtre betyr vakre opplevelser og utfordringer som overvinnes med kjærlighet.

  • Audí Parera, L. (2001). Fisiología de la diferenciación sexual. In Libro Curso de Formación PostGrado:  2001 – Estados intersexuales e hipogonadismo
  • Baca, G., & Calderón, S. (2012). Desarrollo y crecimiento. General: Biol
  • Domínguez, F., & Simón, C. (2002). Impronta genómica. Cuadernos de Medicina Reproductiva