Hengende øyelokk: Årsaker og behandlinger

Hengende øyelokk kan påvirke barnets syn delvis eller fullstendig. Hva kan man gjøre for å behandle dette?
Hengende øyelokk: Årsaker og behandlinger

Siste oppdatering: 15 mars, 2019

Hengende øyelokk er også kjent som ptose. Denne tilstanden kjennetegnes ved at øyelokket henger lavere enn det skal.

Man kan få hengende øyelokk på ett øye eller på begge, og det kan skyldes medfødte faktorer eller andre faktorer. I denne artikkelen forteller vi deg alt du trenger å vite om hengende øyelokk.

Hva kommer det av?

Det finnes mange ting som kan være relatert til hengende øyelokk. Dette er noen av de vanligste:

  • Medfødt: når øyets løftemuskel ikke utvikler seg skikkelig under fosterstadiet.
  • Fødsel: musklene i øyelokket kan påvirkes ved bruk av tang under fødselen.
  • Uregelmessige øyebevegelser: dette henger sammen med problemer med musklene som påvirker øyebevegelsene
  • Problemer med hjernen og nervesystemet: noen ganger kan ptose skyldes anomalier i ryggraden eller nevromuskulære sykdommer som påvirker øynene.
  • Betennelse: det finnes også faktorer som ikke er relatert til musklene i øynene. Dette kan være svulst i øyelokket, allergier, traumer og konjunktivitt.

De vanligste symptomene

Hengende øyelokk oppdages vanligvis når babyen er ca. 6 måneder gammel. Dette kommer av at babyen er våken større deler av dagen og kan være mer uttrykksfull med ansiktet i denne alderen.

Hvis babyen din har ptose, pleier vanligvis disse symptomene å gjøre seg gjeldende:

  • Barnet må lene hodet bakover for å se. Når dette skjer, kan dette også komme av at babyen din har kronisk torticollis.
  • Heving av øyenbrynet for å kunne løfte det hengende øyenlokket.
  • Overdreven tåreproduksjon
  • Tap av syn: delvis eller fullstendig blindhet

Konsekvensene av hengende øyelokk for babyer og barn

Ptose er ingen alvorlig lidelse. Men dersom øyenlokkene skulle dekke pupillen enten delvis eller fullstendig, kan det begrense barnets syn og føre til noen av disse problemene:

  • Svaksynthet eller amblyopi: Dette fører til begrenset syn i ett øye eller begge øynene.
  • Strabisme eller skjeløydhet: Dette er en tilstand der øynene ikke ser i samme retning eller, dersom barnet blir skjeløyd, går i kryss på grunn av barnets manglende evne til å kontrollere øyenmusklene.

“Hvis foreldre legger merke til at barnet deres har et hengende øyelokk, eller at øyelokket plutselig lukker seg unormalt raskt, bør de oppsøke en spesialist med en gang.”

Behandling

Generelt sett er den eneste effektive behandlingen et kirurgisk inngrep. Det finnes ingen øvelser eller medisiner som kan styrke muskelen som kontrollerer bevegelsen av øyenlokkene.

Likevel bør et barn med medfødt ptose tas med til kontroll jevnlig fra fødselen av. En øyelege bør evaluere tilstanden og vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes.

  • Jevnlige kontroller: Disse er nødvendige hvis barnet har medfødt ptose slik at man kan oppdage eventuelle resulterende lidelser.
  • Okklusjon av det friske øyet: Hvis det er behov for optisk korrigering på grunn av begrenset syn, vil doktoren vanligvis dekke det friske øyet for å tvinge det påvirkede øyet til å kompensere.
  • Kirurgisk inngrep: Spesialister foreslår at dette ikke skal gjøres før barnet er 3, 4 eller til og med 5 år gammelt, fordi i denne alderen vil barnet være i stand til å samarbeide bedre. Dersom tilstanden innebærer tap av syn, gjennomføres inngrepet med en gang uansett alder.
Behandling av hengende øyelokk

Anbefalinger

Når barn har hengende øyelokk, bør man først og fremst ta dem med til barnelegen. Ifølge T he American Academy of Ophthalmology, er det helt avgjørende at foreldrene tar tak i problemet med en gang. Slik kan man unngå komplikasjoner som kan føre til permanente synstap i begge øynene.

Legen vil henvise dere til en spesialist som vil utføre de nødvendige testene og stille en diagnose for å kunne avgjøre hva som vil være en passende behandling. Foreldre må følge spesialistenes anbefalinger for å kunne få de beste resultatene.

Det er best om motvirkende behandling gjennomføres tidlig i barndommen, gjerne før barnet begynner på skolen. Slik kan du unngå at tilstanden gjør det vanskeligere å lære på skolen. I tillegg kan en tidlig behandling ha en god effekt på deres sosiale utvikling.

Når foreldre oppdager noe unormalt hos barnet sitt, er det veldig viktig at de oppsøker legen. Dette er helt avgjørende hvis man skal unngå eventuelle skader på barnets helse.


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.