Fysisk avstraffelse påvirker barns IQ

Fysisk avstraffelse påvirker barns IQ
María Alejandra Castro Arbeláez

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 29 juni, 2018

Fysisk avstraffelse og verbal mishandling av barn kan føre til dårlig selvfølelse, narkotikamisbruk og høyere risiko for selvmord.

Når mennesker blir født så responderer vi på samme måte som vi gjør når vi blir voksne, eksempelvis på nytelse, overraskelser, ødeleggelser, bekymring og skam. Etterhvert som vi vokser opp så blir disse opplevelsene kombinert med erfaring, og det former det komplekse emosjonelle livet vårt.

Følelseslivet til barn blir svekket når de blir mishandlet, og i enda større grad når de blir verbalt mishandlet i tillegg til fysisk. Dette fører til at barnet mister selvfølelsen noe som igjen kan føre til depresjon og at man unngår kontakt med familiemedlemmer og venner. Barnet kan utvikle angst og negativ tankegang, og tenker nedsettende om seg selv som person.

Usikkerheten gjør at den akademiske ytelsen svekkes, og barnet klarer ikke å konsentrere seg om studiene. Denne situasjonen misliker foreldre, og dermed starter en ny runde med mishandling.

Selv i land som er utviklet er det mange voksne som godtar fysisk avstraffelse selv om det finnes bevis på at det ikke fungerer, at det kun gjør ting verre, og selv om det finnes andre alternativer som er mer effektive.
Barnemishandling er når det utføres fysisk avstraffelse hvor barnet opplever smerte og ubehag for å bedre eller korrigere barnets oppførsel.

Det er viktig å huske på at de fleste foreldrene som slår sine barn ble selv slått av sine foreldre da de var barn.

Fysisk avstraffelse påfører ikke bare barnet smerte; men det kan også føre til traumer som de må leve med resten av livet. Et eksempel på dette er, i følge en amerikansk studie, nedsatt IQ. Dette kan svekke prestasjonene i aktivitetene som de foretar seg i ungdomstiden eller som voksne.

Effektive alternativer til fysisk avstraffelse

Det finnes mange alternativer som gir foreldre en større forståelse av barnets utvikling. I noen situasjoner kan det redusere frustrasjonen og avmakten som fysisk avstraffelse ofte fører til. En av de mest brukbare måtene å få til dette på er å fremme ord fremfor handlinger.

Vi ser på noen muligheter for hvordan man kan utføre denne prosessen:

  • Du kan bruke ord i stedet for handlinger og snakke med barnet om hvilken oppførsel som er akseptabel og om hva som er uakseptabelt, om hva som er farlig og hvorfor.
  • Lytt til barnet og la det forklare hvorfor han eller hun gjorde noe det ikke fikk lov til, eller ikke gjorde noe som de ble bedt om. Ved å gjøre dette så øker det barnets kapasitet til å ta beslutninger.
  • Ordet “disiplin” kommer fra latinsk “discere” som betyr “å lære”. I barnets atferd har det en spesiell betydning, fordi atferden kobles direkte til følelsene. Derfor er, disiplin en prosess som læres av oppførselen og følelsene som det forårsaker.
  • Bedre barnets selvfølelse med ros når det oppfører seg bra.
  • Ha forskjellige regler som ikke innebærer aggresjon.
  • Vis barnet mye kjærlighet og omsorg.
  • Barn identifiserer seg med sine foreldre, derfor er det viktig å gå frem som et godt eksempel. Barn gjør som foreldre gjør og sier. Hvordan de ter seg, hvordan de snakker og hvordan foreldre oppfører seg har en stor påvirkning på utviklingen til barna.

Fysisk avstraffelse har liten effekt, og har ulemper og skadelige bivirkninger. Foreldre som benytter seg av denne metoden bør skaffe seg hjelp. De aller fleste vet at det er ulovlig å slå barn, men tenker kanskje ikke like mye over om det de driver med er verbal mishandling.

Dersom vi virkelig ønsker et samfunn med mindre aggresjon og vold, er det en fin start å avskaffe vold i hjemmet.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Aguirre, E., Montoya, L., & Reyes, J. (2006). Crianza y castigo físico. Diálogos, 4, 31-48. https://www.aacademica.org/eduardo.aguirre/8.pdf
  • Baumrind, D. (1996). The Discipline Controversy Revisited. Family Relations, 45(4), 405- 414.
  • McMahon, R. (1991). Entrenamiento de padres. En V.E. Caballo (ed.), Manual de técnicas de terapia y modificación de conducta, Madrid: Siglo XXI.
  • Sánchez Gutiérrez, Ginette. (2009) Teorías de niñas y niños sobre el castigo parental. Revista Electrónica “Actualidades Investigativas en Educación”; Universidad de Costa Rica; San Pedro de Montes de Oca, Costa Rica;  vol. 9, núm. 2, mayo-agosto, 2009, pp. 1-29; 31 pág  https://www.redalyc.org/pdf/447/44713058002.pdf
  • Tabares, X. (1998). El castigo a través de los ojos de los niños. Bogotá. D.C.: CES-Universidad Nacional de Colombia.
  • Víquez Jiménez, Mario Alberto. (2014) Castigo físico en la niñez: un maltrato permitido. UNICEF; San José; Costa Rica; 158 págs https://www.unicef.org/CastigoFisico-final-9octubre-web.pdf

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.