De komplekse følelsene etter en spontanabort

En spontanabort kan gi mange komplekse følelser og det er viktig å jobbe gjennom disse for å kunne komme seg videre.

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 15 mai, 2020

Å håndtere følelser etter en spontanabort er ingen enkel sak. Sorg, følelsen av avmakt, stress og tap av selvtillit er bare noen få av følelsene som en kvinne kan oppleve når hun går gjennom denne situasjonen.

De komplekse følelsene etter en spontanabort

En graviditet går langt utover biologi og medisinsk vitenskap. Litt etter litt bygges et veldig spesielt forhold rundt den blivende babyen og moren. Fra starten er forholdet fullt av forventninger og drømmer. Spørsmålet som da oppstår: Hvordan skal du reagere etter en spontanabort?

Svangerskapstap kan være like hardt som tapet av et barn. I vår kultur er det ingen ritualer knyttet til denne typen sorg, derfor er det vanskelig å takle følelsene som oppstår. Dette emnet ser ut til å være tabu i dagens samfunn.

Disse ubehagelige situasjonene resulterer ofte i traumer for kvinnene som opplever det. I mange tilfeller vet ikke pårørende den rette måten å henvende seg til eller hjelpe en kvinne som går gjennom denne vanskelige situasjonen.

En spontanbort: Et unikt liv har gått tapt

Å lide en spontanabort er å miste et unikt vesen som du ikke vil være i stand til å få tilbake. Dette er sannheten som mennesker som går gjennom denne typen situasjoner opplever.

Når familie og venner prøver å gi råd, gjennomføres ofte en positiv diskurs som ikke alltid er i tråd med kvinnens følelser. Dessverre løses ikke problemet bare ved å tenke på å bli gravid igjen.

Å ha et liv i kroppen vår markerer faktisk starten på et unikt forhold mellom mor og barn. Før babyen blir født, er planer og forventninger allerede etablert. Graviditet er ikke bare en biologisk prosess eller en medisinsk interesse.

Post-abortsyndrom

Post-abortsyndromet er et konsept der de psykologiske arrene som et svangerskapstap forlater er gruppert. Psykologer forstår at dette er en av de mest komplekse mentale prosessene som et menneske kan gå gjennom.

Det er to typer symptomer som er produsert av dette syndromet: psykologiske og somatiske. Det siste har å gjøre med kroppslige manifestasjoner av tap eller depresjon som oppkast, vekttap, magesmerter og hodepine.

På et psykologisk nivå er effekten av post-abortsyndrom mer komplekse. Følelsene spenner fra skyld til fiendtlighet. Tristhet, stress, søvnløshet, demotivasjon, selvdestruktivitet og nedsatt sexlyst er også vanlige symptomer.

Kompleksiteten i følelsene etter en spontanabort

En del av de emosjonelle problemene som omgir spontanaborter, ligger i de forskjellige stadiene som individet opplever sin lidelse. Disse stadiene kan presenteres på en rekke måter uten en spesifikk rekkefølge. Det kan starte med skyldfølelser som senere vil utvikle seg til forskjellige følelser.

Vi må huske at de vanskelige følelsene som oppstår etter en spontanabort ikke bare påvirker moren. Faren er også berørt og han vil oppleve sorg på sin egen måte. Det kan også føre med seg alvorlige emosjonelle komplikasjoner for ham.

Vanskeligheter i forholdet kan også oppstå. Det er også en sterk sosial komponent som omgir dette problemet. Svangerskapstap påvirker livet til de som opplever det. De fleste mennesker vet ikke hvordan de på en riktig måte skal hjelpe de som opplever det.

Komplikasjoner av post-spontanabortsyndromet

• Å ikke kunne definere hvordan det føles: Følelser etter en spontanabort er i konstant utviklinh, derfor er det vanskelig å identifisere og adressere dem.
• Å se fosteret etter spontanabort: Berørte foreldre vet ikke om de skal se babyen eller ikke når barnet allerede har gått bort.
• Snakke om hendelsen: Paret må bestemme seg for om de vil snakke om tapet. Noen ganger kan det være uenigheter om hvordan man takler problemet.
• Mangel på forståelse: Det er visse setninger som kommer fra venner og familie som nekter foreldre retten til å føle visse følelser. For eksempel: “Du er ung, du kan få en ny baby”.

Det viktigste er at foreldre sørger aktivt og fullstendig over tapet av barnet sitt. Derfor bør familiemedlemmer være veldig forsiktige med hva de sier til foreldrene og respektere sorgen deres.

En psykolog kan være nyttig når det gjelder å hjelpe til med å håndtere følelser. Par bør også finne måter å kanalisere lidelse og støtte hverandre til enhver tid. Kommunikasjon vil være viktig.