Ammetåke: Effekten amming har på hjernen din

Ammetåke: Effekten amming har på hjernen din
María Alejandra Castro Arbeláez

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 18 juli, 2018

Hvis du er en mor som ammer, kan det hende du til tider føler deg distrahert og glemsom. Du mister ofte tråden, og føler deg forvirret og frustrert. Denne mangelen på konsentrasjon kan være en av sideeffektene ved amming, bedre kjent som ammetåke.

I denne perioden er kroppen din full av hormoner, og alle gjør sin ting. De lager kaos i hjernen din, og får deg til å føle deg  surrete og overøser systemet ditt med stoffer som får deg til å føle deg tåkete.

Ammetåke kan være alarmerende for nybakte mødre. Den bidrar til en nervøs tilstand som kan gjøre oss mer utsatt for feil. Og selvfølgelig, hvordan kunne vi glemme at denne kaskaden av hormoner dukker opp i en tid da vi allerede har søvnmangel og er under press, noe som forsterker vår ammetåke ytterligere.

Hvilken effekt har amming på hjernen din?

Dette skjer fordi de områdene av hjernen din som er ansvarlig for nøyaktighet og konsentrasjon nå fokuserer på å se på og beskytte den nyfødte. Og sånn forblir de helt til babyen din er et halvt år.

Konsekvensen er at ammende mødre kan ha problemer med å finne ord eller følge med i en samtale som er intellektuelt krevende. Hun mister i en viss grad sin mentale smidighet og skarphet som en følge av ammetåke. 

Fordelene oppveier derimot eventuelle ulemper ved ammingen. Babyen din er din perfekte nevrologiske partner, og utvekslingen av meldinger som finner sted under ammingen genererer et flom av nye nevronforbindelser i morens hjerne.

Graden av den hormonelle responsen vil variere over tid, og avhenge av hvor ofte babyen mates. Jo mer du ammer, jo større vil veksten bli. Det reagerer på stoffer som prolaktin og oksytocin, hovedhormonene som har ansvaret for styrkingen av de emosjonelle båndene mellom mor og barn.

Derfor vil et enkelt  blikk, bevegelse eller kontakt med babyens hud føre til at instinktet sier at de trenger mat. Brystene dine vil bli varme, og kan lekke melk. Barnet får en umiddelbar belønning. Ikke bare får det mat, men det får også føle kjærlighet og støtte fra moren.

Du overfører disse stoffene til barnet ditt, som igjen frigir oksytocin sik at de føler seg trygge og komfortable. 

Symptomer ved avvenning

Det er normalt at mødre får abstinenser når de er borte fra avkommet sitt. Dette kan føre til følelsen av frykt, engstelse og til og med panikk.

Årsaken til disse symptomene er nevroogiske og kjemiske, mer enn fysiske. Dette ser ut til å skje fordi hjernen gradvis forbereder seg på å justere hormonnivåene, i fall mor og barn på noen måte blir adskilt. 

Nivåene av oksytocin, som normalt regulerer stress, vil plutselig falle. Ikke glem at oksytocin kun holder seg i blodet i tre timer. 

Når avvenningen starter, vil mor kunne oppleve de samme symptomene. Gitt at ammestopp ofte sammenfaller med at man starter å jobbe igjen, kan dette bli en emosjonell og sår tid for nybakte mødre.

Konsekvensene er en tilstand av strekk og engstelse, da flommen av oksytocin, som hittil har flommet i hjernen under ammingen, plutselig avbrytes. 

Mange mødre prøver å bremse denne overgangen ved å bruke en brystpumpe for å drive ute melk mens de er på jobb. På denne måten kan de gradvis avvennes ammingen, og for eksempel fortsette å amme babyen i helgene.

Å gjøre dette fører ikke bare til at melkeproduksjonen kan fortsette. Det opprettholder også de emosjonelle og fysiologiske gledene ammingen har for både mor og barn.

Kilde: The Female Brain, av Louann Brizendine 


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Farrar, D., Tuffnell, D., Neill, J., & Marshall, K. (2010, March). Pregnancy adversely affects ability to recall previously seen spatial locations. In Society for Endocrinology BES 2010 (Vol. 21). BioScientifica. https://www.endocrine-abstracts.org/ea/0021/ea0021P325
  • Brizendine, L., & Montesinos, M. J. B. D. (2007). El cerebro femenino. RBA.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.