Morskap i forskjellige kulturer rundt om i verden
Morskap er uten tvil en viktig livshendelse for kvinner og samfunn rundt om i verden. Likevel ser morskap i forskjellige kulturer ulikt ut. Selv om det kan virke universelt, varierer ideene rundt morskap stort, både rundt om i verden og i dine egne omgivelser.
Morskap i forskjellige kulturer: Sosiale konstruksjoner
Morskap er absolutt en biologisk forekomst som kun påvirker kvinner. Men nå for tiden studerer antropologer morskap som en sosial konstruksjon som en generell og universell, biologisk forekomst.
Med doktorgrad i antropologi, mener Ángeles Sánchez at morskap ikke bare oppstår i kroppen din. Faktisk har alle kulturer en sosiokulturell konstruksjon. Derfor er det også en psykososial forekomst.
Det er enkelt å se at morskap er en biologisk og kulturell hendelse ved å se hvordan det ser ut med morskap i forskjellige kulturer rundt om i verden.
Kvinnestøtte i Kenya og Tanzania
I stammene i Sør-Kenya og Nord-Tanzania finnes det mye kvinnelig sosialstøtte. For eksempel forekommer dette i Masai- og Swahili-stammer. Disse kvinnene samles rundt nye mødre under de første dagene av morskapet.
Fra øyeblikket fødselen starter, omringes de nybakte mødrene av kvinner. Da forsvinner mennene for de første par ukene av morskapet. I Swahili-stammen sover paret i separate rom i 40 dager etter fødselen.
I Masai-stammen kommer alle kvinnene i landsbyen til fødselen. Deretter venter mennene ved huset til den nybakte morens mor. De neste to månedene hjelper resten av Masai-kvinnene den nybakte moren med å gjøre oppgaver og plikter for henne.
Tradisjoner og skikker i Kina og Japan
I Kina betyr den sterke tilknytningen til tradisjoner at de i dag fortsatt praktiserer zuò yuè zi. I løpet av de første månedene etter fødselen, trenger moren og barnet å bli på sykehuset eller i hjemmet for å beskytte den nyfødtes helse.
En annen tradisjon fokuserer på morens hygiene, som må vente frem til etter barselperioden med å bade. Når det gjelder mat, må kvinnene under svangerskapet unngå mat som de anser som varmmat, som egg, og spise kald mat, som frukt.
I Japan spiller mennene en noe fremmed rolle under svangerskapet. Faktisk blir de ikke med på legetimer eller svangerskapskurs. Selv i noen japanske sykehus har ikke menn lov til å bli med inn til fødselen.
Etter den første måneden, feirer japanerne med en veldig viktig tradisjon: Miyamairi. Det involverer å ta med babyen til et shinto-tempel for første gang og utføre en seremoni for å feire barnets fødsel. Under denne ber de om at babyen vokser seg sunn og sterk.
Det sene morskapet i vesten
Kvinner i dagens Vest-Europa er veldig forskjellige fra de for kun noen få tiår siden. Morskap har spesielt endret seg.
Nå som morskap ikke er tilknyttet ekteskapet, vil kvinner først forsøke å bli profesjonelt og finansielt stabile før de vil bli mødre. Dette fører dermed nødvendigvis til at kvinner får barn senere i livet.
I denne konteksten er det vanlig at familiene har veldig få barn. Dette er fordi familiens mål har blitt forandret. De vil ikke bare ha mange barn, men heller gi dem et liv av god kvalitet.
Morskap i forskjellige kulturer: Hva er det beste landet å bli mor i?
I 2015 publiserte den ideelle organisasjonen for barn Redd Barna sin 16. årlige rapport om tilstanden til verdens mødre. Den analyserte helseulikheter blant verdens storbyer. I tillegg vurderte den velværet til mødre og barn i 179 land.
Resultatene til denne rapporten viste at Norge var det beste landet å være mor i, etterfulgt av Finland og Island. Når det gjelder landene på bunnen, viste den at Somalia var det verste.
Forskerne baserer denne rapporten på flere faktorer, som morens helse, i tillegg til risikoen for at moren dør fra svangerskapet til fødselen. I Norge dør 1 av 12 160 kvinner av årsaker tilknyttet svangerskap og fødsel, mens i Somalia dør 1 av 30.
“Vi trenger å gjøre mer for å sikre at alle mødre og barn har en rettferdig sjanse til overlevelse og til å leve et lykkelig, sunt liv, uansett hvor de bor.”
– Carolyn Miles –
Siste tanker om morskap i forskjellige kulturer
Morskap i forskjellige kulturer er uten tvil veldig annerledes rundt om i verden. Men du trenger ikke å sammenligne andre kulturer for å kunne observere forskjellene. I din egen kontekst endres ideen om morskap og utvikler seg konstant.
Professor Cándida Alamillos forklarer at i den nåværende overgangsperioden, krever samfunnet andre familiemodeller. I tillegg ser man annerledes på kjønnsroller.
Til tross for det faktum at familier har forskjellige karakteristikker, gir mangfold i morskap utvilsomt håp om at vi kan gjøre alle aspekter ved livet mer likt og rettferdig.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Afrikable (2012). Testimonios por tribus. Kenia: Lamu. Recuperado de: https://www.afrikable.org/que-hacemos/maternity-home/testimonios-partos-por-tribus
- Alamillos, M.C. (2016). La maternidad tardía: expresión contemporánea del patriarcado occidental. Revista de Antropología Experimental. nº 16, 15: 213-221. España: Universidad de Jaén.
- Save the Children. Estado de las madres del mundo. Recuperado de: https://www.savethechildren.net/state-worlds-mothers-2015
- Sánchez Bringas, Ángeles (1996). La construcción social de las masculinidades. Revista Política y Sociedad. n 32 pp. 151-160.