Barnets kjønn: Hvorfor får noen par bare gutter?
Hva bestemmer et barns kjønn?
Barnets kjønn bestemmes av mannens sædceller under unnfangelsen. Den genetiske informasjonen i sperma inneholder XY-kromosomer, mens kvinnens egg inneholder XX-kromosomer.
Når de kommer sammen, gir kvinner et X-kromosom, mens menn gir enten en X eller en Y. Hvis det er et X-kromosom, blir babyen en jente, og Y-kromosomet vil resultere i en gutt.
Derfor kommer barnets kjønn helt an på sædcellen, med 50% sjanse for hvert kjønn.
Hvorfor får jeg alltid gutter? Er det mulig at det mannlige kjønn er mer utbredt?
Hvis det er en høyere prosentandel av menn i familien, er du ikke alene. Det blir stadig mer og mer vanlig for familier å oppleve fødsler av det samme kjønn, det ene etter det andre.
Det vitenskapelige samfunnet hevder at dette sannsynligvis skyldes ren tilfeldighet, og at det generelt ikke er genetisk.
Basert på erfaring og enkelte isolerte tilfeller, kan et flertall av det mannlige kjønn ha å gjøre med følgende.
Skadet sædcelle
Skader på en sædcelle som bærer et X-kromosom som kan føre til en jentebaby, kan ha å gjøre med et genetisk syndrom relatert til dette kjønnet.
Dette betyr at embryoene som kommer fra disse sædcellene er svake og klarer ikke å overleve.
Selv om dette er en tilstand som er mer vanlig blant sædceller som bærer Y-kromosomer, kan det også forekomme hos de som bærer X-kromosomer.
Samtidig kan skaden forekomme direkte på X-kromosomene fordi det er de som produserer det kvinnelige embryoet, og omvendt.
Med andre ord, det kan være en manglende evne til å produsere den typen celle som trengs for en jentebaby.
Fysiske spesifikasjoner av sædcellen
Noen faktorer som de fysiske egenskapene til sædceller, miljøet i skjeden og en kvinnes syklus kan påvirke fruktbarheten betydelig.
Noen mener at mannlige sædceller er svakere, men også raskere, derfor kan befruktning skje raskere.
Mens noen hevder at de kan bruke dette faktum til å bestemme kjønnet til deres fremtidige baby med en 70% suksessrate, er dette ikke helt sant.
Det finnes ikke noen vitenskapelig bevis for at visse matvarer, seksuelle stillinger eller dager i menstruasjonssyklusen har en spesifikk effekt på en babyens kjønn.
Kan visse eksterne teknikker forhåndsbestemme barnets kjønn?
Ja. I enkelte land finnes det lover som tillater spesifikke typer assistert befruktning. Disse behandlingene tillater foreldre å unngå overføring av visse arvelige sykdommer.
Det er to forskjellige teknikker:
- Spermavalg. Denne teknikken gjør det mulig for fagfolk å velge sædceller. Derfor kan de velge kjønnet til det befruktede egget, og dermed unngå visse genetiske sykdommer knyttet til et bestemt kjønn.
- Preimplantasjonsanalyse. Denne teknikken består av å utføre assistert befruktning og deretter velge embryoer knyttet til kjønnet som ikke har den genetiske sykdommen. Så fortsetter leger med implantasjon i livmoren.
Disse teknikkene har hjulpet mange foreldre, ikke bare med å unngå visse genetiske lidelser, men også med å velge barnets kjønn. Imidlertid er disse teknikkene ikke tillatt i alle land.
Fordelene med å ha gutter
Når tiden kommer, så er det viktigste at det lille barnet er friskt.
Som konklusjon er avgjørelsen opp til sædcellen, men det er andre mulige påvirkningsfaktorer for hvorfor noen par alltid får gutter, som fortsatt blir forsket på.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Ethics Committee of the American Society for Reproductive Medicine. (2015). Use of reproductive technology for sex selection for nonmedical reasons. Fertility and Sterility, 103(6), 1418-1422. https://www.fertstert.org/article/S0015-0282(15)00240-X/fulltext
- Gellatly, C. (2009). Trends in population sex ratios may be explained by changes in the frequencies of polymorphic alleles of a sex ratio gene. Evolutionary biology, 36, 190-200. https://link.springer.com/article/10.1007/s11692-008-9046-3
- Henao Agudelo, M. S., & Cardona Maya, W. (2013). Evaluación de los parámetros seminales en 30 hombres con fertilidad probada y breve revisión de la literatura. Revista Cubana de Obstetrícia y Ginecología, 39(4), 368-382. http://scielo.sld.cu/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0138-600X2013000400006
- Kanazawa, S. (2007). Big and tall soldiers are more likely to survive battle: a possible explanation for the ‘returning soldier effect’on the secondary sex ratio. Human Reproduction, 22(11), 3002-3008. https://academic.oup.com/humrep/article/22/11/3002/652125?login=false
- Lippert, T., Skjaerven, R., & Salvesen, K. A. (2005). Hvorfor får noen bare gutter eller bare jenter? [Why do some women only give birth to boys or to girls?]. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke, 125(24), 3414–3417. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16357880/
- McSweeney L. (2011). Successful sex pre-selection using natural family planning. African journal of reproductive health, 15(1), 79–84. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21987941/
- Ruckstuhl, K. E., Colijn, G. P., Amiot, V., & Vinish, E. (2010). Mother’s occupation and sex ratio at birth. BMC public health, 10, 269. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2888741/
- Schacht, R., Tharp, D., & Smith, K. R. (2019). Sex ratios at birth vary with environmental harshness but not maternal condition. Scientific reports, 9(1), 9066. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6588635/
- Villasante, A., Duque, L., & García-Velasco, J. A. (2005). Técnicas de reproducción asistida. Anales de Pediatria Continuada. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1696281805732832?via%3Dihub
- Wilcox, A. J., Weinberg, C. R., & Baird, D. D. (1995). Timing of sexual intercourse in relation to ovulation. Effects on the probability of conception, survival of the pregnancy, and sex of the baby. The New England journal of medicine, 333(23), 1517–1521. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/7477165/