Språkproblemer hos barn født under Covid-19-pandemien

Den pandemiske konteksten genererte en rekke sosiale begrensninger som hindret tilegnelsen av visse kommunikasjonsferdigheter hos barn. Vi forteller deg hvorfor dette skjedde og hva konsekvensene kan være.

Skrevet og verifisert av psykologen Elena Sanz Martín.

Siste oppdatering: 09 september, 2023

Språktilegnelse er en av de viktigste milepælene i barndommen. Det er en del av barns evne til å kommunisere, forstå andre og gjøre seg forstått. En forsinkelse kan føre til sosiale og akademiske komplikasjoner. Det er derfor både foreldre og det medisinske miljøet har slått alarm angående språkproblemer hos barn født under Covid-19-pandemien.

Sannheten er at språkforstyrrelser er tilstede hos omtrent 6 % av barn i førskole- og skolealder (Nieto, 2014). Imidlertid medførte pandemien en rekke spesielle omstendigheter som kunne påvirke de barna hvis kritiske stadie av språktilegnelsen sammenfalt med pandemien. Men hvilke bevis har vi på dette og hva kan vi gjøre?

Hva er språkproblemer og hvordan påvirket pandemien dem?

Språkproblemer påvirker ikke bare tale. Faktisk kan de påvirke uttrykk (verbal eller skriftlig), forståelse og riktig bruk av elementer som fonologi eller syntaks.

I siste versjon av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (2022) er språkproblemer gruppert under nevroutviklingsforstyrrelser. Dette er fordi de deler en rekke vanlige genetiske faktorer og nevrologiske svekkelser.

Disse lidelsene har imidlertid flerårsakssammenheng, og miljøet der barnet er i har også en viktig innflytelse. Spesielt brakte den pandemiske konteksten generert av Covid-19 visse begrensninger for kommunikasjon og sosialisering.

Som foreslått av Dr. Gemma Ochando, en barnelege ved La Salud Hospital i Spania, førte nedstengning, utbredt bruk av masker og økt sosial distansering til en rekke ulemper i utviklingen av språk hos barn.

Noen av ulempene er:

• Barns nevrosensoriske stimulering og sosiale interaksjoner var begrenset til deres kjernefamilie.
• Bruken av masker komplisert gjenkjennelsen av ansiktsuttrykk og non-verbalt språk.
• Masker gjorde det også vanskelig for dem å høre verbale lyder klart og korrekt og hindret deres evne til å forstå og imitere dem.
• I en pandemisk kontekst inkluderte vanlige sosiale interaksjonsmønstre å holde avstand, ikke berøre og unngå å nærme seg andre. Og dette er hva spedbarnssinnet assimilert som normalt og passende.
• Barns kontakt med jevnaldrende ble også begrenset. Å leke i parker, torg eller gata med andre barn, eller til og med gå på skolen, var ikke et alternativ på en stund. Dette betydde fratakelse av viktige stimuli og vanskeligheter med å lære ved imitasjon.

Språkproblemer hos barn født under Covid-19-pandemien

Til tross for alt det ovennevnte, er det ingen avgjørende data som peker på en økning i språkproblemer hos barn født under Covid-19-pandemien. Men det er noen bekymringsfulle data.

For eksempel antyder en studie publisert i tidsskriftet Frontiers in Pediatrics at det å leve gjennom Covid-19-pandemien er assosiert med økt risiko for forsinket språkutvikling hos førstefødte barn.

I tillegg antyder en systematisk oversikt publisert i JAMA Network Open at selv om den generelle nevroutviklingen ikke ble påvirket, påvirket det å leve det første leveåret i konteksten av pandemien risikoen for kommunikasjonsforsinkelser hos barn.

Disse språkvanskene kan omfatte problemer med å snakke, skrive eller kommunisere gjennom gester. I tillegg til vanskeligheter med å følge instruksjoner, dårlig ordforråd og dårlig talevillighet.

Som et resultat av disse symptomene kan barn få problemer i skolen og akademiske prestasjoner, samt sosialisering (Tomblin et al., 2003). Som et resultat kan de oppleve stor frustrasjon og til og med skade på selvfølelsen.

Videre, hvis disse vanskene ikke blir adressert og forblir uløst etter 5-årsalderen, er det en økt risiko for at de vil fortsette å oppstå i ungdomsårene.

Hva skal man gjøre med språkproblemer hos barn født under Covid-19-pandemien?

Det har ikke vært enkelt å oppdage språkproblemer hos barn født under Covid-19-pandemien. Dette skyldes vanskelig tilgang til helsetjenester, samt den generelle underdiagnostiseringen som oppstår ved disse lidelsene og forvirring med andre diagnoser som autismespekterforstyrrelse (ASD).

Til tross for dette, i møte med tvil eller mistanke fra foreldres eller helsepersonells side, er det viktig å iverksette tiltak for å hjelpe barnet. Som foreslått i en artikkel publisert i Revista Médica Clínica Las Condes, er det positivt å skape et optimalt miljø for stimulering og kommunikasjon for barn.

Dette kan for eksempel oppnås ved å synge sanger, fortelle historier, etablere øyekontakt når man snakker med dem, oppmuntre til lesing eller begrense bruken av skjermer.

En del av konsekvensene av pandemien

Til syvende og sist kan den pandemiske konteksten påvirke barns liv, ikke bare ved å forårsake stress, angst eller depresjon, men også ved å svekke utviklingen av språk og kommunikasjon hos små.

Å etterleve disse restriksjonene i et kritisk stadium av veksten fratok dem visse nødvendige stimuli. Av samme grunn, hvis det oppdages problemer i denne forbindelse, er det viktig å søke profesjonell veiledning for å motta riktig evaluering og diagnose og sette i gang tidlig intervensjon.