Panikklidelse hos barn

Husk at bare en profesjonell kan stille en riktig diagnose. Hvis du mistenker at barnet ditt kan lide av panikklidelse, er å konsultere en pålitelig psykolog det beste du kan gjøre.

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 17 februar, 2020

Når et barn lider av konstant angst og bekymring for å miste livet, bli såret osv., kan det hende at han eller hun har å gjøre med en panikklidelse.

I dagens artikkel skal vi diskutere hva du trenger å vite om panikklidelse hos barn og hva du kan gjøre med det.

Hva er panikklidelse?

Panikklidelse er en intens uro som påvirker en person både emosjonelt og fysisk. Årsaken til denne lidelsen kan være både en reell eller fiktiv trussel.

Framfor alt annet gir det vanligvis en følelse av at man har mistet kontrollen over seg selv. Dette forårsaker betydelige atferdsendringer hos barn.

Et panikkanfall vil kanskje bare vare kort tid, men de fysiske konsekvensene kan vedvare lenger i barnets kropp. Disse kan omfatte symptomer som skjelving, en tilsynelatende ubetydelig hodepine og andre.

Når et panikkanfall er over, opplever barn fortsatt frykt. De fortsetter å føle sterk angst bare ved tanken på å oppleve en ny episode.

Til tross for at panikklidelser har en tendens til å utvikle seg i ungdomsårene, kan barn også lide av denne tilstanden. Med andre ord, alle i alle aldre kan bli påvirket av panikklidelse.

Årsaker til panikklidelse hos barn

Panikklidelse har ingen spesifikk årsak. Snarere er det en kombinasjon av variabler som kan påvirke en person og føre til at lidelsen oppstår og utvikles.

Disse variablene kan være både ytre og indre. Samtidig er hvert tilfelle unikt, noe som gjør det vanskelig å etablere generaliseringer.

Imidlertid er de individene som befinner seg under overdreven stress, i giftige miljøer, eller midt i andre vanskeligheter, mer utsatt for panikklidelser. Likeledes er dette ikke en regel.

Det er viktig å påpeke at panikklidelse hos barn kan være assosiert med følgende:

• tvunget separasjon fra foreldrene
• sceneskrekk
• usikkerhet
• fobier (for dyr, høyder osv.).
• frykt for imaginære ting de kan ha sett på TV, eller hørt eller lest om osv.

Symptomer på panikklidelse hos barn

Panikklidelse får kroppen til å somatisere stresset som følger av å opprettholde konstant spenning. I denne forstand kan følgende symptomer være et tegn på panikklidelse

• nummenhet i ekstremitetene (mangel på følelse).
• økning av hjertefrekvens
• følelse av trykk i brystet
• pustevansker
• hetetokter eller frysninger
• kvalme, svimmelhet
• hallusinasjoner
• svetting
• kramper
• skjelving
• besvimelse

Panikklidelse gjør normal utvikling vanskelig, uansett hva personens alder måtte være. Når det gjelder barn, kan det for eksempel føre til dårlige skoleprestasjoner eller sosial isolasjon.

Derfor er det best å søke profesjonell hjelp og jobbe for å forbedre barns livskvalitet. Barnets psykolog vil ikke bare lytte til din bekymring, men også gi deg og ditt lille barn verktøy for å gradvis redusere effekten av lidelsen.

Hvordan kan foreldre hjelpe når barnet deres lider av panikklidelse?

Når en profesjonell har bekreftet at et barn lider av panikklidelse, er det viktig at foreldrene følger fagpersonens indikasjoner. Foreldre skal aldri forhøre barna om frykt og bekymring med mindre det er nødvendig.

Barn trenger foreldrene sine for å tilby dem trygghet og hjelpe dem å føle seg verdsatt, støttet og elsket. Dette betyr at vi aldri skal gjøre narr av dem eller stemple dem som feige, dumme, skremmende osv. Snarere bør vi hele tiden fortelle dem at de kan overvinne frykten deres, litt etter litt.

Målene til foreldre og foresatte skal være å gi et fredelig miljø som barna deres kan stole på. Det er viktig at voksne tar hensyn til barns behov og blir involvert i den terapeutiske prosessen. Ved å gjøre det kan vi tilby en bedre livskvalitet og trivsel.

Våre råd

1. Du bør unngå å dømme og gi negativ kritikk.
2. Når barn opplever panikkanfall, er det viktig å holde seg i ro og
   • aldri skjelle ut barnet ditt
   • ikke klandre barnet ditt for det som skjer
   • unngå å presse barn til å “gi slipp på frykten” eller “møte frykten”
   • ikke undertrykke barna dine. Å be dem om ikke å gråte, skrike eller skjelve vil bare være kontraproduktivt.
3. Oppretthold en normal tone (ikke rop) og vær snill.
4. Om nødvendig kan det være en god idé å ta barn i hendene og gjennomføre dype pusteøvelser med dem. Gjør dette til de roer seg.
5. Opprett øyekontakt og la dem få vite at de ikke er alene.
6. En klem kan også hjelpe deg med å roe barna ned under et panikkanfall.
7. Følg barnet ditt dit han eller hun vil gå uten å spørre om frykten.
8. Det er best å holde barn opptatt med aktiviteter som inspirerer deres kreativitet og gir tilfredshet.
9. Unngå voldelige TV-programmer, filmer, spill og samtaler som skaper frykt og bekymring.