Migrene i ungdommen: Et sensitivt problem
I denne artikkelen vil vi dele noen av de vanligste årsakene og behandlingsmetodene for migrene i ungdommen med deg.
For det meste er hodepiner midlertidige og vi legger ikke særlig merke til dem. Men det finnes likevel tider der hodepinene blir mer langvarige og uutholdelige. Derfor fortjener temaet om migrene i ungdommen å bli behandlet varsomt.
Migrener er gjentakende og intense hodepiner. De er vanligvis tilknyttet vaskulære lidelser i hjernen.
Migrener føles som hodepiner, men med økt press på nervene, blodkarene, nakken og skuldrene. Ifølge eksperter er hodepiner mest utbredt blant nevrologiske lidelser under barndommen, som inkluderer ungdomstiden.
Dr. Charles Wibblesman, et medlem av the American Academy of Pediatrics (det amerikanske instituttet for barneleger), sier at mange av disse hodepinene kommer av press fra ungdomslivet, som stress tilknyttet skolen, idrett, familie og venner.
Migrener er mer intense og gjentakende enn vanlige hodepiner. De er også typisk ensidige. Migrener er vanligere hos kvinner og de oppstår som regel i 10 til 30 årsalderen.
Noen eksperter tror denne lidelsen kan være arvelig, ettersom 50% av de som lider av det har slektninger som også lider eller har lidd av migrene. Den mest aksepterte patofysiologiske forklaringen er nevrogen betennelse grunnet aktiveringen av det trigominovaskulære systemet.
Hvordan gjenkjenne migrene
Migrene er karakterisert ved at det inntreffer helt plutselig. De kan også oppstå sammen med følgende symptomer:
- Kvalme eller oppkast.
- Dunkende smerte.
- Smerte som ikke går vekk med medisin og forverres med trening (som å gå opp i trapper).
- Synsforstyrrelser som ekstrem lyssensitivitet, synsmangel på et spesifikt område eller oppfattelse av spredt lys.
- Mangel på appetitt.
- Utmattelse.
“Migrene er mer intens og gjentakende enn vanlig hodepine.”
Årsaker til migrene i ungdommen
Selv om de nøyaktige triggerne til migrene fremdeles er ukjente og under forskning, finnes det visse faktorer som kan påvirke inntreff av migrene, som:
- Gener: Det er ikke helt klart hvordan migrene blir arvet, men det har blitt oppdaget at visse typer migrene kan bli overført gjennom det niende kromosomet.
- Hodeskader: En hjernerystelse med eller uten ubevissthet.
- Stress: Spenninger, angst og frustrasjon kan alle forårsake negative reaksjoner, noe som svekker kroppens forsvar.
- Hormoner: Hormoner er den største grunnen til hvorfor migrene oppstår mer hos kvinner enn hos menn i ungdommen. Migrener forverres som regel under eggløsning og menstruasjon. Orale prevensjonsmidler kan også forårsake migrene i visse tilfeller. Det har blitt merket at graviditet og overgangsalder kan redusere forekomsten av migrene.
- Dårlige vaner: Dette er mest tilknyttet mat og alkoholinntak. Mat kan inneholde mono-natrium, glutamin, tyramin og nitrater, som alle kan gjøre migrene verre.
- Søvnmangel: Søvnmangel og overeksponering av mobilskjermer og PC-er kan trigge migrene.
- Omgivelsene: Sterkt lys, endringer i temperaturen og høyden kan også forårsake migrene.
Behandling av migrene i ungdommen
For det første, er det viktig å avklare at denne lidelsen ikke er enkel å diagnostisere. Faktisk kan det ta måneder å oppdage migrene. Spesialister betrakter det kun som “sannsynlig” etter å ha utelukket andre sykdommer.
Når diagnosen er påvist, er en av de mest effektive måtene å lindre den første fasen av symptomene, med hvile og bruken av medisiner. Leger anbefaler vanligvis smertestillende, betennelsesdempende, kvalmestillende, ergotamin og triptaner.
I tillegg kan man bruke både farmakologiske og ikke-farmakologiske metoder. Medisiner som betablokkere, nevro-modulatorer, kalsiumblokkere, antidepressiva og antihypertensive midler kan bli brukt for å forebygge migrene. Botox blir brukt som en innovativ måte å forhindre migrene.
“Migrene er ikke enkelt å påvise; i noen tilfeller kan det ta flere måneder å diagnostisere denne lidelsen.”
Ikke-farmakologiske forebygginger kan innebære riktige spisevaner som å innlemme næringsstoffer som kan mangle, som for eksempel vitaminer. Det finnes også noen fysiske behandlingsmetoder som massasjer, akupunktur og yoga.
Andre metoder kan benyttes for å fremme avslapning og riktig holdning. Noen leger anbefaler psykologiske behandlinger gjennom hypnoterapi eller psykoterapi.
Siste råd
Mennesker som lider av migrene i ungdommen anbefaler å holde oversikt over datoene med forekomsten av symptomer, varighet og mulige triggere. Når det kommer til kvinner, er det viktig å ha oversikt over datoene for menstruasjonssyklusen, for at legen skal få mer informasjon og etablere mulige koblinger.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Arroyo, H. A. (2007). Migraña y otras cefaleas primarias en la infancia y la adolescencia. Medicina (B Aires), 67, 623-30. http://medicinabuenosaires.com/revistas/vol67-07/n6-1/v67_6-1_p623_630_.pdf
- Bille B. (1991). Migraine in childhood and its prognosis. Cephalalgia. 1: 71-5.
- Cárdenas Guiraudy, A., García Martínez, D. A., Pozo Lauzan, D., Pozo Alonso, A., & Moroño Guerrero, M. (2005). Migraña: Estudio clínico-genético en niños y adolescentes. Revista Cubana de Pediatría, 77(1), 0-0. http://scielo.sld.cu/scielo.php?pid=S0034-75312005000100001&script=sci_arttext&tlng=en
- Headache Classification Committee of the International Headache Society. (1988). Classification and diagnostic criteria for headache disorders, cranial neuralgias and facial pain. Cephalalgia. 8. (suppl 7: 1-96).
- Ozge A, Saşmaz T, Buğdaycı R, Cakmak SE, Kurt AÖ, Kaleağası SH, Siva A. The prevalence of chronic and episodic migraine in children and adolescents. Eur J Neurol. 2013 Jan;20(1):95-101.
- Sahd-Brown KE, Ruth-Sahd LA. Migraña Aguda en niños. Nursing (Ed española). 2018;35(6):26–31.
- Pedraza Hueso MI, Ruíz Piñero M, Martínez Velasco E, Juanatey García A, Guerrero Peral AL. Cefalea en jóvenes: Características Clínicas en Una Serie DE 651 casos. Neurología. 2019;34(1):22–6.