Isolering på skolen: Hva er det og hvordan unngås det?

Isolering på skolen kan føre til alvorlige psykiske problemer for offeret. Å kunne identifisere det og handle i tide kan bidra til å forhindre en rekke mobbings- og mishandlingssituasjoner.

I dag er mobbing et hett tema over hele verden. Kampanjer for å avslutte dette problemet fokuserer på å unngå trusler mot den fysiske integriteten til mindreårige som kan lide av aggresjon, ydmykelse og erting. Til tross for dette er det knapt noen anstrengelser for å unngå isolering på skolen, som anses som et bagatellmessig problem.

Nyere studier utført av University of Michigan viser at mange foreldre mener det er nødvendig å få slutt på trusler og vold på skolen. Det er imidlertid også overraskende at det er mange foreldre som anser å avslutte utfrysing på skolen som unødvendig.

Fra deres synspunkt utgjør bare vold eller erting en reell trussel for barn. Å spre skadelige rykter om andre barn, isolere dem eller få dem til å føle seg sårbare virker ikke som noen konsekvens for de som kun fokuserer på fysisk skade.

Hva er isolering på skolen?

Isolering på skolen består av å frivillig isolere et barn sosialt. Ofte oppdager vi ikke denne atferden ved første øyekast. Noen ganger virker det som om barnet trekker seg unna de andre, noe som vanligvis ikke gjenspeiler sannheten.

Når en gruppe barn ekskluderer et annet, ødelegger det det berørte barns selvfølelse. De får ham eller henne til å føle seg verdiløs, som om det er noe galt med vedkommende og til og med at man fortjener å være alene. Disse følelsene av forsømmelse fører ofte til problemer med tilpasningsevnene i fremtiden.

Forholdet til andre kan bli dårligere i de påfølgende stadiene. Dette vil skade personlighetsutviklingen alvorlig. Å unngå sosial isolasjon er en måte å avslutte denne usynlige mobbingen på. Vi må ikke glemme at emosjonelle sår kan være mer smertefulle enn de som er forårsaket av fysisk skade eller erting.

Den isolerte personen føler seg hjelpeløs i disse situasjonene. Enda mer kan de føle at folk snakker om dem bak ryggen deres, sprer falske rykter eller behandler dem hyklersk.

Hvordan unngå isolering på skolen?

Foreldre og lærere må ta de nødvendige tiltakene. Atferden til et isolert barn er ganske spesifikk, og de kan skamme seg for mye til å snakke med foreldrene sine.

Snakk med barnet

Hvis vi tror at et barn vi kjenner kan lide av isolering, må vi snakke med ham eller henne. Det kan ta dem litt tid å åpne seg, men de trenger å gjøre det. Vi må være sympatiske og empatiske, slik at de ikke føler seg tvunget.

Vi kan bruke spill, gåter eller vitser slik at de glemmer sjenansen og begynner å prate. De må føle at de er i trygge omgivelser, der ingenting noensinne kan skje. Vi må fremheve at isolering kan være bare begynnelsen på en fremtidig mobbesituasjon.

Ikke avvis følelser

Noen voksne tror at hvis de minimerer barnets perspektiv, hjelper de. Det de ikke vet, er at setninger som “det der er ikke noe” eller “kom igjen, ikke gjør noen stor greie ut av det” er mer skadelig enn det hjelper.

Følgelig vil det å avvise barnets følelser føre til at de ikke stoler på voksne, noe som vil gjøre ting vanskeligere.

Barn som lider trenger å vite at smertene deres blir tatt i betraktning. At det ikke er deres feil, og minst av alt at det ikke er tull. Hvis de voksne de kjenner ikke beskytter dem eller tilbyr løsninger, kan konsekvenser være dramatiske.

Analyser om det har skjedd noe med andre barn

En bestemt handling eller oppførsel kan ha forårsaket en misforståelse blant barna. I så fall bør lærerne arrangere et møte med de involverte slik at de kan gi uttrykk for sine meninger. Problemer løses mye raskere på denne måten enn på et senere tidspunkt.

Vi må ikke glemme at isolering på skolen kan styres av voksne. Hvis det ikke er noen grunn til utelukkelse av barnet, må vi handle. Ingen barn fortjener å bli behandlet på den måten, og enda mindre uten noen grunn.