Hvordan barn utvikler smakssansen sin
Som tidligere sagt har gener mye å gjøre med hva vi liker å spise eller ikke. Men det er ikke så enkelt. Smaken kan endre seg og matvaner kan tilegnes over tid. Fortsett å lese for å lære mer om hvordan barn utvikler smakssansen sin.
Hvordan utvikler man smakssansen?
Først og fremst begynner det hele i livmoren. I løpet av de første 7 til 8 ukene av svangerskapet utvikler fostre smaksløker. Gjennom navlestrengen og fostervannet får babyer alle næringsstoffene fra mødrene sine.
Senere, under amming, begynner babyer å smake på hva mødrene deres spiser. Likeledes, når babyen spiser noe nytt, foretrekker han eller hun det som likner på smaken til tidligere måltider. Gjentakelse påvirker også dette, det samme gjør sosiale miljøer og hva babyer føler når de spiser. Selv kulturen din kan avgjøre smakssansen din.
Ammevaners innvirkning på smakssansen
Morsmelk har mange mer fordeler enn morsmelkerstatning, men noen ganger er babyer ikke interessert eller mødre kan ikke produsere nok. Studier viser imidlertid at morsmelk gjør det lettere for babyer å prøve nye matvarer.
Oppfatning av salthet
Dette begynner å utvikle seg naturlig ved 4 måneders alder. Ved 2 års alder har barn vanligvis lyst på salt mat. Mødre som spiser mye salt mat under graviditeten, har større sjanse for å føde undervektige babyer. Imidlertid kan du lære deg selv og barnet ditt til å ha et mindre salt kosthold.
Søte ting gjorde aldri noen bitre
Barn har en tendens til å elske søtsaker. Søte smaker har alltid vært forbundet med å føle seg vel på grunn av sonene det utløser i hjernen vår. Bare litt sukker kan øke barns hjerterytme. Vi vet dette på grunn av morsmelkens sødme.
Sødme er også forbundet med fester og feiringer, det gir oss en følelse av glede. Det er kanskje derfor vi spiser sjokolade når vi føler oss nedfor. Noen gener kan imidlertid gjøre dette annerledes for noen mennesker. Derfor kan noen mennesker bare konsumere litt sukker av gangen.
Ting kan bli surt raskt
Surhet var karakteristisk for visse grønne, giftige, forhistoriske frukter. Noen mennesker ble syke, og andre døde til og med etter å ha spist dem. Derfor kan barn bli programmert til å hate noen matvarer, som brokkoli eller rosenkål.
Alle har reseptorer i tungene som utløses av sødme eller surhet. Hvis barnet ditt er følsomt for sukkerholdig smak, vil de for eksempel ikke spise mange søtsaker. Selv om de etter 10 eller flere forsøk kan endre seg.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Spahn JM, Callahan EH, Spill MK, Wong YP, Benjamin-Neelon SE, Birch L, et al. (2019). Influence of maternal diet on flavor transfer to amniotic fluid and breast matic review. Am J Clinmilk and children’s responses: a syste Nutr. 2019;109(7):1003S-1026S.
- Beauchamp GK, Mennella JA. (2011). Flavor perception in human infants: Development and functional significance. Digestion. 2011;83(SUPPL.1):1–6.
- Mennella JA, Bobowski NK, Reed DR. (2016). The development of sweet taste: From biology to hedonics. Rev Endocr Metab Disord. 2016;17(2):171–8.
- Bobowski NK, Mennella JA. (2016). The sweetness and bitterness of chilhood: insights from basic research on taste preferences, Physiol Behav. 2016;25(3):289–313.
- Duffy VB, Bartoshuk, LM. (2000). Food acceptance and genetic variation in taste. J Am Diet Ass. 2000; 1000(6):647-55.
- Hayes JE, Bartoshuk LM, Kidd JR, Duffy VB. (2008). Supertasting and PROP bitterness depends on more than the TAS2R38 gene. Chem Senses. 2008;33(3):255–65.
- Tepper BJ. (2008). Nutritional Implications of Genetic Taste Variation: The Role of PROP Sensitivity and Other Taste Phenotypes. Annu Rev Nutr. 2008;28(1):367–88.
- Tepper BJ, White EA, Koelliker Y, Lanzara C, D’Adamo P, Gasparini P. (2009). Genetic variation in taste sensitivity to 6-n-propylthiouracil and its relationship to taste perception and food selection. Ann N Y Acad Sci. 2009;1170:126–39.
- Bee Wilson. (2016). El primer bocado: cómo aprendemos a comer. 1ª ed. España: Turner; 2016.
