Følelse av selveffektivitet hos barn: Hvordan utvikle det
Selveffektivitet kan defineres som en persons besluttsomhet og selvsikkerhet til å møte forskjellige situasjoner og oppnå mål. Denne kvaliteten gjør det mulig for barn å integrere seg i sosiale miljøer på en affektiv måte.
Å hjelpe barn med å få og opprettholde en sunn følelse av selveffektivitet når de vokser opp er en stor utfordring for alle foreldre.
Hvorfor er selveffektivitet hos barn viktig?
Albert Bandura, canadisk psykolog og stor tilhenger av denne kognitive teorien, bekrefter at selveffektivitet hjelper mennesker å overvinne problemer raskt. I tillegg hjelper det oss å utvikle interesse og motivasjon for å utføre vanlige oppgaver.
Følelsen av selveffektivitet hos barn vil hjelpe dem å bygge selvtillit. Det fører også til tanker og atferd som vil hjelpe dem å se verden på en positiv måte.
Denne følelsen gjenspeiles i familieforhold, akademiske prestasjoner og integrering i samfunnet. Selveffektivitet vil også la barna lære å redusere stress i vanskelige eller utfordrende situasjoner.
Atferd hos et barn med utviklet selveffektivitet
Denne kvaliteten påvirkes av selvfølelsen. Et barn med god selvfølelse bygger selveffektivitet og selvsikkerhet. Disse barna vil også utvikle følgende egenskaper:
- De ser vanskeligheter som sjanser til å lære.
- De føler seg motivert av de daglige oppgavene sine, og er interessert i hver eneste detalj i aktivitetene sine.
- Barnet kommer seg raskt etter skuffelser og tilbakeslag.
- De føler seg forpliktet til hver vanskelige situasjon.
- De ser utfordringer som spennende, og føler seg lykkelige når de overvinner dem.
Et barns atferd uten selveffektivitet
Et barn som ikke har en rimelig mengde selveffektivitet, kan ha følgende holdninger:
- De gråter i stressende situasjoner. De tror sterkt at de ikke kan løse eller tåle dem.
- Unngå vanskelige aktiviteter. De fokuserer på tidligere feil og andre negative aspekter.
- Det tar dem tid å lære å lese, legge til, subtraksjon og bli vant til skolemiljøet.
- Når de når ungdomstiden, viser de tegn på depresjon og isolerer seg.
“Følelsen av selveffektivitet hos barn vil hjelpe dem å bygge selvsikkerhet. Det fører også til tanker og atferd som vil hjelpe dem å se verden på en positiv måte.”
Anbefalinger for å oppmuntre til selveffektivitet hos barn
Selveffektivitet hos barn formes i løpet av de første leveårene. For å hjelpe barnet med å utvikle denne følelsen og opprettholde den, kan du følge disse tipsene:
- Stimulere refleksjon etter læring. For å gjøre dette, still veiledende spørsmål som får barnet til å innse hva de trenger å lære og verktøyene de vil bruke.
- La dem følge sin egen personlige læringsrytme. Hvert barn er forskjellig. Læringsprosessen deres vil være forskjellig fra jevnaldrende.
- Gratuler dem og forsterk det de lærte. Unngå at feil virker som grenser for hva de gjør. Tvert imot, gratuler og forsterk den positive delen av aktivitetene de gjør.
- Lær barn hvordan de skal håndtere sinne og frustrasjon. Forklar dem at det er helt normalt å gjøre feil.
- Lytt nøye til dem. De vil utvikle selveffektivitet når de føler at de blir hørt. De oversetter denne handlingen til følelser av kjærlighet og verdi.
- Lær dem å ta beslutninger og prøve nye utfordringer. Med dette kan du fremme uavhengighet og muligheten til å vekte fordeler og risiko.
- Uttrykk hvordan du føler deg med ord, og vis dem at feil er en sjanse til å lære. Du kan gjøre dette når du reflekterer positivt over hva som skjedde, uten å legge skylden på noe, men også uten å utelate det.
- Tenn motivasjonen og interessen deres. Hjelp dem å forstå og sette pris på verktøyene de har fot å lære.
- Hjelp dem å gjenkjenne og akseptere følelser. Lær dem også å uttrykke dem på en måte som ikke skader andres følelser.
Alt i alt er det mulig å utvikle følelsen av selveffektivitet hos barn. Imidlertid er det noe som definitivt tar tid. Dra nytte av familieutflukter, middagstid, spill og andre muligheter som kommer din vei. Dette vil hjelpe deg med å skape positive opplevelser for deres kognitive utvikling.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Ortiz, M. Á. C., & del Barrio Gandara, M. V. (2002). Evaluación de la autoeficacia en niños y adolescentes. Psicothema, 14(2), 323-332. https://www.redalyc.org/pdf/727/72714221.pdf
- Canto, J. E. (2011). Autoeficacia y educación. Educación y ciencia (ISSN 2448-525X), 2(18). http://www.educacionyciencia.org/index.php/educacionyciencia/article/view/142
- Olaz, F. (1997). Autoeficacia, diferencias de género y comportamiento vocacional. Revista electrónica de Motivación y Emoción, 6(13), 86-92. https://www.researchgate.net/profile/Fabian_Olaz/publication/262676657_Autoeficacia_Diferencias_de_Genero_y_Comportamiento_Vocacional/links/0f31753868f3c19e64000000/Autoeficacia-Diferencias-de-Genero-y-Comportamiento-Vocacional.pdf
- Holden, G., Moncher, M. S., Schinke, S. P., & Barker, K. M. (1990). Self-efficacy of children and adolescents: A meta-analysis. Psychological Reports, 66(3), 1044-1046. https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.2466/pr0.1990.66.3.1044