Ensomhet i ungdomsårene: Hva du trenger å vite
Ensomhet i ungdomsårene er en vanlig følelse som mange tenåringer opplever. Denne følelsen kan dukke opp selv om de har mange venner. Ofte tenker de kanskje at ingen forstår dem, og at de har forskjellige smaker og interesser.
Problemer med å sosialisere oppstår vanligvis på grunn av lav selvfølelse og sjenerthet som tenåringer ofte opplever. Ensomheten og angsten deres kan gjerne også være relatert til deres manglende evne til å løse konflikter med jevnaldrende.
Ensomhet i ungdomsårene kan bli en indikator på individualitet eller personlig frihet, men dessverre er det også et av de vanligste problemene mennesker står overfor.
Selv om alle føler seg ensomme noen ganger, er øyeblikk av alenehet veldig viktig for tenåringer. Det er imidlertid et problem når denne følelsen blir permanent eller forårsaker lidelse.
Ensomhet i ungdomsårene
I ungdomsårene må tenåringer være i stand til å forholde seg til sine jevnaldrende. Hvis de ikke føler at de passer inn, kan noen tenåringer føle seg svake og stressede. I tillegg kan det få dem til å føle seg alene og hjelpeløse når de står overfor problemer.
Naturligvis står tenåringer overfor mange utfordringer og press på veien til voksenlivet. Det kan være vanskelig for foreldre å skille typisk melankoli med faktisk ensomhet i ungdomsårene.
Noen ganger kan tenåringer som føler seg ensomme virke sjenerte og usikre på seg selv. I tillegg er ensomme tenåringer generelt triste og tilbaketrukne, og vet ikke hvordan de skal håndtere seg selv i forskjellige sosiale situasjoner. Dessuten kan angst være et tegn på å føle seg ensom.
Hvis du tror barnet ditt kan føle seg ensomt, anbefaler vi at du bruker mest mulig tid sammen med dem og snakker om hva som skjer i livet deres. Å bli involvert i det daglige livet deres vil hjelpe deg med å avgjøre hvordan de virkelig har det.
Husk at ensomme tenåringer kan bli ensomme voksne. Hvis tenåringer er alene, kan det hende at de ikke lærer av forhold og interaksjoner med jevnaldrende om hvordan de kan danne sunne forhold i fremtiden.
“Konflikten mellom behovet for å tilhøre en gruppe og behovet for å bli sett på som unik og individuell er ungdomsårenes dominerende kamp.”
– Jeanne Elium –
Vennskap og ensomhet i ungdomsårene
Å være alene kan ha positive og negative konsekvenser for tenåringer. Generelt vil miljøet deres og hvor ofte de er alene påvirke dette.
Ensomhet blir bedre med et sterkt nettverk av venner, og det blir verre med dårlige eller få sosiale forbindelser. Dette viser hvor sårbare mennesker i dårlige forhold kan være. Husk også at sosialisering er utrolig viktig i ungdomsårene.
Faktisk viser studier at å hjelpe tenåringer med å utvikle trygge vennskap og positive holdninger gjør en stor forskjell i å redusere ensomhet. I tillegg sparer du dem fra å lide av negative resultater.
Derfor er det en god idé å oppmuntre tenåringen din til å snakke med deg om følelsene og dele tankene sine. Hvis de for eksempel er interessert i å gjøre en slags sosial aktivitet, som sport eller teater, bør du oppmuntre dem til å gjøre det. Da kan de møte andre tenåringer med lignende interesser.
Det er også veldig nyttig å samarbeide med dem for å forbedre deres sosiale ferdigheter. Sjenansen eller angsten deres kan holde dem tilbake og bidra til ensomheten.
Hvorfor føler tenåringer seg alene?
Det er mange ting som kan føre til ensomhet i ungdomsårene. Disse er imidlertid de vanligste:
- fordommer og kritikk
- familieproblemer
- misnøye med livet
- mangel på ekte vennskap
- mangel på sosial aksept
- frykt for å snakke og dele meninger
- føler seg misforstått av andre
- ikke føle seg akseptert for personlige preferanser, for eksempel musikk eller klesstil
Til slutt vil vi minne deg på at hvis du ser at ensomhet påvirker tenåringen din negativt, ikke nøl med å snakke med dem for å hjelpe dem på alle måter du kan. Du kan også kontakte lærerne deres, samt profesjonell støtte.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Casado, I. (2013). Adolescencia. FMC – Formación Médica Continuada En Atención Primaria. https://doi.org/10.1016/s1134-2072(04)75726-6
- Iglesias Diz, J. L. (2013). Desarrollo del adolescente: Aspectos físicos, psicológicos y sociales. Pediatria Integral.
- Hurlock, E. (1995). Psicología de la adolescencia. Psicología de la adolescencia.
- Naranjo, C. R., & González, A. C. (2012). Autoestima en la adolescencia: Análisis y estrategias de intervención. International Journal of Psychology and Psychological Therapy.
- Roa, A. (1982). La adolescencia. Revista Chilena de Pediatria.
- Silva-Escorcia, I., & Mejía-Pérez, O. (2014). Autoestima, adolescencia y pedagogía. Revista Electrónica Educare. https://doi.org/10.15359/ree.19-1.13