Vanlige tegn på dyskalkuli hos barn
Det er viktig for både foreldre og barn og lærere å ha en grunnleggende anelse om denne lidelsen for å oppdage den. Derfor ønsker vi å dele den følgende artikkelen for å informere foreldre om de viktigste tegnene på dyskalkuli hos barn som de skal se etter.
Barn med dyskalkuli utgjør en del av en gruppe elever med et spesifikt behov for pedagogisk støtte. Derfor bør skolene tilby dem en rekke spesialiserte former for støtte og oppmerksomhet.
Denne spesifikke læringsforstyrrelsen rammer et stort antall barn. Barn med dyskalkuli har det vanskelig med å tilegne seg matematisk kompetanse, en grunnleggende ferdighet når det gjelder akademiske prestasjoner.
Å tilegne seg matematisk kompetanse
Anskaffelsen av matematisk kompetanse er noe som skjer gradvis. Derfor, i løpet av deres akademiske karriere, lærer barn sakte nye begreper angående:
- Regning
- Seriasjon
- Utregning
- Matematisk problemløsning
- Gjennomføring av logiske oppgaver
Videre er det et bredt utvalg av kognitive prosesser involvert i læring av matematikk. Tankeprosessene som må utvikle seg for å få matematisk kompetanse, er følgende:
- Protonumerisk kunnskap
- Kunnskap om tall og telling
- Logiske oppgaver
- Kunnskap om tallsystemet
- Aritmetiske oppgaver
- Matematisk problemløsning
Vi må huske på at utvikling av regning og telling, i følge Gelman og Gallistel, innebærer assimilering av fem prinsipper:
- Det første er å lære en-til-en-forholdet som er etablert mellom telling av ord og objekter.
- Det andre består av å lese opp tall som ord i en stabil rekkefølge (en … to … tre … og så videre).
- Nummer tre har med kardinalitet å gjøre. Hva er kardinalitet? Å forstå at det siste tallet som blir nevnt når du teller representerer mengden i et sett som en helhet.
- På fjerdeplass er abstraksjonsprinsippet som gjør det mulig å telle ting.
- Det femte er ordet irrelevans. Dette betyr å kunne telle ved hjelp av noen sekvenser uten at resultatet blir endret.
Tegn på dyskalkuli hos barn
Dyskalkuli hos barn er en spesifikk type lærevanske. Det påvirker en persons evne til å tilegne seg kunnskap angående matematikk og beregninger.
Denne vansken innebærer ikke tilstedeværelsen av redusert intellektuell evne. Det er heller ikke et resultat av akademisk berøvelse eller dårlige læremetoder. Med andre ord, når et barn gjør hyppige feil med tallmessige data, kan det være et av de mulige symptomene på dyskalkuli.
Derfor er symptomene du kan observere hos et barn med dyskalkuli følgende:
- Tyr ofte til telling på fingrene for å løse enkle oppgaver
- Vanskeligheter med å forstå betydningen til tall
- Har det vanskelig for å tolke mengder
- Vanskeligheter når de skriver og leser tall
- Har problemer med å huske/automatisere gangetabeller
Selvfølgelig er det viktig at når du observerer disse tegnene, husker du også:
- Barnets kronologiske alder
- Barnets utviklingsnivå
Så hva skal du gjøre hvis du mistenker at et barn har dyskalkuli? Først må du ta kontakt med skolen. På den måten kan du diskutere bekymringene dine med lærerne. Skolens orienteringsavdeling kan også foreta en grundig evaluering av saken.
Det er en rekke tester som fagpersoner kan bruke for å diagnostisere dyskalkuli hos barn. Disse testene evaluerer et barns regneferdigheter, matteferdigheter og mental utregning.
Å hjelpe barn med dyskalkuli
For å hjelpe barn med dyskalkuli hjemme, må du gjøre ting lekent og morsomt. Unngå å presse barnet eller gjøre det stressende. Nedenfor er noen ideer for å forbedre matematisk kompetanse hjemme:
- Praktiser hobbyer og daglige oppgaver som involverer tall
- Lær regning gjennom demonstrasjon og modellering
- Spill spill som krever at man utfører aritmetikk
- Gjennomfør praktiske regnestykker. Med andre ord, bruk matematikk i dagliglivet.
Sørg også for at ditt barns skole tar de nødvendige tiltakene for å dekke dets individuelle lærebehov. Som oftest deltar disse elevene på individuelle økter med en terapeutisk pedagogikklærer.
På denne måten kan du og skolen hjelpe barnet ditt med spesialiserte materialer med fokus på å styrke tilegnelsen av matteferdigheter.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- García-Orza, J. (2012). Dislexia y discalculia.¿ Extraños compañeros de viaje? Conferencia para el XXVIII Congreso de Aelfa. Revista de Logopedia, Foniatría y Audiología, pp. 142-151.
- Mastropieri, M. A., Scruggs, T. E. y Shiah, S. (1991). Mathematics instruction for learning disabled students: A review of research. Learning Disabilities Research and Practice, 9, 49-58.
- Miller, S. P. y Mercer, C. D. (1997). Educational aspects of mathematics disabilities. Journal of learning disabilities, 30(1), 47-56.
- Miranda, A., Fortes, F. y Gil, M.D. (2000). Dificultades del aprendizaje de las matemáticas: un enfoque evolutivo. Málaga: Ediciones Aljibe.
