Vanlige kjennetegn på dårlige lærere
I dagens artikkel ønsker vi å avsløre egenskapene som ofte identifiserer dårlige lærere. Det er falske oppfatninger blant mange lærere om at det å være hard mot elevene er den rette måten å få elevene til å lære bedre. Men ingenting kunne vært lenger fra sannheten.
Jo tøffere lærere er, jo mindre oppmerksomhet får de fra elevene. Faktisk blir elevene til og med redde, noe som produserer konflikter som vil påvirke fremtid deres.
Dessverre eksisterer fortsatt denne nesten militære undervisningen blant mange lærere, og den gjør ikke noe for å skape en positiv læringsopplevelse.
Dårlige lærere vil alltid …
Være på utkikk etter å tildele skyld og vekke en følelse av frykt
Disse lærerne liker å avsløre elevenes feil og til og med latterliggjøre dem. De har også en tendens til å utilsiktet produsere dårlig oppførsel hos elevene, noe som reduserer deres evne til å lære.
Elevenes frykt vokser enda mer når de står overfor avhør. Dette gjelder spesielt når en elev føler at han eller hun kan gjøre en feil ved å svare på lærerens spørsmål.
Som et resultat utvikler barn et visst mistillitsnivå, noe som gjør dem mer motvillige til å delta i timene i frykt for å gjøre en feil.
Nedvurdere deltakelse og gjennomfører ikke kontinuerlig evaluering
Dårlige lærere tar aldri elevenes deltagelse med i beregningen. De ønsker alltid å ha fullstendig og absolutt kontroll over klassen, og nekter å gi flere forklaringer når en elev ønsker å gå dypere inn på et bestemt emne. Ifølge disse lærerne ville det bare føre til unødvendige forsinkelser.
Det er også vanlig at disse lærerne overser innsatsen og holdningene som elevene inntar for å forbedre de faglige prestasjonene sine. Snarere baserer de karakterene kun på prøveresultater.
Klandre elevene for generell dårlig ytelse
Dårlige lærere stopper aldri opp for å tenke over hvorfor flertallet av elevene får dårlige karakterer. Snarere antar de ganske enkelt at dårlig ytelse er et resultat av elevenes manglende interesse for fagstoffet. Disse lærerne spør seg aldri hva deres egen rolle i alt dette kan være.
Nekte å ta seg tid til å holde seg oppdatert
Dårlige lærere oppdaterer aldri undervisningsteknikk eller -materiell. De bryr seg ikke om å holde seg oppdatert om ny teknologi eller pedagogiske trender. Dessuten nekter mange å la elevene bruke disse moderne og avanserte ressursene.
Være sjefen
Noen lærere mener at å holde en viss avstand til elevene gir dem en antatt fordel fordi elevene ser på dem som autoritetsfigurer.
Eksperter sier imidlertid at lærere som danner tettere forhold til elevene, får mer respekt og beundring til gjengjeld. Dessuten gir de elevene et nivå av tillit og trygghet som varer resten av livet.
Unngå å gå i dybden
Dårlige lærere bryr seg bare om å lære elevene sine det grunnleggende, og berører derfor bare overflaten av fagstoffet. Og på grunn av frykten lærerne gir, er ikke elevene i stand til å be om mer adekvate forklaringer.
Mislike barn
En god lærer må ha en viss grad av empati med hver eneste elev og prøve å gjøre timene sine interessante. Men hvorfor er det slik at noen lærere ikke engang liker barn?
- På barneskolen er noen lærere intolerante overfor typisk roping og oppstyr hos barn i denne alderen.
- På videregående kan lærere bli frustrerte over elever som ikke er i stand til å følge med eller er mer interessert i andre ting.
- Mange høyskoleprofessorer blir demotiverte på grunn manglende interesse for undervisning og større interesse for egen forskning. Hvis motivasjonen ikke er der, er konsekvensene tydelige.
For å oppsummere, har dårlige lærere en generell mangel på engasjement overfor elevene og mange svakheter når det kommer til kunnskap.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Alcívar M, V., Cornejo A, N., & Izquierdo J, G. (2017). Docentes y estudiantes, la brecha generacional digital. Espirales Revista Multidisciplinaria de investigación, 1(7). Recuperado de: https://revistaespirales.com/index.php/es/article/view/228
- Bernal A., & Ibarrola S. (2015). Liderazgo del profesor: objetivo básico de la gestión educativa. Revista Iberoamericana de educación, 67, 55-70. Recuperado de: https://redined.educacion.gob.es/xmlui/bitstream/handle/11162/176939/v.67%20p%2055-70.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- Edwards D. (1990). El papel del profesor en la construcción social del conocimiento. Revista Investigación en la Escuela, 10, 33-49. Recuperado de: https://idus.us.es/bitstream/handle/11441/59237/El%20papel%20del%20profesor%20en%20la%20construcci%c3%b3n%20social%20del%20conocimiento.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- Feito R. (2004). ¿ En qué puede consistir ser “buen” profesor?”. Cuadernos de pedagogía, 332, 85-89. Recuperado de: http://didac.unizar.es/jlbernal/enlaces/pdf/61Feitobuen%20prof.pdf
- García A. (1992). Características del «buen profesor» universitario según estudiantes y profesores. https://digitum.um.es/digitum/handle/10201/94977
- Martínez J, U. (1988). El buen profesor. Conference: IX Congreso Nacional de Pedagogía. Recuperado de: https://www.researchgate.net/profile/Xavier-Ucar/publication/236590614_El_buen_profesor/links/0046351821aec49c4e000000/El-buen-profesor.pdf
- Martínez A, C. (2010). ¿ Cómo es el buen profesor universitario según el alumnado? Revista española de pedagogía, 223-242. Recuperado de: https://www.jstor.org/stable/23766298
- Mellado V. (2017). Las emociones en la formación del profesorado. Revista de investigación y experiencias didácticas, 32(3),11-36. Recuperado de: https://redined.educacion.gob.es/xmlui/handle/11162/164110
- Oliveira D, A., Gonçalves G, B., & Melo S, D. (2004). Cambios en la organización del trabajo docente. Consecuencias para los profesores. Revista Mexicana de Investigación Educativa, 9(20), 183-197. Recuperado de: https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=930035