6 tips for å sette grenser for tenåringer
Du tror kanskje at ordene “grenser” og “ungdom” ikke går hånd i hånd, og du kan forestille deg at du er involvert i en konstant kamp med barnet ditt. Ungdomstiden er imidlertid ikke alt de sier, og det er heller ikke en umulig oppgave å sette grenser for tenåringer.
Hensikten med å sette grenser for ungdom er ikke straff eller konflikt, men det motsatte. Det handler om å kunne vise til at handlinger har konsekvenser, rett og slett fordi vi lever sammen med andre mennesker som også har rettigheter. Så grenser bør være orientert mot verdier, mot det som bidrar, og ikke mot det som hindrer.
Dette stadiet er en tid preget av visse konflikter som er å forvente og typiske for denne alderen, da det er visse utfordringer som unge mennesker møter, men mye av hvordan de utvikler seg har å gjøre med grensene som allerede er lært siden barndommen. Derfor er det beste å sette regler rolig, uten å miste hodet, og fra en tidlig alder. Dette vil ikke bare unngå mange konflikter, men vil også tillate deg å etablere et godt grunnlag for tillit. La oss ta en titt på noen tips.
Du kan være interessert i: Å holde seg positiv når barnet tester grenser
6 nøkler for å sette grenser for tenåringer
Sette grenser, siden når? Siden alltid. Grenser bør settes i tidlig alder av mange grunner. En av dem har å gjøre med hjerneforbindelsene som styrkes eller svekkes hver gang en atferd gjentas eller unngås. Å sette grenser er sunt fordi vi lærer ungdommer å respektere andres rettigheter og å respektere sine egne.
Noen anbefalinger for å sette grenser for tenåringer er som følger:
1. Sett grenser i tide
Når muligheten byr seg, sett en grense. Ikke vent til situasjonen avkjøles, for da er det vanskelig å forstå meningen. Dette betyr ikke at det er greit å handle ut fra dårlig oppførsel eller sinne, men refererer til tidspunktet der vi indikerer hva som er rett eller galt med en gitt handling.
2. Vær konsekvent
Du kan ikke lage regler som deretter brytes eller endres neste dag. Det er visse handlinger som ikke er omsettelige og alltid bør håndheves. Når regler er laget og det er lov å bryte dem, sender vi blandede beskjeder. På samme måte, som voksne, må vi være de første til å respektere disse reglene.
3. Forklar at reglene har en mening
Regler blir ikke laget av et innfall (eller i det minste burde de ikke bli det). Reglene vi setter skal legge til rette for sameksistens, unngå fare og bidra til å gjøre oss til bedre mennesker. Det vil si at det handler om å gjøre verdiene som ligger bak ønsket eller uønsket atferd eksplisitt.
4. Gjør det trygt
Når du setter grenser, er det viktig å gjøre det bestemt, kommunisere tilliten til at vi vet hva vi gjør, og at det har en god hensikt, men husk at fasthet ikke betyr vold, roping eller ydmykelse. Denne typen handlinger er langt fra å fremme positiv og selvsikker læring.
5. Gi enkle instruksjoner og unngå doble beskjeder
Når vi setter grenser, må vi være tydelige på hva barna våre skal gjøre og hva vi forventer av dem. Et annet poeng å ta hensyn til er at begge foreldrene bør være enige om hva som er viktig for ungdommens utdanning og at det ikke skal være motsetninger.
6. Gjør om negative fraser til positive
Hjernen forstår bedre når vi forteller den veien den skal følge, i stedet for å fortelle den hvilken vei den skal unngå. Av denne grunn er det best å uttrykke oss gjennom bekreftelser. Vi kan for eksempel si «jeg foretrekker at du gjør sånn og sånn» i stedet for «ikke gjør dette».
Hva får vi ved å sette grenser for tenåringer?
Når vi setter grenser, lærer unge mennesker å respektere andre, selvregulere og stoppe negativ atferd tidlig. På denne måten unngår vi atferdsproblemer i fremtiden. Det å sette regler gir dem også ressurser til å løse situasjoner på best mulig måte.
Du kan være interessert i: Hvordan sette grenser ved å bruke positiv disiplin
Lær å håndtere dine egne følelser
Det er en viss frykt, som er logisk og kan forventes hos foreldre, når det gjelder å sette grenser for tenåringer. Hva er den beste måten å gjøre det på? Når er det nok, og når har vi gått for langt? For å oppdra med respekt, trenger vi også et øyeblikks refleksjon og å lære å gjenkjenne og håndtere våre egne følelser.
Vi lever med våre egne hverdagsproblemer, og det kan virke veldig alvorlig å komme hjem og motta en lapp fra barnets skole, men hvis du tenker på det med et kaldere hode og snakker med den unge personen din, kan du kanskje forstå årsaken til oppførselen deres og legge grunnlaget slik at det ikke skjer igjen. I ungdomsårene verdsetter ungdom kommunikasjon og genuin interesse for å forstå hva som skjer med dem.
I tillegg er det også viktig å klargjøre hvilke forventninger vi har til barnet vårt. Mange ganger reagerer vi mot dem på grunn av en idé skapt om dem som har lite med virkeligheten å gjøre.
Til slutt vil det å være ærlig om disse forventningene være et godt utgangspunkt for å forstå hva som ligger bak handlingene våre og hva vi må forbedre. Til syvende og sist er det å oppdra barn også en oppdagelse av egne grenser.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bilbao, Alvaro (2015) El cerebro del niño explicado a los padres. Plataforma Actual.
- Goleman, Daniel. El cerebro y la inteligencia emocional: nuevos descubrimientos. B de Books, 2015.
- Seitun, Maritchu (2013), Capacitación emocional para la familia, Grijalbo.
- Gaete, Verónica. (2015). Desarrollo psicosocial del adolescente. Revista chilena de pediatría, 86(6), 436-443. https://dx.doi.org/10.1016/j.rchipe.2015.07.005
