Fordelene med å spille teater for barn
Mange foreldre bestemmer seg for å involvere barna sine i forskjellige fritidsaktiviteter. Noen ser etter å utvikle evner, vekke nysgjerrigheter eller forbedre barnas helse gjennom fysisk trening. Blant det brede spekteret av tilgjengelige alternativer finnes det teaterkunst, som barneteater og å ta kurs i å spille teater.
På disse kursene utvikler de små fantasi og kroppsspråk gjennom lek. I utgangspunktet er øvelsene liknende de som barn finner opp på egenhånd mens de leker. I dette tilfellet blir de imidlertid guidet og ledet av profesjonelle.
Disse typene kurs gir barna maksimale fordeler, alt i sammenheng med moro og lek.
Hva innebærer barneteaterkurs?
Barns lek er ideelle instrumenter for å utforske forskjellige evner som har med kropp og uttrykk å gjøre – stemmer, holdninger og andre evner. For eksempel sjonglering eller dans. Barn initierer lek ved å etterligne det de ser eller oppfatter i omgivelsene.
Å spille teater følger i store trekk den samme logikken. Kursene stimulerer kreativitet så vel som en rekke sosiale og kognitive evner hos barn.
“Barns lek er ideelle instrumenter for å utforske forskjellige kroppslige uttrykk – stemmer, holdninger og evner.”
Generelt sett utforsker øvelsene disse kursene har en tendens til å gjennomføre et barns evne til å påta seg forskjellige roller eller oppføre seg som forskjellige karakterer. De involverer også aktiviteter som har å gjøre med muntlig og kroppslig uttrykk, mimring og bevegelse.
Barna må også forestille seg hvordan karakterene deres ville reagere på visse situasjoner, enten det er ekte eller fantasi.
Fordelene med å spille teater
“Takket være barneteater er barn i stand til å overvinne hemningene sine. De viser seg for verden som de er, noe som gjør at de kan få bedre selvfølelse og selvsikkerhet.”
- Å engasjere seg i teaterkunsten hjelper barn å utvikle sitt verbale uttrykk. Dette hjelper dem til å kommunisere bedre og forbedrer også ordforråd, diksjon, flyt, klarhet osv.
- Disse aktivitetene forbedrer også kroppslige uttrykk. Ikke-verbal kommunikasjon er en viktig del av kommunikasjonen. Dette refererer til kroppsspråk – meldingene vi sender gjennom gester og bevegelser. Ved å studere teaterkunst blir barna bevisste på kroppene sine og hva de kan overføre gjennom dem.
- Barneteater fremmer kameraderi og hjelper barn å overvinne sjenanse. De relaterte aktivitetene krever ofte teamarbeid med jevnaldrende. Barn lærer å sosialisere seg, så vel som viktigheten av respekt og samarbeid med andre.
- Dramatiske aktiviteter hjelper barn å forstå og verdsette konsistens i arbeidet. Målene for teaterkunsten er ikke umiddelbare, men de er noe som krever tid og dedikasjon. Noen barn kan oppleve frustrasjon når de ikke ser umiddelbare resultater. Men hvis de holder ut, vil de komme til å se fruktene av innsatsen.
- Barn lærer å få kontakt med følelsene sine – identifisere dem og reflektere over dem. De setter seg i andres sko, det være seg fiktive karakterer eller ekte. Dette hjelper dem å forstå forskjellige måter å se verden på.
- Barna får også perspektiv, selvtillit, trygghet og selvsikkerhet når de forstår hva som skjer med dem.
- Å spille teater stimulerer kreativitet og fantasi, de beste verktøyene et barn kan ha.
- Disse kursene overfører også gode verdier, som likhet, respekt, engasjement, ansvar, samarbeid og å være tolerante.
- All denne læringen skjer gjennom morsomme leker og aktiviteter. Det er veldig viktig at barn liker aktivitetene de gjør.
Betydningen av foreldrenes støtte
Foreldrenes støtte og oppmuntring er alltid grunnleggende. Men når det gjelder å spille teater, blir denne støtten enda viktigere.
Når barn avanserer i teaterkursene sine, vil de utvikle nye og varierte evner. Ofte utvikler de ønsket om å delta i prosjekter som gjenspeiler alt de har lært.
I de fleste tilfeller innebærer dette å opptre på en scene slik at familie og venner kan sette pris på talentet og innsatsen deres. Disse forestillingene krever vanligvis foreldrenes involvering i en eller annen grad.
For eksempel kan foreldre være nødt til å lage kostymer, hjelpe til med å bygge settet eller bidra med andre materielle gjenstander.
Imidlertid er ikke disse materielle elementene det viktigste. Foruten konstant støtte underveis, vil spesielle forestillinger kreve at hele familien gjør en ekstra innsats.
Dette kan bety å hjelpe barna med å kontrollere angsten sin, krysse grenser, ta hånd om detaljer i siste øyeblikk, etc. Men alt dette harde arbeidet vil ha sine fordeler.
Barn vil føle tilfredshet når de ser sin egen fremgang og opplever støtte fra familiemedlemmer. På samme tid vil foreldre glede seg over å se barna sine skinne og glede seg over tiden i rampelyset.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Daste C.; Jenger, Y. y Voluzan, J. (1978). El niño, el teatro y la escuela. Madrid: Villalar.
- Eines, J. y Mantovani, A. (1997). Didáctica de la Dramatización. Barcelona: Gedisa.
- Navarro Solano, M. (2007). Drama, creatividad y aprendizaje vivencial: algunas aportaciones del drama a la educación emocional. Cuestiones pedagógicas, 18, 163-174. https://idus.us.es/xmlui/bitstream/handle/11441/12845/file_1.pdf?sequence=1
- Núñez Cubero, L. y Romero, C. (2004). La educación emocional a través del lenguaje dramático. Addenda a la II Ponencia: Los lenguajes de las Artes. Escenas y Escenarios en Educación, XXII-Site-Sitges Conference.
- Núñez Cubero, L.; Bisquerra Alzina, R.; González Monteagudo, J. y Gutiérrez Moar, M.C.(2006). Emociones y educación: una perspectiva pedagógica. En J.M. Asensio; J. Carrasco García; L. Núñez Cubero y J. Larrosa (Coords.) La vida emocional. Las emociones y la formación de la identidad humana (171-196). Barcelona: Ariel.
- Tejerina, I. (1994). Dramatización y teatro infantil. Dimensiones psicopedagógicas y expresivas. Madrid: Siglo XXI.
- Vieites, M. F. (2017). La Pedagogía Teatral como Ciencia de la Educación Teatral. (UVIGO). Universidad de Vigo. Pontevedra. España. Revista Educaçao & Realidade, Porto Alegre 42 (4): 1421-1544. Recuperado de http://www.scielo.br/pdf/edreal/v42n4/2175-6236-edreal-62918.pdf
- Laferriere, G. (1999). 11 La pedagogía teatral, una herramienta para educar. Educación social, 1, 55. Recuperado de https://core.ac.uk/download/pdf/39108274.pdf