Bedre leseforståelse med sju gode strategier
Bedre leseforståelse hos barn er grunnleggende for deres akademiske utvikling. Når barn ikke forstår det de leser, kan det å utføre denne viktige aktiviteten gjøre at de føler seg frustrerte.
Med dette mener vi evnen til å lese en setning eller en tekst, forstå ordene og den samlede meningen.
“Selv om barn har en tilnærming til lese- og skriveferdigheter på førskolen, lærer de det ordentlig i løpet av det første skoleåret. Hver elev vil mer eller mindre ha utviklet evner, rytmer og behov. Undervisningen må derfor svare til hver enkelt av dem.”
Hvis du lurer på hvorfor barnet ditt gjør det dårlig på skolen eller har problemer med noen fag, er det viktig å sjekke hvordan hans eller hennes leseferdighet er. Heldigvis, kan den utvikles og bli bedre hjemme og med hjelp av en lærer.
Med de rette strategiene kan du lære å anlegge grunnbegreper og navigere gjennom lesenivåer. For eksempel kan du hjelpe barnet med å lære bokstavelig lesing, lesing hvor barnet trekker konklusjoner basert på det de allerede vet, og kritisk lesing.
Hvordan barn kan få bedre leseforståelse
1. Etablere forbindelser og relasjoner
Når du leser med barnet ditt kan du lære det hvordan begrepene er knyttet til hans eller hennes virkelige liv. Ett av de beste triksene for å huske hva du har lest og gi det verdi, er å se at det faktisk har en anvendelse.
Først og fremst, be barnet om å identifisere disse forholdene muntlig. Deretter kan det gjøre det i stillhet og på en mer spontan og selvstendig måte.
2. Still spørsmål for å forstå teksten og dermed få bedre leseforståelse
Hvis du stiller barnet spørsmål om informasjonen i teksten, lærer du det å se etter ledetråder. Motiver det til en dialog om teksten og til å velge informasjonen som er relevant for barnet.
Ett av kjennetegnene på en god leser er evnen til å stille spørsmål og å finne svarene. De kan bruke en tekst eller også andre kilder.
3. Hjelp til å danne mentale bilder som forenkler leseforståelsen
En tekst er ikke bare et papir fylt med bokstaver, det er et univers hvor man oppdager og utforsker. Få barna til å forestille seg og gjenskape historier ved å bruke fantasien, så de husker dem bedre.
En god kilde til dette er ved å be barna om å tegne sammenhengen og begrepene sånn de ser dem. De leser ikke bare igjennom øynene, men de husker med alle de fem sansene.
4. Kom med noen teorier om det du har lest for å få bedre leseforståelse
Den bokstavelige nivået av teksten er den informasjonen du finner på siden. Den kan utforskes gjennom presise spørsmål og svar. Men det finnes også et annet forståelsesnivå som oppfordrer barnet til å tenke over konsekvensene av en situasjon, eller årsaken til et problem. Spør barnet hva de tror vil skje videre i boka de leser.
5. Finn hovedkategoriene og elementene
Det er viktig for barn å kunne identifisere hovedideene i det de leser. Det er handling og karakterer som påvirker utviklingen i handlingen.
I den forstand er det bra å gi dem forskjellige sjangere. I tillegg til faglitteratur, gi dem skjønnlitteratur og eventyr. Da kan de lære å kjenne igjen strukturelle kjennetegn, som titler, fete bokstaver, kursiv, bilder og innholdsfortegnelser.
Andre tips for at barna skal få bedre leseforståelse
6. Gjenta deler du ikke forstår, det vil gi bedre leseforståelse
Du forstår kanskje ikke alt første gang du leser det. Ofte må du lese den samme teksten flere ganger for å forstå den helt.
I tillegg vil du få med deg flere detaljer, som hjelper deg å forstå teksten.
Noen ganger er det bedre å gjøre dette stille eller inni seg, andre ganger er det bedre å gjøre det høyt.
7. Se etter ukjente ord
Det er ikke mulig å helt forstå det du leser hvis det er mange ord du ikke vet hva betyr. I tillegg kan det å søke på ordforklaringer og finne ledetråder i sammenhengen, hjelpe barnet med å øke ordforrådet sitt. Engasjerte lesere har også evnen til å leke med forklaringer når de skriver selv.
Til slutt, som du kan se etter å ha lest denne artikkelen, vil strategier for å gi barna bedre leseforståelse styrke deres ferdigheter både kognitivt og i kommunikasjon. Du kan rett og slett hjelpe barna hjemme med å lykkes bedre på skolen. I tillegg kan de også lære å bli kritiske lesere.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Córdoba Rey, E. M., Cadavid Ruíz, N., & Quijano Martínez, M. C. (2015). Hábitos y expectativas lectoras de padres de niños con dificultad lectora. CES Psicología, 8(2), 31-46. http://www.scielo.org.co/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S2011-30802015000200003
- Cova, Y. (2004). La práctica de la lectura en voz alta en el hogar y en la escuela a favor de niños y niñas. Sapiens. Revista Universitaria de Investigación, 5(2), 53-66. https://www.redalyc.org/pdf/410/41050205.pdf
- Díaz, J. Q., & Domingo, B. G. (2008). Aproximación didáctica al tratamiento que recibe la lectura en el aula de Infantil y Primaria. In Educación, ciudadanía y convivencia. Diversidad y sentido social de la educación: comunicaciones del XIV Congreso Nacional y III Iberoamericano de Pedagogía (pp. 1095-1104). Sociedad Española de Pedagogía.
- Fonseca, L., Migliardo, G., Simian, M., Olmos, R., & León, J. A. (2019). Estrategias para mejorar la comprensión lectora: impacto de un programa de intervención en español. Educational Psychology, 25(2), 91-99. https://journals.copmadrid.org/psed/art/psed2019a1
- Monroy Romero, J. A., & Gómez López, B. E. (2009). Comprensión lectora. Revista Mexicana de Orientación Educativa, 6(16), 37-42. http://pepsic.bvsalud.org/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1665-75272009000100008
- Palomino, J. G. (2011). Comprensión lectora y rendimiento escolar: una ruta para mejorar la comunicación. COMUNI@ CCIÓN: Revista de Investigación en Comunicación y Desarrollo, 2(2), 27-36. https://www.redalyc.org/pdf/4498/449845038003.pdf
- Raynaudo, G. M. (2020). Educar en el mundo digital: Un estudio empírico con niños preescolares. https://ri.conicet.gov.ar/handle/11336/155689
- Sanz, M., & León, J. A. (2010). Estimular la comprensión lectora. Padres y Maestros/Journal of Parents and Teachers, (333), 25-29.
- Serrano-Puche, J. (2014). Hacia una “comunicación slow”: el hábito de la desconexión digital periódica como elemento de alfabetización mediática. Trípodos, (34), 201-214. http://www.tripodos.com/index.php/Facultat_Comunicacio_Blanquerna/article/view/172