5 formler for å utvikle sosial kompetanse hos barn
Fortsett å lese for å lære 5 formler for å hjelpe barnet ditt med å utvikle en sosial kompetanse og forholde seg til verden rundt dem.
Sosial kompetanse er en kombinasjon av atferd som gjør at vi kan gjøre det bra i vårt miljø, samhandle med andre effektivt og hensiktsmessig.
Denne kompetansen er viktig fordi det bringer oss nærmere andre. Vi er sosiale vesener, og det er derfor kontakten med andre mennesker hjelper oss til å føle at vi er en del av gruppen. Det er en vesentlig del av utviklingen enhver av oss går gjennom.
I skolesystemet fokuseres det på personlig utvikling for å unngå problemer som skyldes isolasjon, forstyrrende oppførsel eller forstyrrelser basert på mangel på eller dårlig tilpassede sosiale ferdigheter.
Typer av sosial kompetanse
Vi kan kategorisere sosial kompetanse basert på ressursene en person trenger for å lære dem. Det finnes med andre ord grunnleggende og komplekse sosiale ferdigheter.
Det førstnevnte er de som krever færre ressurser, og som et resultat er det lettere å lære seg. Disse brukes som grunnlaget for sistnevnte.
Det finnes mange, men vi skal gruppere dem i 3 store kategorier:
- Tillit. Dette inkluderer selvtillit og selvkontroll. Det er viktig fordi det vil hjelpe barna til å tro på sine egne evner, samt kontrollere seg følelsesmessig og atferdsmessig.
- Kommunikasjon. Dette inkluderer selvsikkerhet og selvhevdelse, som evnen til å forsvare sin egen mening effektivt og uten aggresjon; samtale, som refererer til å lytte og svare; og overtalelse, som beskriver en evne til å snakke på en måte som påvirker andre.
- Samhold. Denne siste inkluderer empati, forståelse og styring av egne og andres følelser. Det innebærer også nærvær, som refererer til måten vi får andre til å føle seg.
Innenfor hver kategori og for hver type er det mange eksempler på sosiale ferdigheter.
“Vennskapsregelen betyr at det skal være felles sympati mellom begge mennesker, hver forsyner det som den andre mangler og prøver å dra nytte av den andre, og bruker alltid vennlige og oppriktige ord.”
Formlene for å øke barnets sosial kompetanse
Hvordan hjelper du barnet ditt å utvikle sine egne sosiale ferdigheter? Følg disse fem formlene:
- Lær dem følelser. Hjelp barnet ditt å gi navn til følelser. La dem se dine følelser og gjør det lettere for dem å gjenkjenne sine egne. Evnen til å gjenkjenne, forstå og styre følelser vil hjelpe barnet ditt til å oppnå en følelse av empati, og lære måter å hjelpe andre ved å forstå sine egne.
- Legg til rette for sosiale interaksjoner. Barn trenger sosiale miljøer som vil hjelpe dem til å begynne å samhandle med andre. Legg til rette for at de føler seg trygge i miljøet de er i, slik at de tør å være med i sosiale situasjoner.
- Anerkjenne prestasjoner. Å føle din støtte og stolthet vil få barnet til å tro på seg selv. Når de gjør noe du ikke godtar, fortell dem på en måte som kommuniserer at det er handlingen du kritiserer, ikke barnet.
- Søk etter kooperative situasjoner. Oppmuntr barnet ditt til å delta i gruppeaktiviteter, noe som vil hjelpe dem til å føle seg integrert, og å finne måter å løse problemer på som krever bidrag fra alle.
- Fremme uavhengighet. Autonomi er en ferdighet som barnet ditt vil lære seg etter hvert, takket være deg. Han eller hun vil føle at det er aktiviteter som kan og skal utføres alene. Dette vil bidra til å fremme selvtillit.
Hva bør unngås?
Ikke bli overveldet om barnet ditt er på riktig vei eller ikke. De vil prøve å interagere med sine omgivelser, uten at du må pushe dem til det. Derfor må du bare legge til rette for disse interaksjonene, og hjelpe når de ikke vet hva de skal gjøre.
Du trenger ikke å være overbeskyttende. Livet er fullt av konflikter, tøffe problemer og kompliserte følelser, og disse tingene må konfronteres. Sett et navn på hva de kan føle og oppleve, og hjelp til å finne mulige løsninger.
Respekter barnet ditt. Ditt barn fortjener å bli elsket for hvem de er. Det er nøkkelen til å verdsette og respektere dem.
Alle barn lærer i sitt eget tempo, ikke bli stresset dersom ditt barn ikke har «kommet så langt» som de andre barna. Prøv å legge til rette for at barnet ditt kan henge med. Veiled de i situasjoner de synes er vanskelige, og snakk med personalet i barnehagen/på skolen dersom du er bekymret, kanskje de deler følelsen med deg og da kan dere sammen finne tiltak, eller så kan de berolige deg med at alt er i orden.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Lacunza, A. B., & de González, N. C. (2011). Las habilidades sociales en niños y adolescentes. Su importancia en la prevención de trastornos psicopatológicos. Fundamentos en humanidades, 12(23), 159-182.
- Monjas, M. I. (2000) Programa de Enseñanza de Habilidades de Interacción Social (PEHIS) para niños y niñas en edad escolar Madrid: Ciencias de la Educación Preescolar y Es- pecial CEPE
- Rogoff, B. (1993). Aprendices del pensamiento. El desarrollo cognitivo en el contexto social.Barcelona: Paidos
- Valencia, L. I., & López, G. C. H. (2010). El desempeño en habilidades sociales en niños, de dos y tres años de edad, y su relación con los estilos de interacción parental. Electronic Journal of Research in Educational Psychology, 8(3), 1051-1076. https://www.redalyc.org/pdf/2931/293122000007.pdf
- Vigotsky, L. (1979). El desarrollo de los procesos psicológicos superiores. Barcelona: Grijal- bo