5 emosjonelle sår i barndommen som varer til voksen alder

Har du noen gang lurt på om det finnes emosjonelle sår fra barndommen som varer til voksen alder? Nedenfor deler vi litt informasjon om emnet.

Det er visse omstendigheter og situasjoner som skaper emosjonelle sår i løpet av barndommen. Noen av disse sårene er kraftfulle nok til å vare til voksen alder. Effektene kan variere i alvorlighetsgrad, avhengig av hvert enkelt tilfelle.

De fleste glemmer flertallet av situasjonene de opplevde i løpet av barndommen. For eksempel deres første skoledag eller første gang de syklet.

Imidlertid er det vanskeligere å glemme øyeblikkene da vi led av ydmykelse eller ble offer for en form for urettferdighet. Disse emosjonelle sårene har en tendens til å påvirke en persons psykososiale utvikling betydelig. Og de er i stand til å produsere frykt, mangel på tillit og andre problemer resten av livet.

De kan også hindre etablering av sunne bånd så vel som positiv sosial interaksjon, generelt sett.

De emosjonelle sårene som oppstår i barndommen trenger ikke å være permanente. Heldigvis har mange av dem en løsning og kan leges med hjelp av en terapeut eller psykolog. Støtten fra kjære er også nøkkelen.

5 vanlige emosjonelle sår i løpet av barndommen

Frykt for å bli forlatt

Nesten alle mennesker opplever frykt for å bli forlatt i en viss grad. Ikke bare av deres partnere eller venner, men også av familiemedlemmer, kjæledyr eller til og med de de ikke har et veldig sterkt bånd med.

Mennesker som lider av denne typen avhengighet må også takle frykten for avvisning. Av denne grunn skaper de barrierer for ikke å la andre komme for nær. De frykter at andre kan såre dem på en eller annen måte.

Denne frykten har en tendens til å dukke opp hos individer som har blitt forlatt i løpet av barndommen. Dette kan ha vært tilfeldig eller forsettlig. Det resulterende såret er ikke lett å leges, og det innebærer introspeksjon. En person som lever i frykt for å bli forlatt må begynne en reise for å lære å stole på andre.

Frykt for avvisning

Akkurat som frykten for å bli forlatt er frykten for avvisning et av de dypeste emosjonelle sårene som rammer mennesker. Det innebærer ikke bare avvisning fra andre, men også en persons avvisning av seg selv.

Denne frykten kan være et resultat av forskjellige faktorer, for eksempel avvisning fra foreldre, familie, venner eller søsken. Som et resultat utvikler barnet negative tanker assosiert med avvisning, føler seg uelsket og selvfølelsen tæres på.

Mennesker som lider av denne typen frykt føler ofte at de ikke fortjener kjærlighet og forståelse. Disse følelsene får dem til å isolere seg fra de rundt seg. For å løse problemet, må de begynne å ta beslutninger på egen hånd, uten å bekymre seg for hva andre vil mene.

Frykt for ydmykelse

Sår forårsaket av ydmykelse vises ofte hos mennesker som opplevde kritikk og manglende godkjenning av strenge mødre i løpet av barndommen. Dette gjelder spesielt blant de som ble beskyldt for å være klønete, slemme, umodne, irriterende osv. Dette ødelegger et barns selvfølelse.

Som et resultat utvikler individer en personlighet som er avhengig av hva andre sier. De lager også et beskyttende skjold for å beskytte seg mot trusler som ikke har dukket opp ennå.

For å overvinne denne typen situasjoner er det viktig å jobbe med ens uavhengighet, frihet og selvforståelse. Dette vil tillate mennesker som er redde for ydmykelse å gi slipp på frykten.

Frykt for svik

Frykten for svik er et annet av de vanligste emosjonelle sårene i løpet av barndommen. Generelt dukker det opp blant de barna hvis foreldre forrådte dem ved å ikke følge opp løftene sine.

På den måten skaper foreldre en situasjon som gir mye mistillit, sjalusi og usunne forhold.

Å være offer for svik i barndommen får ofte individer til å utvikle kontrollerende personligheter. Selv om disse menneskene er bevisste på sine feil og problemer, ser de ikke ut til å ha noen intensjon om å endre seg i det hele tatt.

For å oppnå endring, må disse personene jobbe med visse aspekter, for eksempel følgende:

• Tålmodighet.
• Toleranse.
• Meditasjon.
• Å forstå og tolerere feil.
• Lære å delegere ansvar.

Frykt for urettferdighet

Frykten for urettferdighet er ofte et resultat av foreldre som er kalde og autoritative. Denne oppdragelsesstilen preger barnets oppvekst med ytre krav og lite rom for å gjøre feil. Som et resultat føler individer seg ubrukelige og inkompetente.