5 tips for å hjelpe negative og pessimistiske barn
Ikke bare har voksne negative tanker, men barn har det også, og dessuten skader dette dem. Likevel kan vi hjelpe negative og pessimistiske barn til å ha en mer positiv holdning til livet.
Det kommer en tid når barn som har negative tanker oppfatter dem som en realitet. For å forstå dette kan vi gi et eksempel: Det er en liten gutt som spiller fotball, men han er ikke den som scorer flest mål, selv om han scorer fra tid til annen. Han sier imidlertid at han aldri scorer mål. Til slutt tror han at han aldri scorer mål selv om dette ikke er tilfelle.
I denne situasjonen er det ikke en tanke som er basert på virkeligheten, men en negativ og pessimistisk. Hvordan kan vi hjelpe barnet vårt som har disse tilbakevendende tankene? I denne artikkelen vil vi fortelle deg hva du kan gjøre når det gjelder negative og pessimistiske barn.
Lær hvordan du kan hjelpe negative og pessimistiske barn
Det kan være mange forskjellige årsaker til at et barn inntar en pessimistisk og negativ holdning. Ofte blir disse ideene funnet som et resultat av ulike erfaringer som fører til at de generaliserer og tar på seg den pessimistiske tenkningen. Av denne grunn er det viktig at foreldre undersøker hva som kan være årsaken til denne holdningen hos barna deres.
Noen ganger, uansett hvor hardt vi prøver å hjelpe, er det viktig å gå til en spesialist for å få veiledning om hva vi kan gjøre. La oss nå se på noen praktiske ting vi kan sette i verk for å hjelpe negative og pessimistiske barn.
1. Finn ut hvilke negative tanker de har
Hvis vi ønsker å bekjempe de negative tankene, er det første vi må gjøre å identifisere dem. For å gjøre det kan vi bruke noen av disse tegnene for å hjelpe oss:
- De blir veldig fort sinte på seg selv.
- De har vanskeligheter med å tolerere feiltakelser, tap eller skuffelser.
- I møte med enhver hindring de møter, gir de opp.
- De tror at dårlige ting alltid skjer, men ingenting godt skjer.
- De overdriver ubehagelige hendelser.
- De generaliserer ved å si at fordi noe skjedde med dem en gang, vil det alltid skje igjen.
- Barnet ditt klandrer seg selv for ting som har skjedd på grunn av eksterne faktorer.
- De deltar ikke i aktiviteter der de tror de ikke vil gjøre det bra.
2. Lag et skille mellom negative tanker og realistiske tanker
Hvis det er vanskelig for voksne å skille mellom realistiske og negative tanker, tenk hvor vanskelig det er for et barn. F or å forklare de små forskjellen mellom disse to typene, kan vi ty til lek. For å gjøre dette kan vi ta noen av favorittdukkene deres og gjenskape en scene der hovedpersonen har realistiske tanker og en annen der de har negative tanker.
For eksempel har den glade bjørnen og den gretne bjørnen i samme situasjon: De har begge prøvd å samle litt honning,som de har mistet. Imidlertid ser de begge denne situasjonen på forskjellige måter :
- Den glade bjørnen tenker: “Det er greit, jeg prøver igjen, vi har alle våre feil”.
- Den gretne bjørnen sier noe annet: “Jeg kan ikke få til noe riktig, jeg vil ikke lykkes, og jeg får aldri lunsjen min”.
På denne måten viser vi barna hvordan realistisk og negativ tenkning ser ut.
3. Bruk spill
Hvis vi har positive tanker og holdninger, vil våre prestasjoner alltid være bedre enn om de er negative. Hvordan kan vi hjelpe barn til å bli mer positive? For eksempel kan vi bruke følgende spill.
Heldigvis/dessverre
For dette spillet må vi legge 5 vanskelige situasjoner på 5 ark og legge dem i en boks. Hver deltaker vil ta et stykke papir og lese den uheldige situasjonen: “Dessverre var ikke boken jeg ønsket meg lenger i butikken”. Deretter bør den andre personen svare med det heldige perspektivet: “Heldigvis kan jeg kjøpe det på nettet”. Dette gjentas med hver av situasjonene.
På denne måten, når barnet befinner seg i en komplisert situasjon, minner vi dem på denne leken slik at de får se den positive siden.
Gi meg 5 gode ting
Når barnet vårt er i en vanskelig situasjon, må de finne 5 gode ting om det øyeblikket. Voksne kan gjøre dette ved å sette seg selv i disse situasjonene slik at når barna våre virkelig går gjennom en, vil de alltid vite hvordan de skal finne den positive siden.
4. Reality check
Mesteparten av tiden er ikke negative tanker tilpasset virkeligheten. For å endre dette hos barna våre kan vi stille dem disse type spørsmålene:
- Hvor mye sannhet er det i denne tanken?
- Kommer det til å være nyttig for meg å tenke slik?
- I stedet for denne negative tanken, hva annet kan jeg tenke på?
- Hva skal jeg få ut av å tenke på denne måten?
- Hva ville min mor/far (eller en annen referansefigur) sagt hvis de var i denne situasjonen?
Med disse spørsmålene kan barn komme opp med andre måter å tenke på som faktisk kan hjelpe dem og være mer i tråd med virkeligheten.
5. Ta avstand fra negative tanker
Det er viktig for barnet vårt å distansere seg fra de negative tankene, og for å oppnå dette, må vi unngå å fortelle dem at de er et pessimistisk barn. I stedet bør vi fortelle dem at noen ganger går en del av hjernen deres i negativ modus. De kan også gi det alter egoet et navn, for eksempel “Mr. Negativ”, “Miss Katastrofe” eller et annet navn de kan tenke på som til og med kan være morsomt. De kan til og med kalle sine negative tanker «Bruno», med henvisning til Disney/Pixar-filmen Luca. På denne måten eksternaliserer de den tanken.
Dermed vil barnet se tankene sine som en tung, irriterende eller feilinformert stemme. I tillegg kan vi utarbeide forskjellige setninger for å reagere når hjernen går i tung modus:
- Det er ikke du som har ansvaret her
- Du vil ikke få meg til å føle meg dårlig
- Jeg hører ikke på deg
- Silenzio Bruno! (se filmklippet sammen!)
Om negative og pessimistiske barn kan vi si…
Negative og pessimistiske barn har som regel stor evne til å reflektere. I tillegg er det viktig at vi finner årsaken til denne negativiteten og hvordan vi skal håndtere den. All endring tar tid, men det er ikke umulig å få til hvis vi jobber med det. Vi må være tålmodige.
Vi må fokusere på prosessen og ikke på resultatene, jobbe mot en positiv holdning, og alltid huske på at denne negativiteten ikke er et personlighetstrekk, men snarere et forsøk på å tilpasse og beskytte oss selv. Hvis du selv med alle disse tipsene ikke får barnet ditt til å endre disse tankene, vil det være lurt å oppsøke en psykolog for å få hjelp.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Giménez Hernández, M. (2005). Optimismo y pesimismo: variables asociadas en el contexto escolar.
- Shapiro, L. E., & Tiscornia, A. (1997). La inteligencia emocional de los niños. Buenos Aires: Javier Vergara.
- Seligman, M. E. (2014). Niños optimistas. DEBOLS! LLO.